En rapport fra NIBR ved OsloMet viser at innvandrere fra en rekke land har problemer på mange områder som blant annet arbeid, bolig, økonomi, fysiske og psykisk helse.
På oppdrag fra IMDi har forskerne analysert levekårene til innvandrere med bakgrunn fra 12 land og noen av de største innvandrergruppen i Norge.
Funnene i rapporten taler for seg selv:
- Tre ganger så mange innvandrere har økonomiske problemer og dårlige boforhold sammenliknet med resten av befolkningen
- Dobbelt så mange innvandrere har ingen eller svært lav yrkesinntekt i forhold til resten av befolkningen.
- Innvandrerkvinner har mer levekårsproblemer enn menn.
- Innvandrere i byer sliter mer enn innvandrere i distriktene og på mindre tettsteder.
Bekymringsfull utvikling
– Rapporten beskriver en alvorlig og bekymringsfull utvikling. Vår forskning tyder på at i noen grupper så hoper levekårsproblemene seg opp. Det gjelder spesielt innvandrere med liten tilknytning til arbeidslivet og som bor i større byer, sier Kristian Tronstad, en av forskerne bak rapporten.
Innvandrere ser ut til å takle levekårsproblemene bedre enn befolkningen forøvrig.– Kristian Tronstad
– Dette betyr at disse gruppen ikke får ta del i den samme velstandsutviklingen som folk flest, sier han.
Stor variasjon
Det er også stor variasjon mellom ulike innvandrergrupper.
Innvandrere fra Somalia, Irak og Afghanistan sliter mest, mens innvandrere fra Polen, Bosnia og Kosovo klarer seg bedre.
– Levekårsproblemene er størst blant relativt nyankomne innvandrere, og i innvandrergrupper som har store husholdninger og svak tilknytning til arbeidsmarkedet, sier Tronstad.
Problemer med bolig og arbeid
Innvandrere opplever i mye større grad problemer med boligsituasjonen og svak tilknytning til arbeidsmarkedet sammenlignet med befolkningen ellers.
I hele befolkningen er det problemer med helse og med nabolaget som er de hyppigste.
Innvandrere mer tilfredse
Et interessant funn er at innvandrere, som majoritetsbefolkningen, generelt sett rapporterer om gjennomgående høy livskvalitet. Forskerne finner likevel en klar sammenheng mellom opphopning av levekårsproblemer og redusert livskvalitet.
– Alle typer levekårsproblemer reduserer livskvaliteten, men innvandrere som har økonomiske problemer og symptomer på angst og depresjon, rapporterer å ha dårligst livskvalitet.
– Innvandrere ser likevel ut til å takle levekårsproblemene bedre enn befolkningen forøvrig. Somaliere rapporterer om høyest tilfredshet med livet selv om denne gruppen har mest opphopning av levekårsproblemer, sier Tronstad.
Arbeid er nøkkelen
Tronstad påpeker at arbeidstilknytning og deltakelse i utdanning ofte er indikatorer på om integreringen går i riktig retning.
– I denne rapporten har vi et bredere levekårsperspektiv på integrering. Vi ser at tilknytning til arbeidsmarkedet er en viktig faktor for å forstå ekskludering på andre arenaer, sier han.
Levekårsproblemene er minst i distriktene og størst i byene.– Kristian Tronstad
Innvandrere som er uføre eller arbeidsledige, har mye større sjanse for å oppleve levekårsproblemer sammenlignet med dem som er sysselsatt, går det frem av rapporten.
Bedre i distrikts-Norge
I utgangspunktet kunne man tenke seg at innvandrere har større sjanse til å finne arbeid og bli integrert i større byer og tettsteder, hvor det er et mer variert arbeidsmarkedet og hvor mange innvandrere har eksisterende nettverk, forklarer Tronstad.
– Denne rapporten viser imidlertid at levekårsproblemene er minst i distriktene og størst i byene.
– Det tyder på at myndighetenes politikk med spredt bosetting av flyktninger er vellykket. Mange flyktninger og innvandrere som bosetter seg utenfor de største byene, finner arbeid og blir boende, sier Tronstad.
Fakta om rapporten
I rapporten “Accumulation of welfare problems among immigrants in Norway” tar forskerne tar utgangspunkt i SSBs levekårsundersøkelse blant innvandrere 2016.
Analysen omfatter innvandrere over 16 år som selv har innvandret til Norge med bakgrunn fra Afghanistan, Bosnia-Herzegovina, Eritrea, Iran, Irak, Kosovo, Pakistan, Polen, Somalia, Sri Lanka, Tyrkia og Vietnam.
De tolv landgruppene utgjør noen av de største innvandrergruppene i Norge, de er bosatt i hele landet, med ulik botid og innvandringsgrunn.
Denne saken ble opprinnelig publisert på hioa.no 14. august 2018.
