– Vi fant at mild til moderat jodmangel hos mor er assosiert med dårligere utvikling hos barnet, sier Marianne Hope Abel.
Hun disputerte nylig med avhandlingen “Iodine nutrition in pregnancy, maternal thyroid function and child neurodevelopment – Results from the Norwegian Mother and Child Cohort Study.” ved OsloMet.
Marianne Hope Abel har vært en del av ph.d.-programmet i helsevitenskap ved OsloMet. Foto: Sonja Balci.
I studien brukte hun data fra Den norske mor og barn-undersøkelsen (MoBa) for å undersøke sammenhengen mellom mors jodinntak i svangerskapet og hjernens utvikling hos barn.
Adferdsproblemer og skoleferdigheter
Resultatene viser at for lavt jodinntak hos mor er knyttet til forsinket språkutvikling og redusert finmotorikk når barnet er tre år, økte adferdsproblemer ved tre og åtte år og dårligere skoleferdigheter ved åtte år.
– Det er små forskjeller, men det er likevel relevant siden det gjelder så mange, sier Hope Abel.
Jodtilskudd i graviditeten?
Mye tyder dessverre på at det er for sent å begynne med jodtilskudd når man først blir gravid.
– Det er ganske overraskende at vi ikke fant noen positive effekter av å ta jodtilskudd i svangerskapet, sier hun.
Når du først har blitt gravid, kan det være for seint å gjøre noe med det.– Marianne Hope Abel
Faktisk viser studien at det å starte med jodtilskudd i første trimester var knyttet til økt risiko for atferdsproblemer, ADHD-symptomer og ADHD-diagnose.
– Alle unge kvinner som kan bli gravide bør dermed ha god jodstatus. Når du først har blitt gravid, kan det være for seint å gjøre noe med det, sier hun.
Mange får i seg for lite jod
En fersk litteraturgjennomgang viser at store grupper i Norge får i seg for lite jod. Det gjelder spesielt unge kvinner i fertil alder, gravide, ammende, spedbarn som fullammes, eldre, veganere og innvandrere.
Jod inngår i stoffskiftehormoner som er viktig i hjernens utvikling hos foster og barn. Alvorlig jodmangel i fosterlivet påvirker hjernens utvikling negativt, mens det hittil har vært mindre kunnskap om følgene av mild og moderat jodmangel.
Nye tiltak
Norske helsemyndigheter har nylig satt i gang flere tiltak for å øke jodinntaket. De har blant annet blitt mer konkrete i kostholdsrådene, og nå jobber de med en vurdering av om salt skal tilsettes mer jod.
Det er bedre å ha et jevnt inntak av jod gjennom kosten enn å ta jodtilskudd.– Marianne Hope Abel
– Jeg har stor tro på slike tiltak. Beriking av salt for å sikre et minimumsnivå av jod for alle er veldig viktig. Vår forskning tyder også på at det er bedre å ha et jevnt inntak av jod gjennom kosten enn å ta jodtilskudd, sier Hope Abel.
Jodmangel på fremmarsj
Fra 1950-tallet har dyreforet i Norge blitt tilsatt jod. Nordmenn drikker mye melk, så man har trodd at vi får i oss nok jod gjennom kosten.
Men de siste 10 årene har lavt jod-inntak blitt rapportert i noen grupper av befolkningen i Norge, og man ser det samme i flere land i Europa.
Dette viser hvor sårbare vi har gjort oss.– Marianne Hope Abel
– Inntak av melk, yoghurt og hvit fisk har gått ned de siste tiårene i noen befolkningsgrupper. Dette viser hvor sårbare vi har gjort oss, sier Hope Abel.
Få kilder til jod i det norske kostholdet
Jod finnes i få matvarer. Fisk som lever i saltvann er den eneste naturlige gode kilden til jod. Hvit fisk som torsk, hyse, steinbit og sei er ekstra rik på jod og er derfor en god kilde.
Du finner også jod i melk og meieriprodukter, på grunn av at kraftfôret er tilsatt jod, som igjen skilles ut i melken.
I butikken kan man få kjøpt salt tilsatt jod, men nivået av jod er så lavt at det i praksis har forsvinnende liten betydning som jodkilde.
Les mer om jod: Fakta om jod (Folkehelseinstituttet)
Referanse
Abel, M. H. Iodine nutrition in pregnancy, maternal thyroid function and child neurodevelopment – Results from the Norwegian Mother and Child Cohort Study. 2019.
