Kjøleskap og fryseres levetid ned til 1,5 år

Det er gunstig for miljøet at vi bruker hvitevarene våre så lenge som mulig. Økt produktlevetid er bra for miljøet med tanke på energibruk – i materialutvinning, produksjon, frakt og destruksjon på grunn av færre produserte enheter. Lang levetid på produktene vil også føre med seg mindre forurensing i de ulike stadiene, og lavere materialbruk.

På oppdrag for Forbrukerrådet har SIFO-forsker Pål Strandbakken nylig gjentatt en undersøkelse han gjorde i 1998 om levetiden til hvitevarer. Det gjør det mulig å sammenligne levetiden til utvalgte hvitevarer i 1998 og 2017. Spesielt har han sett på kjøleskap og frysere.

Strandbakken fant blant annet at mellom 1998 og 2017 har tiden som norske husholdninger beholder kjøleskapene og fryserne sine, det vi her kaller for levetiden, falt med gjennomsnittlig halvannet år.

Estetiske grunner til kjøleskapsbytte

Den viktigste grunnen til at vi skifter ut kjøleskap og fryser er kvalitetsmessig foreldelse, altså at produktet er i stykker og ikke virker lenger. Strandbakken har imidlertid observert en tendens som ikke er heldig i et miljøperspektiv.

– Det ser ut som om årsaken er at folk nå oftere bytter ut kjøleskap og frysere som ikke er i stykker, sier han.

Undersøkelsen sier ingenting om at den tekniske kvaliteten har gått ned, men at det derimot er den sosiale levetiden til produktet som er redusert.

– For kjøleskap og frysere ser det også ut til at det estetiske spiller en rolle, sier Strandbakken.

Siden kjøleskap og kombinerte løsninger er plassert i et sosialt rom, som kjøkkenet er, er vi opptatt av at det skal ha lav lyd og – til en viss grad i alle fall – passe inn i interiøret. Det gjør at vi kanskje kaster ut kjøleskapet når vi skal pusse opp kjøkkenet, selv om det virker.

Vaskemaskinene får leve

For vaskemaskiner, hvor vi ikke har sammenlignbare tall over tid, ser det imidlertid ut til at teknisk kvalitet er viktigere enn for kuldemøblene. Det samme ser vi for oppvaskmaskiner.

Folk kvitter seg med sin gamle vaskemaskin fordi den er i stykker eller ikke virker lengre. Dette oppgis 20 prosent oftere for vaskemaskiner enn for kuldemøbler.

Forbrukerne er også mer tilbøyelige til å reklamere på og til å få reparert vaskemaskiner og oppvaskmaskiner.

– Det kan indikere at dette er produkter som i større grad blir sett på som funksjoner, og i mindre grad som estetiske objekter, sier Strandbakken.

Hva skal til for at vi reparerer hvitevarene våre?

Så hva skal til for at vi tar oss bryet med å levere inn hvitevarene våre til reparasjon? Pål Strandbakken tror dette er noen av faktorene:

Referanse

Pål Strandbakken og Randi Lavik:  Har hvitevarenes levetid endret seg fra 1998-2017? SIFO Oppdragsrapport nr. 2-2018

Denne saken ble opprinnelig publisert på Hioa.no 20.02.2018

Publisert: 25.10.18
Sist oppdatert: 28.11.18
Tekst: Kjersti Lassen
Foto: Andrey Popov/Mostphotos
Illustrasjonsbilde
Oppvekst, skole og utdanning

– Mange norske skoler er ikke klare for seksåringene

Det er for mye stillesitting og for lite variasjon for førsteklassingene i skolen, mener forskere.

Arbeidsliv, samfunn og velferd

– Barnevernet må lytte til Facebook-protester

OsloMet-forsker Edda Stang har forsket på Facebook-gruppene og mener de kan ha viktige innspill til barnevernspolitikken.

Notater om matlaging i perm og en penn som ligger oppå et av arkene
Helse og sosialt arbeid

Unge kvinner får i seg for lite jod

Hver tredje unge kvinne har kritisk lave jodnivåer.

Folk som sitter ved flere langbord og spiser salat
Forbruk, klima og miljø

Svenskene er ute til lunsj, mens nordmenn sverger til matpakka

Matvanene i Norge har endret seg overraskende lite de siste 15 årene.

Folk på fortau i by.
Forbruk, klima og miljø

Slik påvirker ferien jobblivet

Ferie styrker arbeidsgleden, men det varer ikke lenge.

Tavle med noter
Oppvekst, skole og utdanning

Slik kan lærere gjøre undervisningen spennende

De beste tipsene for å vekke engasjement hos elevene.