– 225 flere flyktninger er i jobb fordi kommunen de er bosatt i deltok i KS-nettverket «Flyktninger i jobb», sier Trine Myrvold, forsker ved By- og regionforskningsinstituttet NIBR på OsloMet.
Hun er ansvarlig for evalueringen av KS-nettverket, hvor 42 kommuner har delt erfaringer om hvordan de jobber for å få flyktninger i arbeid. Forskerne har fulgt arbeidet til kommunene i ett og et halvt år. Samtidig har de fulgt mer enn 50.000 nye, voksne flyktninger bosatt i Norge siden mars 2022 og deres vei inn på arbeidsmarkedet.
Nettverksmodellen mener vi også er overførbar til andre situasjoner. Særlig distriktskommuner med små fagmiljøer har mye å hente på denne typen samarbeid.– Trine Myrvold
Tydelig resultat
Så klare sammenhenger er det ikke ofte forskerne ser. Men resultatet av nettverket er tydelig.
– Det er nettverket som virker. Kommunene som deltok fikk flere flyktninger i jobb, sammenlignet med dem som ikke deltok, sier Myrvold.
Kommunegruppene har bestått av folk fra flyktningtjenesten, Nav og kommunalt HR, som har samarbeidet tett gjennom nettverksperioden. En viktig del av nettverket har vært inspirasjonssamlingene, der kommunene har delt erfaringer fra konkrete integrerings- og kvalifiseringstiltak med hverandre. Det har særlig gitt effekt i små distriktskommuner.
– Små kommuner med begrensede fagmiljøer har særlig mye å hente på å samarbeide med andre kommuner, sier Myrvold.
Kommunene er selv flaskehalsen
Nettverket startet sommeren 2024, men det var først fra nyttår et halvt år senere at sysselsettingstallene for deltakerkommunene begynte å skille seg fra resten av landet.
– Det er ikke så overraskende. Bransjekurs, praksisplasser og nye samarbeidsstrukturer tar tid å etablere, sier Myrvold.
Deltakerne er gjennomgående fornøyde med opplegget. De trekker frem bedre samarbeid mellom flyktningtjenesten, Nav og kommunal HR, nye ideer til tiltak og et nettverk av kontakter i andre kommuner som blant de viktigste gevinstene.
– Men mange peker også på hindringer i egen kommune. For lite tid, manglende støtte fra ledelsen og vanskeligheter med å samle alle relevante aktører, er gjengangere, sier Myrvold.
Tre anbefalinger til kommuner
I tillegg til å evaluere hvordan nettverket har fungert, kommer forskerne også med noen anbefalinger for videre samarbeid.
– KS har lagt godt til rette. Men kommunene må forstå at nettverksdeltakelse krever aktiv innsats. De må sikre at ledelsen forplikter seg til arbeidet, og organisere sin interne gruppe med tydelig rolle- og ansvarsfordeling, sier Myrvold.
Hun mener KS' nettverksmodell er et velfungerende virkemiddel i situasjoner der kommuner raskt møter nye og krevende oppgaver.
– Nettverksmodellen mener vi også er overførbar til andre situasjoner. Særlig distriktskommuner med små fagmiljøer har mye å hente på denne typen samarbeid, sier Myrvold.
Om rapporten
- 42 kommuner har deltatt i KS' utviklingsnettverk «Flyktninger i jobb».
- Flyktninger bosatt i disse kommunene hadde nesten tre prosentpoeng høyere sannsynlighet for å være i arbeid enn flyktninger i andre norske kommuner. Det tilsvarer 225 flyktninger.
- Sysselsettingsgapet mellom nettverkskommunene og øvrige kommuner holdt seg gjennom høsten 2025 og inn i 2026.
- Effekten var størst i distriktene. I de minst sentrale kommunene var forskjellen over fem prosentpoeng.
- Rapporten er skrevet av Trine Myrvold, Kristian Rose Tronstad, Kristian Tvedt og Mathilde Uttersrud Hjelle ved NIBR, på oppdrag fra KS, IMDi og Arbeids- og velferdsdirektoratet og du finner den her (nva.sikt.no).
