Nav-ansatte bekymret for fremtiden til ukrainske flyktninger

Om lag 83.000 ukrainske flyktninger har i dag midlertidig beskyttelse i Norge. De utgjør 1,5 prosent av Norges befolkning.

Halvparten av dem sier de ikke har tenkt å returnere til Ukraina om det blir fred, og mange håper at de ved å få en jobb, kan få bli i Norge på arbeidstillatelse når den midlertidige beskyttelsen løper ut. 
Flertallet, om lag 60 prosent, er imidlertid ikke i arbeid.

– Denne gruppen trenger hjelp fra Nav. Men mange Nav-ansatte er bekymret for om de har ressurser til å hjelpe, sier Trine Myrvold, forsker ved By- og regionforskningsinstituttet NIBR på OsloMet.

Hun er ansvarlig for en fersk rapport som kartlegger hvordan Nav-kontorer over hele landet jobber med arbeidsintegrering av ukrainske flyktninger (nva.sikt.no).

Undersøkelsen er basert på svar fra ansatte ved 128 Nav-kontor og avdekker betydelige forskjeller mellom de oppgavene Nav forventes å løse og ressursene Nav-kontorene har til rådighet.

Hele 76 prosent av Nav-lederne som deltok i undersøkelsen, mener den statlige delen av Nav ikke har styrket bemanningen for å håndtere de ukrainske flyktningene. Et stort flertall mener også at tiltaksbudsjettet for å få flyktningene ut i jobb er for lite.

– Det er slående hvor tydelige de Nav-ansatte er på det punktet. Det er nærmest full enighet om at staten ikke har fulgt opp med ressurser til Nav, og at kommunene har måttet tre inn og dekke opp, sier Myrvold.

Nav – to deler, men bare én som løfter?

I år er det 20 år siden Nav ble opprettet. Etaten er en offentlig hybrid, og består av en statlig del og en kommunal del. Begge deler er representert på alle lokale Nav-kontor.

Kort sagt skal den statlige delen sørge for ytelser som alle i Norge har rett på når vilkårene er oppfylt, som foreldrepenger, dagpenger, sykepenger, arbeidsavklaringspenger (AAP), uføretrygd, pensjon – eller hjelp til å komme i jobb.

Den kommunale delen har ansvar for alle tjenester som er behovsprøvd, som sosialhjelp, hjelp hvis du ikke har et sted å bo – og kvalifiseringsprogram for personer som trenger tett oppfølging.

– Etter at de er ferdig med introduksjonsprogrammet, vil mange ukrainske flyktninger trenge hjelp både fra kommunal og statlig del av Nav, både tiltak for å komme seg i jobb og sosialhjelp, sier Myrvold.

Det er kommunene som mottar integreringstilskudd for flyktninger. Integreringstilskuddet skal dekke de utgiftene kommunen har til arbeid med flyktningene de fem første årene de er bosatt i kommunen.

Mange steder benyttes deler av integreringstilskuddet til å hjelpe flyktninger inn i arbeid. Flere Nav-ansatte beskriver i undersøkelsen at kommunalt ansatte i praksis utfører oppgaver som egentlig er et statlig ansvar.

– Mange mener den kommunale delen av Nav bidrar til å dekke opp for ressursmangel i den statlige delen, sier Myrvold.

Usikkerhet om fremtiden

Et gjennomgående tema i undersøkelsen er hva som vil skje når bosettingen avtar og integreringstilskuddene til kommunene dermed reduseres.

– Kapasiteten i Nav til å følge opp ukrainske flyktninger er i dag i stor grad finansiert av kommunale midler som er knyttet til bosetting. Når disse midlene faller bort, er det uklart hvordan oppfølgingen skal videreføres, sier Myrvold.

En av de Nav-ansatte som deltok i undersøkelsen, formulerer det slik:

«Situasjonen fremover, hvis det blir lav bosetting videre, vil se helt annerledes ut, da mange kommunale ressurser forsvinner. Da står Nav foran en enorm utfordring, i og med at ingen statlige midler brukes for oppfølging av ukrainere i Nav.»

Går ut over andre brukere

Undersøkelsen viser at den økte arbeidsmengden knyttet til ukrainske flyktninger også påvirker andre Nav-brukere. Over halvparten av respondentene mener at andre grupper med oppfølgingsbehov blir nedprioritert som følge av situasjonen. Voksne på arbeidsavklaringspenger og brukere med særlig tilpassede behov nevnes som eksempler.

– Det er et reelt dilemma som Nav-ansatte håndterer i hverdagen. Ressursene strekker ikke til for alle som har behov for oppfølging, sier Myrvold.

Kommunen som arbeidsgiver

Rapporten peker også på at det er krevende å få kommunene selv til å ansette flyktningene de har bosatt. Selv om mange kommuner melder om behov for arbeidskraft, særlig innen helse, omsorg og barnehage, er samarbeidet med kommunen som arbeidsgiver blant det Nav-ansatte er minst fornøyd med.

– Det er en utfordring at kommunene på den ene siden har behov for arbeidskraft, men på den andre siden ikke i tilstrekkelig grad benytter seg av den kompetansen flyktningene faktisk har, sier Myrvold.

Stram kommuneøkonomi, kvalifikasjonsprinsippet og formelle språkkrav oppgis som de viktigste hindringene.

Flere Nav-ansatte forteller at praksis i kommunale tjenester sjelden fører til fast ansettelse, og at de derfor er blitt mer tilbakeholdne med å benytte kommunen som praksisarena.

Norskopplæring eller raskt i jobb

Rapporten beskriver også et vedvarende dilemma i det daglige arbeidet: hvorvidt man skal prioritere å få flyktningene raskt ut i arbeid, eller sikre at de først får tilstrekkelige norskkunnskaper. De Nav-ansatte vurderer begge hensyn som omtrent like viktige.

– Dette spennet gjenspeiler en reell utfordring i integreringspolitikken. Et kortvarig introduksjonsprogram gir ikke alltid rom for begge deler, og det krever tett samarbeid mellom tjenestene å finne gode løsninger for den enkelte, sier Myrvold.