65 prosent av ukrainere i Norge rapporterer at de opplever mentale helseutfordringer.
– En svært stor andel av de ukrainske flyktningene i Norge sliter med psykiske plager. Andelen er betydelig høyere blant flyktningene enn gjennomsnittet i den norske befolkning, sier Vilde Hernes, seniorforsker ved By- og regionforskningsinstituttet NIBR på OsloMet.
Studien er en del av den fjerde, årlige rapporten om ukrainske flyktningers integrering i Norge (nva.sikt.no), som NIBR utarbeider på vegne av Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDi).
– Blant de vanligste årsakene til psykiske plager, nevnes usikkerhet rundt jobbsituasjonen, mislykkede forsøk på å finne arbeid eller jobber der de ikke får brukt sine ferdigheter. I tillegg skaper en generell følelse av usikkerhet rundt fremtiden mental uro, sier Hernes.
Enslige mindreårige fra Ukraina føler seg ensomme, mangler sosiale kontakter og er ikke interessert i livet rundt seg. Det fører ofte til depresjon og andre psykologiske utfordringer.– Vilde Hernes
Større plager over tid
Kvinner og yngre aldersgrupper rapporterer om større psykiske plager enn menn og eldre. Også familiesituasjonen i Ukraina påvirker mental helse.
– De som ikke har nær familie i Ukraina har bedre psykisk helse enn de som fortsatt har det, sier Hernes.
Økonomi spiller også en rolle.
– En bedre økonomisk situasjon reduserer sannsynligheten for psykiske helseproblemer, mens arbeidsledige og de som er i introduksjonsprogrammet har høyere sannsynlighet for psykiske helseproblemer sammenlignet med de som er i arbeid, sier Hernes.
Antall år i Norge, ser også ut til å spille en rolle for den mentale helsen.
– De som kom før 2024 rapporterer om mer psykiske plager enn dem som kom etter, sier Hernes.
De som har nære relasjoner i Norge, har imidlertid bedre psykisk helse.
– Å ha spesifikt norske venner ser ikke ut til å ha noen betydning. Det viktigste ser ut til å være at man har en generell følelse av å være velkommen, og at man har noen nære personer her, sier Hernes.
Kun 28 prosent av de spurte svarer at de har hatt behov for psykologtjenester i Norge. Omtrent halvparten hadde mottatt slike tjenester.
Tenåringene sliter
– Nyankomne tenåringer opplever vansker med å få nye venner, tilpasse seg lokal skolegang og generelt finne sin «plass» i det nye sosiale miljøet, sier Hernes.
Forskerne har observert det samme alle de fire årene de har kartlagt ukrainske flyktningers erfaringer i Norge.
– En annen viktig problemstilling som dukket opp i år, gjelder enslige mindreårige fra Ukraina – en gruppe som har vokst betydelig siden 2024, sier Hernes.
Dette er ungdom som er kommet alene til Norge, uten mor eller far. Mange av dem har reist hit, ikke fordi de hadde lyst til å dra til Norge, men fordi de er sendt hit for å unngå å bli innkalt til den ukrainske hæren.
– Denne gruppen føler seg ensom, mangler sosiale kontakter og er ikke interessert i livet rundt seg. Det fører ofte til depresjon og andre psykologiske utfordringer. Det er stadig behov for videre forskning på disse unge flyktningene i Norge, sier Hernes.
