Kulturarbeidere opplever at kompensasjonen treffer dårlig

Fem musikere med ryggen til kamera ser ut over en konsertsal full av konsertgåere.

Beate Elstad har sammen med Dag Jansson og Erik Døving ved Handelshøyskolen på OsloMet gjennomført to studier  blant medlemmer i Creo, Norges største interesseorganisasjon for kulturarbeidere, der de blant annet ser på hvordan kompensasjonsordninger for sektoren har fungert.

– Undersøkelsen i april 2020 viste at de med lavest inntekt fra før forventet høyest  inntektsbortfall ut året, sier Elstad. 

De som var fast ansatt på heltid kom best ut.

– Frilansere og selvstendig næringsdrivende hadde fire ganger så stort forventet inntektsbortfall enn fast ansatte, sier Elstad. 

Faller mellom alle stoler

– I en oppfølgende undersøkelse i månedsskiftet januar/februar i år spurte vi om hvor godt kompensasjonsordningene hadde truffet gjennom pandemien. Her svarer om lag fire av ti at de i stor grad har falt mellom alle stoler og at ordningene og tiltakene fra det offentlige har truffet dårlig, sier Elstad. 

Dette var særlig gjeldende hos de i etableringsfasen, frilansere og selvstendig næringsdrivende. 

– Tiltakene treffer også dårligere for de med bruttoinntekt lavere enn medianinntekten i utvalget på 500 000 kroner i året, sier Elstad. 

Undersøkelsen viser at det er kun fast ansatte på heltid som tjener mer enn medianinntekten. 

Utbetalingen basert på 2019

Musiker Andreas Bergset har selv mottatt kompensasjon for tapt inntekt gjennom ordningen «Kompensasjon for tapt inntekt som selvstendig næringsdrivende» siden juli 2020 gjennom NAV.

– Retningslinjene gir i stor grad mening, men det at inntektsgrunnlaget kun er basert på inntektsåret 2019 virker for meg ganske urettferdig, sier Bergset. 

Han påpeker at inntektene varierer mye fra år til år. 

–  Hvis man ser på den samlede inntekten til en etablert selvstendig næringsdrivende kunstner i 2017, 2018 og 2019 vil man se store skilnader på de ulike årsinntektene, sier Bergset. 

Bergset ønsker heller at kompensasjonen skulle vært basert på gjennomsnittet av personinntekten for tre inntektsår: 2017, 2018 og 2019. 

– Lønnsgrunnlaget finnes ikke

– For en kunstner i startgropa av sin profesjonelle karriere vil lønnsnivået øke gradvis. Når du slutter på skolen, ikke har krav på studielån, ikke har mulighet til å tjene penger på yrket du har utdannet deg til og ikke har krav på kompensasjon, er det vanskelig å holde på den kreative driven, sier Bergset. 

Bergset ønsker derfor at kompensasjonsordningene skiller mellom etablerte og nyutdanna eller nyetablerte kunstnere eller at det er en egen ordning for de nyetablerte. 

– Kanskje man skulle kommet frem til en slags borgerlønnordning for nyutdanna eller nyetablerte kunstnere slik at de kunne bruke energien på å holde seg over vannet? Det funker i hvert fall ikke å bruke lønnsgrunnlaget for å regne ut kompensasjon for denne gruppa, for den finnes ikke, sier Bergset. 

Portrettbilde av Beate Elstad.

– De med flere tilknytningsformer samtidig, for eksempel som midlertidig ansatt, frilanser  og selvstendig næringdrivende , er særlig sårbare med lavt inntektsnivå og stor forventet inntektsnedgang, sier Elstad. 

Ordninger som er bygget på én type tilknytning tar dermed ikke høyde for disse, mener hun.

– Kunstnere og kulturarbeidere med løsere  tilknytningsformer lever på kortsiktige kontrakter. De ble dermed ble brått og brutalt rammet da aktivitetstilbud ble stengt ned enten de var utøvende kunstnere eller jobbet backstage innen eksempelvis lyd, lys, scenografi og produksjon, sier Elstad.

Hun håpet på mer skreddersydde tiltak rettet mot denne gruppen i kulturfeltet. 

– En skulle derfor forvente at kompensasjonsordninger og andre avbøtende tiltak ville være særlig skreddersydd mot disse ekstra sårbare gruppene, sier Elstad. 

Musiker og vaktmester

Til sommeren skal Andreas Bergset forhåpentligvis få jobbe mer med musikken. 

– Det er ikke mye som skjer for tida. Jeg skal, forhåpentligvis, spille i en musikalproduksjon i juni, som jeg forbereder meg til, og utover det øver jeg for meg selv. Og jobbar deltid som vaktmester, forteller Bergset. 

Referanser

Kontakt

Laster inn ...
En elev sitter med en robot ved siden av seg.
Robot kan hjelpe langtidssyke barn ut av isolasjon

Mange barn må fortsatt være hjemme fra skolen på grunn av koronaviruset. Hvordan kan roboter gjøre hverdagen lettere?

Et bilde av rullestolbruker Johannes Loftsgård.
Johannes (26): – Det er tøft å kjempe for egen rett til å jobbe

Johannes Loftsgård forteller at det er tøft å komme inn på arbeidsmarkedet. Ny forskning viser at rullestolbrukere blir innkalt til halvparten så mange jobbintervjuer som andre med samme kvalifikasjoner.

Portrett Halla B. Holmarsdottir
– Vi vet for lite om barn og unges digitale hverdagsliv

Halla B. Holmarsdottir skal undersøke hvordan teknologi påvirker barn og unges liv.

Ung mann sitter og ser ned
Arbeidsgivere er skeptiske til unge med psykiske helseproblemer

Er du ung og har hull i CV-en på grunn av psykiske helseproblemer, vil de fleste arbeidsgivere vegre seg mot å innkalle deg til jobbintervju, viser undersøkelse. Arbeidsgivere trenger mer kunnskap, mener forsker.

Publisert: 05.05.21
Sist oppdatert: 05.05.21
Tekst: Pål Arne Kvalnes
Foto: Jarle H. Moe/NTB