Det mangler gode verktøy for å ta vare på naturen. Dette gjør at kommunene må tenke nytt når de planlegger og utvikler områder.
Siden 2021 har OsloMet-prosjektet (EcoGaps) utviklet metoder som bygger på den internasjonale standarden for naturregnskap.
– Metodene gir kommunene mulighet til å overvåke og planlegge bruken av områder. Dette hjelper dem å forvalte arealene på en mer bærekraftig måte, sier Marthe Indset.
Hun er forsker ved By- og regioninstituttet NIBR ved OsloMet, og leder for prosjektet.
Se til Nordre Follo
Nordre Follo kommune trekkes frem som en foregangskommune i prosjektet. Kommunen har siden 2019 hatt arealnøytralitet i kommuneplanen. I 2023 ble økologisk kompensasjon innført som juridisk bindende bestemmelse.
– Både EcoGaps og NRK sin artikkel om «Norge i rødt, hvitt og grått» (nrk.no) har vært pådrivere for å jobbe for arealnøytralitet i kommunen, sier Hanna Utseth.
Hun er miljørådgiver i Nordre Follo kommune.
Prosjektet har vist hvordan regnskapsmetodene kan brukes i kommunen til å identifisere nedbygging og gjengroing av natur.
Resultatet? Nordre Follo har hatt en netto nedbygging av natur tilsvarende 202 fotballbaner mellom 2016 og 2022.
– Resultatene illustrerer godt omfanget av bit-for-bit nedbyggingen for politikere og innbyggere, sier Utseth.
Prosjektresultatene er viktig informasjon for arbeidet med å gjøre kommunen arealnøytral.
Det er veldig viktig at metodene for å måle natur er like. Det har derfor en stor verdi at det pågår fylkesvise samarbeid.– Marthe Indset
Digitale verktøy for naturovervåkning
En utfordring med å ivareta norsk natur, er mangel på overvåkningsmetoder som oppdateres kjapt nok.
– Du har flyfoto, men det er en veldig kostbar måte å overvåke naturen på. Det er ressurskrevende, og bildene oppdateres kanskje hvert femte, tiende år, sier Indset.
I tillegg er det også store arealer som ikke blir overvåket, slik som fjellarealer. Samtidig blir det tatt, gjennom eksisterende satellitter, bilder av norsk natur hver eneste dag.
Basert på disse bildene og med hjelp fra KI-verktøy, har forskere laget digitale verktøy. Verktøyene gjør det mulig å overvåke naturarealer i sanntid.
– På den måten kan vi ved hjelp av regnskapsmetoder beregne ganske nøyaktige endringer i naturen, sier Indset.
Dette kan gi kommunene en kostnadseffektiv måte å holde oversikt over endringer i naturarealer.
Per nå er ikke det digitale verktøyet utviklet gjennom prosjektet åpent tilgjengelig for kommuner.
– Men jeg tror det blir tilgjengelig for kommuner om noen år, særlig fordi den er så kostnadseffektiv, sier Indset.
Både Norsk institutt for naturforskning (NINA) og Miljødirektoratet jobber videre med metodikken.
Råd til andre kommuner
Nordre Follo har utmerket seg, men ikke bare ved å teste ut naturregnskap og vedta mål om arealnøytralitet.
De har også knekket koden med å jobbe mer sammen med politikerne om kunnskapsgrunnlaget.
– Gjennom politiske verksteder og aktiv dialog har de jobbet sammen med politikerne om å oversette kunnskapsgrunnlaget til politiske mål og kjøreregler, sier Indset.
Nordre Follo anbefaler andre kommuner å legge inn en intensjon om arealnøytralitet i kommuneplanen.
– Det er viktig å formidle kunnskap om natur- og klimakrisen. Da kan både de som styrer, folk som bor i området, og politikere forstå hva som er utfordringene, sier Utseth.
Samtidig må man jobbe systematisk med å skaffe informasjon om naturen og områdene i kommunen.
Begreper
- Naturregnskap er en måte å måle og registrere naturens verdi og tilstand på – litt som et økonomisk regnskap, men for naturen. Det viser hvordan naturressurser, som skog, vann og mineraler, brukes og endres over tid, og hvordan dette påvirker økonomien og samfunnet.
Eksempel: Hvis en skog hugges ned, vil naturregnskapet vise både tapet av trær og hvordan det påvirker dyreliv, karbonlagring og rekreasjonsmuligheter.
- Arealnøytralitet betyr at man ikke skal øke det totale arealet som brukes til utbygging eller andre inngrep i naturen. Hvis man bygger ut et område, skal man «gi tilbake» tilsvarende areal til naturen et annet sted.
Mål: Å unngå netto tap av natur og sikre bærekraftig arealbruk.
- Økologisk kompensasjon handler om å gjøre opp for naturtap som skjer ved utbygging eller inngrep. Hvis et naturområde ødelegges, må man forbedre eller gjenopprette natur et annet sted for å «kompensere» for tapet.
Eksempel: Hvis en våtmark bygges ned, kan man lage en ny våtmark et annet sted for å bevare økosystemtjenestene.
Samarbeid med fylkeskommunen
Indset sier det er viktig at en kommune ikke lager sitt eget naturregnskap alene.
– Det er veldig viktig at metodene for å måle natur er like. Det har derfor en stor verdi at det pågår fylkesvise samarbeid, sier Indset.
Gjennom prosjektet har det for eksempel blitt satt i gang samarbeid mellom kommuner i Akershus, Buskerud og Østfold.
Indset anbefaler at kommuner som vil lære mer om naturregnskap å ta kontakt med fylkeskommunen. Der kan de få hjelp av metoder som allerede finnes.
Om prosjektet
- Prosjektet har sett på hvordan kunnskap om natur og økosystemer kan brukes bedre i planlegging av areal og vann på lokalt og regionalt nivå.
- Forskerne har undersøkt hvor mye og på hvilke måter naturregnskap og konsekvensutredninger kan bidra til bedre samarbeid og mer bærekraftige beslutninger, ved hjelp av spørreundersøkelser og casestudier.
- De har også testet ut en ny metode for å kartlegge og vurdere naturverdier i Nordre Follo kommune, basert på en internasjonal metode fra FN.
- Erfaringene fra dette forsøket har blitt brukt til å lage en veiviser som kan hjelpe andre kommuner i Akershus, Buskerud og Østfold med å bruke denne kunnskapen i sin planlegging.
