Når Norge investerer penger i afrikansk næringsliv, stilles det krav. Pengene skal ikke bare gi avkastning. De skal også bidra til bedre levekår og likestilling. Men hva skjer egentlig når norske mål møter hverdagen i østafrikansk landbruksindustri?
Det har forskere ved By- og regionforskningsinstituttet NIBR ved OsloMet undersøkt i en ny studie av Norfund. Norfund er statens investeringsfond for næringsutvikling i utviklingsland, og skal bidra til å nå FNs mål om likestilling mellom kvinner og menn.
Studien bygger på dokumentgjennomgang og intervjuer. Det gir innsyn i praksiser som ikke fanges opp i tall og rapportering.
– Norfund gjør mye mer enn det som synes utad. Problemet er at mye av arbeidet skjer som en del av investeringsprosessene. Det blir derfor ikke rapportert som likestillingstiltak eller likestillingsresultater, sier Marianne Millstein.
Hun er forsker ved NIBR, og prosjektleder for studien.
Norfund selv kjenner seg igjen i beskrivelsen.
– Vi er glade for at rapporten viser at Norfund jobber godt med likestilling i porteføljen. Samtidig merker vi oss anbefalingen om å bli flinkere til å vise hva vi faktisk får til, sier Mina Mariussen, økonom i Norfunds strategi- og kommunikasjonsavdeling.
Arbeidet som ikke synes
Et hovedfunn i studien er at store deler av likestillingsarbeidet aldri havner i rapportene.
– Generelle tall, som hvor mange kvinner som jobber eller er bønder i verdikjeden, forteller oss ikke hele historien. Mye av det som faktisk skjer i praksis, blir usynlig i slike tall, forklarer Millstein.
Tiltak som fleksible arbeidstidsordninger, trygg transport for kvinnelige arbeidere, bedre varslingsrutiner og familievennlige retningslinjer har stor effekt i hverdagen. Men de lar seg vanskelig måle og telle.
– Mange av tiltakene som faktisk gjør en forskjell for kvinner på bakken, lar seg ikke fange opp av tallene som brukes i rapporteringen, sier Millstein.
Få av støtteprosjektene registreres som bidrag til FNs likestillingsmål, selv når kjønnsperspektiver inngår i dem. At arbeidet er innlemmet i investeringsprosessen er viktig, men gjør også mye av innsatsen usynlig.
Mange av tiltakene som faktisk gjør en forskjell for kvinner på bakken, lar seg ikke fange opp av tallene som brukes i rapporteringen.– Marianne Millstein
Både lønnsomt og riktig
Norfund begrunner likestillingsarbeidet på to måter: Det er lønnsomt, fordi bedrifter med god kjønnsbalanse ofte gjør det bedre økonomisk. Og det er riktig å styrke kvinners muligheter i næringslivet.
Fondet har egne retningslinjer for likestilling og har flettet kjønnsperspektiver inn i sentrale styringsdokumenter. Kampen mot vold og trakassering på arbeidsplassen er et tema som går igjen i hele organisasjonen.
At likestilling ikke er et uttalt mål i alle investeringsområdene betyr ikke at det ignoreres.
– Men uten et tydelig mål er det lettere at likestilling havner i bakgrunnen. Og vanskeligere for utenforstående å se hva som faktisk blir gjort, sier Millstein.
Mer enn minimumskrav
Norfund sitter ofte i styrene til selskapene de investerer i. Det gir dem direkte innflytelse.
Hvis det avdekkes problemer med kjønnsdiskriminering eller trakassering, tas dette inn i avtalene med selskapet. De må da forbedre forholdene innen en gitt frist.
I tillegg bruker Norfund det forskerne kaller «myk påvirkning». De oppmuntrer og veileder selskaper til å gjøre mer enn minstekravene, uten å tvinge dem.
– Der forholdene er vanskelige kan urealistiske krav gjøre mer skade enn nytte. Norfund jobber med å bygge tillit og skape rom for å løfte likestilling steg for steg, sier Millstein.
Om studien
- Tittel: Likestilling i Norfunds investeringer
- Prosjektleder: Marianne Millstein, forsker ved NIBR OsloMet
- Metode: Kvalitativ studie basert på gjennomgang av dokumenter og intervjuer
- Fokus: Hvordan Norfund jobber med likestilling i sine retningslinjer og i praksis – med særlig vekt på østafrikansk landbruksindustri
Vanskelig, men viktig
Studien ser særlig på investeringer i østafrikansk landbruksindustri. Her er lokal kunnskap viktig. Norfund investerer derfor i lokale fond som kjenner markedet og utfordringene godt.
De samarbeider også med organisasjoner som har erfaring med likestilling i verdikjeder.
Slike prosjekter kan gi bedre økonomi for selskapene og bedre forhold for arbeiderne og småbøndene. Men prosjektene er ofte korte og har lite penger. Det gjør det vanskelig å få til varig endring.
Forskerens råd til Norfund
– Norfund har kommet langt, men de er ikke flinke nok til å vise hva de faktisk får til. Det er synd, for arbeidet de gjør er viktigere enn det ser ut som, sier Millstein.
Hun peker på fire forbedringspunkter:
- Fondet bør vise mer av det de gjør for likestilling – i rapporter og utad.
- De bør bruke data og kunnskap de allerede har til å bli bedre.
- De bør sjekke om selskapene faktisk holder avtalene sine om likestilling.
- Og de bør vurdere om likestilling skal telle mer i flere av områdene de investerer i.
Norfund er allerede i gang med å følge opp.
– Vi jobber med å få vår tilnærming og praksis bedre frem på nettsidene våre, og vi skal løfte temaet på vår årlige Norfundkonferanse 5. mai, sier Mariussen.