Studentene i Tools4Ocean ved OsloMet bidrar til å utvikle verktøy som kan avdekke hvor plastavfall i havet kommer fra. Målet er å stoppe plasten før den når vannet ved å spore forurensningen tilbake til kilden, noe som er en mer effektiv løsning enn kun å rydde strender og kystområder.
Studentene drar ut i felt for å finne ut hva brukerne faktisk trenger. Deretter tar de med seg denne kunnskapen tilbake til OsloMets studentdrevne Makerspace, hvor de utvikler og tester praktiske løsninger.
Fra problem til løsning
Plastforurensning, spesielt mikroplast, er en stor utfordring i verdens vassdrag og havområder.
Mange frivillige ryddeprosjekter langs kysten, blant annet i Oslofjorden, forsøker å håndtere problemet. Folk samler søppel på øyer og langs strender, og innsatsen er viktig. Men den behandler først og fremst symptomene. For å løse problemet på sikt trenger vi verktøy som hindrer plasten i å havne i naturen i utgangspunktet.
Seksjonsleder ved OsloMets Makerspace, Notto Thelle, og førsteamanuensis Artur Zolich mener at mer kunnskap er nødvendig for å løse plastproblemet.
– Hva er det egentlig? Hvilken type plast er det? Hvis vi kan identifisere materialet mens vi samler det inn, kan vi bruke statistikk til å finne de største kildene til forurensning, forklarer de.
Når man vet hvor plasten kommer fra, blir det mulig å ta problemet ved roten. Gjennom en mobilapp og en skanner som kan kobles til telefonen, skal Tools4Ocean gjøre det mulig for vanlige mennesker å analysere plastavfallet de finner og bidra til å identifisere opprinnelsen.
– Det viser seg at plastpolymerer har unike egenskaper som gjør dem sporbare, sier Zolich.
Kilden kan være alt fra en fabrikk som håndterer avfall dårlig, til et utilstrekkelig avfallsanlegg eller forsøpling i områder uten søppelkasser. Denne kunnskapen kan danne grunnlag for politiske tiltak som forebygger forurensning.
Dette er langt mer effektivt enn bare å samle opp plasten etter at skaden har skjedd.
– Prosjektet er helt sentralt for Havlaboratoriets visjon. Forskningen vil utvikle teknologi som kan kartlegge situasjonen og foreslå løsninger for å snu den økologiske krisen i Oslofjorden og andre steder, sier Thelle.
Om prosjektet
- Da OsloMets forskningssenter Havlaboratoriet (Oceanlab) åpnet i 2021, hadde det som mål å kartlegge og rydde Oslofjorden ved hjelp av autonome undervannsroboter.
- Senteret har siden oppstarten hatt stor aktivitet og flere prosjekter finansiert av EU og Norges forskningsråd, blant annet Tools4Ocean.
- Tools4Ocean er et omfattende samarbeid mellom 15 partnere fra seks land og ledes av Norsk institutt for vannforskning (NIVA).
Studentene spiller en avgjørende rolle
Drivkraften bak Tools4Ocean er studentene som har tilgang til prototypings- og testutstyr gjennom OsloMets Makerspace.
Mange universiteter har et makerspace med verktøy som 3D-printere, symaskiner og mekanisk utstyr. OsloMets Makerspace skiller seg imidlertid ut fordi det er studentdrevet og en viktig del av universitetets strategi og visjon.
I tillegg er miljøet tverrfaglig.
– Dette skaper langt større muligheter enn å arbeide innenfor sin egen faglige «boble». Her møter du like gjerne kunstnere og designere som ingeniører, forklarer Zolich.
Studenter som får muligheten til å samarbeide på tvers av fagområder, kan skape noe helt ekstraordinært.
Studentene på OsloMets Tools4Ocean hjelper til med å utvikle verktøy som kan bidra til å avdekke hvor plastavfallet i havet kommer fra.
Dette gir også Thelle og Zolich tilgang til et bredt spekter av dyktige studenter når de skal bygge prosjektteamet.
Zolich beskriver prosjektets tilnærming som noe utradisjonell:
– Vanligvis har slike prosjekter kun finansiering til én doktorgradsstudent, som må fokusere på vitenskapelige publikasjoner. Her får studentene praktisk erfaring fra et ekte prosjekt og stor frihet til å utvikle ideene videre, kanskje til et selskap eller en oppstartsbedrift.
I stedet for én enkelt student består teamet av fem lønnede masterstudenter, i tillegg til en rekke bachelorstudenter og studentprosjekter som støtter arbeidet.
Institutt for maskin, elektronikk og kjemi bidrar med faglig og teknisk støtte. Sammen gjør denne organiseringen det mulig å jobbe mer som en oppstartsbedrift enn et tradisjonelt forskningsprosjekt.
Resultatet er studenter som kan prøve ut nye ideer for å identifisere plastavfall og forhindre at det havner i Oslofjorden. Erfaringen gir både konkrete løsninger for havmiljøet og verdifull kompetanse for arbeidslivet.
Bygg, gjør feil og bygg på nytt
– Det tette samarbeid er ikke primært bygget gjennom forskning, men gjennom utdanning, og dette skjer takket være studentene våre, sier Thelle.
Teamet står foran en stor utfordring. De skal utvikle en robust verktøykasse som både er brukervennlig og pålitelig.
Studentene skal arbeide tett med frivillige og andre som driver opprydding i felt for å forstå behovene. Deretter tar de med seg innsikten tilbake til laboratoriet og Makerspace, hvor de designer, bygger og monterer løsningene.
Deretter følger det Zolich beskriver som den viktigste sløyfa for en ingeniør:
– Bygg, gjør feil, lær noe nytt, prøv igjen. Dra ut i felt med de frivillige, opplev uventede utfordringer, få tilbakemeldinger, redesign løsningen, fortsett å forbedre den, og lær gradvis å forstå og kontrollere prosessen. I ingeniørfaget er «suksess over natten» vanligvis resultatet av flere års arbeid.
Prosjektet startet offisielt i høst. De første seks månedene brukes til kartlegging og planlegging, før utviklingsarbeidet fortsetter over flere år.
Thelle og Zolich understreker at det fortsatt er for tidlig å si nøyaktig hvordan prosjektet vil ende. Foreløpig er de opptatt av å sikre at studentene er engasjerte og inspirerte av prosjektene og utdanningen.
På sikt skal Oceanlab og partnerne i Tools4Ocean utvikle et system som samler informasjon og integrerer ulike verktøy for å gi bedre innsikt i havmiljøet. Denne kunnskapen kan igjen gi grunnlag for effektive tiltak og politikk som bekjemper forurensning ved kilden.
Teksten er oversatt fra engelsk ved hjelp av Copilot, og kvalitetssikret av OsloMet.
