– På tide å reformere den kommunale boligsektoren i Oslo

Gul fasade på et boligbygg med mange leiligheter og parabolantenner på balkongene.

Sørvoll er boligforsker og har forsket på kommunale boliger. Han mener det er på tide å reformere den kommunale boligsektoren i Oslo.

Det er Leieboerforeningens Anne-Rita Andal enig i.

– Den er i dyp krise, sier hun.

Kommunale boliger er et knapt og sterkt behovsprøvd gode. Det er som regel bare de mest vanskeligstilte, som lavinntektsgrupper, rusmisbrukere, store barnefamilier og innvandrere som sliter på det private leiemarkedet, som får tilbud om dette.

Forsker Jardar Sørvoll

Skaper problemer

Forsker Sørvoll synes det er bra at de svakeste får hjelp, likevel frykter han at den norske sosialbolig-modellen skaper flere problemer enn den løser.

– Den ekstreme behovsprøvingen har mange problematiske ringvirkninger som fører til nye utfordringer og dilemmaer. Dette bør vi rette søkelyset mot og gjøre noe med.

OsloMet-forskeren understreker at han ikke sitter på fasiten, men han er klar på at det trengs en kunnskapsorientert reform av de offentlige leieboligene i Oslo.

Hva slags leiepris?

Et av hovedproblemene med modellen, ifølge han, er systemet som regulerer prisen på husleien.

I Oslo kommune, for eksempel, er husleiene markedsbasert. Det betyr at beboerne betaler husleie på nivå med det private markedet, selv om standard og bomiljø ikke nødvendigvis er på samme nivå som private alternativ.

I tillegg gjør de høye boutgiftene det vanskeligere for beboerne å spare opp egenkapital til å kjøpe sin egen bolig.

Sliter med høye boutgifter

– Kommunale leieboere som ofte har meget trang økonomi, sliter med de høye boutgiftene. En mulig ringvirkning er at det går ut over oppvekstsvilkårene, mulighetene og den sosiale deltakelsen til de barna som vokser opp her, sier han.

Sørvoll mener videre at korte husleiekontrakter på tre eller fem år, som er vanlig for kommunale boliger, kan skape usikkerhet blant beboerne som ønsker høy bostabilitet. For eksempel kan det ramme barnefamilier som ønsker å bo i en bestemt skolekrets negativt.

– Ifølge forskningen er bostabilitet i unge år forbundet med en rekke positive effekter som gode skoleprestasjoner og god mental helse i voksenlivet. Dette dilemmaet bør derfor tas på høyt alvor, kommenterer han.

Uheldig oppvekstmiljø?

Barnefamilier i kommunale boliger risikerer også å dele bomiljø med grupper som har helt andre behov, som blant annet personer med psykiske lidelser eller alvorlige rusproblemer.

– Dette er et tankekors, også fordi regjeringens nasjonale strategi for det boligsosiale arbeidet legger vekt på at alle barn skal vokse opp i gode og trygge bomiljøer, sier Sørvoll.

Han stiller dermed spørsmål ved om man virkelig skal fortsette med den ekstremt sterke behovsprøvingen – i og med at det kan ha negative konsekvenser for bomiljø og barns oppvekstsvilkår.

– Er det kanskje på tide å justere den kommunale boligmodellen i Oslo, for eksempel i retning av noe mildere behovsprøving, lengre kontrakter og mer fokus på bostabilitet? foreslår han.

Tappes for ressurspersoner

Den ekstreme behovsprøvingen skaper en helt annen utfordring, også, mener Sørvoll.

Systemet der man kontinuerlig dytter de relativt sett bedrestilte husholdningene ut av de sosiale boligene for å gi rom til de mer vanskeligstilte gruppene, påvirker miljøet til de som er igjen. Miljøet tappes på mange måter for ressurspersoner.

– Personer med relativt sett høy sosial og kulturell kapital som flytter ut, kan etterlate et tomrom i de kommunale bomiljøene. Det er lett å tenke seg at det kan ha uheldig innvirkning på miljøet i nærområdet, sier han.

– En kommunal boligsektor i dyp krise

Sørvoll mener det er på tide å øke antallet kommunale boliger – særlig i Oslo.

– Det ville gjort det mulig å legge mer vekt på bostabilitet og lengre kontrakter for leietakerne. Dessuten ville flere boliger gjort det enklere for kommunen å sette sammen fungerende bomiljøer.

I Oslo har den kommunale boligsektoren over 25 000 beboere. Anne-Rita Andal i Leieboerforeningen mener at modellen fungerer spesielt dårlig her, og at kommunen i lang tid har forsømt menneskene som bor i disse boligene.

– Husleiene fortoner seg nærmest som astronomiske for fattige mennesker, og de korte kontraktene har store konsekvenser for den enkelte og for boligmiljøet. I Oslo har vi en kommunal boligsektor i dyp krise, beskriver hun.

Systemet forsterker fattigdom og utenforskap

Andal forteller at hun nærmest daglig hører historier om utrygghet, fattigdom og nød. Hun kjenner også til mange eksempler på at rusavhengige blir plassert i kommunale boliger med etablerte rusmiljøer.

Hun mener at den kommunale boligmodellen heller ikke klarer å få bukt med den økende barnefattigdommen som finnes i områder som Tøyen og Torshov.

– For de som ikke har rett på statlig eller kommunal bostøtte blir det nærmest umulig å leve et verdig liv.

Andal mener at systemet rundt tildeling og forvaltning av kommunale boliger i Oslo sementerer og forsterker fattigdom og utenforskap.

Kan komme endringer

I høst skal bystyret i Oslo legge frem en sak om gjengs leie.

– Kommunen har gjort små og store grep for å bedre forholdene for kommunale boliger, blant annet økt bomiljøinnsatsen, fryst husleiene, senket konsernbidraget og laget en handlingsplan for kommunale bomiljøer. Men det store spørsmålet er om Oslo kommune er villig til å sette av de ressursene som virkelig trengs for å skape verdige hjem for de kommunale beboerne. Det blir spennende å følge saken, sier hun

Regjeringen er også i gang med arbeidet med å lage en ny boligsosial stortingsmelding.

– Det er lov å håpe på at den kommunale boligsektoren får den plassen den fortjener i dette arbeidet, kommenterer Sørvoll.

Han understreker også at byrådet og bystyret i Oslo i økende grad ser ut til å være klar over utfordringene, og at det er grunn til å tro at endringer er på vei.

– Spørsmålet er imidlertid om endringene blir omfattende nok til å gjøre en virkelig forskjell med hensyn til for eksempel bostabilitet og bomiljø.

Kommunale boliger

Norske kommuner tilbyr kommunale utleieboliger til vanskeligstilte på boligmarkedet. Tilsvarende boligtilbud, både offentlige og halv-offentlige, finnes i alle europeiske land. I Sverige og Danmark er den kommunale boligsektoren rettet mot hele befolkningen, og ikke kun mot vanskeligstilte eller lavinntektsgrupper som i Norge. I Oslo utgjør kommunale boliger litt under fire prosent av boligmassen. Boligene har som regel begrenset størrelse, korte og tidsbestemte leiekontrakter ofte på tre eller fem år, markedsbasert husleie, og de mest vanskeligstilte prioriteres som leietakere.

Referanser

The Dilemmas of Means-tested and Market-oriented Social Rental Housing: Municipal Housing in Norway 1945-2019 (housing-critical.com).

Les mer

Forskere: Plan- og bygningsloven bør endres

De mener loven bør endres for å bedre svare på utfordringer.

Ariktekt som jobber med en plantegning

Vi vil velge naboene selv

Særlig gjelder det høyinntektsgrupper, viser en studie utført ved OsloMet.

Personer i en park
Publisert: 17.09.19
Sist oppdatert: 18.09.19
Tekst: Christine Gulbrandsen
Foto: Aftenposten/Carl Martin Nordby , NOVA