Forsker Kristian Heggebø har brukt registerdata til å undersøke dødelighet i Oslos femten bydeler.
– Faktisk er forskjellen i forventet levealder mellom Sagene og Vestre Aker omtrent som forskjellene mellom Norge og Montenegro eller Saudi Arabia, sier Heggebø.
Heggebøs bokkapittel ser blant annet på forventet levealder i Oslos bydeler i to 15-årsperioder (2002–2016 og 2008–2022). I den første perioden, var forventet levealder lavest på Sagene, med 76,5 år.
I Vestre Aker kunne man forvente å leve hele 6,7 år lenger, altså 83,2 år. Også i andre periode var det de samme to bydelene som skilte seg ut på topp (Vestre Aker: 84,6 år) og bunn (Sagene: 78,8 år).
De fire store faktorene som påvirker levealder
Sett bort fra biologi: Hva kan påvirke hvor lenge vi lever?
– Det er tre overordnete forklaringer: Materielle forhold, psykososialt stress, og helseatferd eller livsstil. For sistnevnte snakker vi ofte om de fire store: Røyking, drikking, mosjon og kosthold, svarer Heggebø.
Han mener vi kan komme et stykke på vei ved å ta gode valg, men at dette på ingen måte er avgjørende alene.
– Hvis vi sammenligner folk som på papiret har helt like sunt levesett, men de har ulik utdanningslengde og/eller inntekt, så er det en sterk statistisk tendens til at de som er høyere opp i samfunnshierarkiet lever lengre uansett, sier han.
Bydelen som skiller seg ut
Noe overrasket forskeren: Én bydel skilte seg ut i begge periodene som undersøkes i bokkapitlet.
– Sosioøkonomiske ressurser påvirker dødelighet jevnt over for alle i Oslo, men i begge perioder ser det ikke ut til å ha like stor innvirkning på dødsrisiko i bydel Bjerke, sier Heggebø.
I nesten alle bydeler har det noe å si hvor høy inntekt og formue du har, og hvilken tilknytning du har til arbeidsmarkedet. Bjerke er et unntak.
– Betydningen av sosioøkonomiske ressurser er klart dempet i Bjerke. Det er litt mystisk for meg. Og her kommer nok statistikken til kort. Her må kvalitative forskere på banen og snakke med innbyggerne om hvorfor det er slik, sier Heggebø.
I Bjerke har ikke inntekt og formue like mye å for forventet levealder som i andre bydeler. Foto: Svein Nordrum
Heggebø har diskutert funnet med forskerkolleger, som har flere teorier.
– Bjerke scorer verken best eller verst på statistikker over inntekt, formue, arbeidsmarkedstilknytning, inn-og utflytting eller annet. De er ofte midt på treet. Jeg tror nok at sammensetningen av befolkningen har mye å si her. En kollega, Marianne Takle, sa det fint med at Bjerke kanskje er så nært et egalitært samfunn i Oslo som du kommer, sier han.
– Bjerke er et egalitært samfunn
I bokkapitlet skriver Heggebø om Bjerke:
«Et lokalsamfunn preget av høy tillit, lite konflikt og sterke sosiale bånd kan delvis kompensere for manglende sosioøkonomiske ressurser blant bydelens innbyggere. I så tilfelle nærmer kanskje Bjerke seg det norske egalitære idealet hvor man møter hverandre med gjensidig respekt, på tvers av sosiale skillelinjer».
Bjerke har altså en befolkning med variert bakgrunn og ulike utgangspunkt, men innbyggerne omgås i hverdagen. I samme bydel bor folk i høyblokker og villaer.
– Jeg oppfordrer forskere som jobber kvalitativt å se mer nøye på dette, sier han.
Hvorfor er Sagene på bunnen i forventet levealder?
Som nevnt ovenfor, ligger Vestre Aker på topp og Sagene på bunn når det gjelder forventet levealder. På det meste er forskjellen hele 6,7 år.
– Det er ganske mye. Sagene har jo blitt gentrifisert de siste årene. Det vil si at innflyttere med mer økonomisk og kulturell kapital har strømmet til bydelen. Men den positive effekten på levealder vil vi nok muligens ikke se før om 10-20 års tid, sier Heggebø.
Det tar tross alt tid før innflytterne dør.
– Vi må ha med oss det historiske perspektivet. Det er fortsatt mange med dårlige levekår som bor i bydelen. Det er folk som lever i til dels dyp fattigdom, sier han.
– Psykososialt stress teller nok
Heggebø tror stress og trange økonomiske kår påvirker helsen og levealderen til innbyggerne på Sagene.
– Om du hele tiden er bekymret for om du kan betale regninger, om du kan være en god støtte for barna dine, så har du et psykososialt stress som aldri forlater kroppen. Og det teller nok tungt negativt gjennom livsløpet, sier Heggebø.
Det er med andre ord flere negative helsekonsekvenser ved å befinne seg nederst på den sosioøkonomiske rangstigen.
Flest kommunale boliger på Sagene
Men hvis Sagene er så gentrifisert, hvorfor bor så mange der under dårlige levekår?
– Det er fortsatt mange sosialhjelpsmottakere i bydelen. Langt fler er samlet der enn i andre bydeler i byen. Så det er ikke tilfeldig hvor de aller mest sårbare er bosatt i denne byen, sier han.
I kapittelet skriver Heggebø at personer som bor varig i kommunal bolig, har svært høy dødsrisiko i seks bydeler: Sagene, Frogner, Ullern, Nordre Aker, Stovner og Østensjø.
Den høyeste andelen kommunale boliger i Oslo finner vi nettopp på Sagene: 2 399 boliger, ifølge SSB. Til sammenligning er det 609 kommunale boliger i Vestre Aker, og bare 436 i Nordre Aker.
Kristian Heggebø er forsker på NOVA, seksjon for helse og velferdsforskning. Foto: Sonja Balci
Grünerløkka også blant bydelene som scorer dårligst
Andre bydeler med lav forventet levealder er blant annet Grorud, Gamle Oslo og Grünerløkka.
– Selv om du kanskje forbinder Grünerløkka med gentrifisering teller også det historiske perspektivet der. Og om vi ser på dødsfall i periodene 2011-2013 og 2021-2023 er det mange som har levd harde liv, sier Heggebø.
Dette er personer som typisk har hatt slitsomme industriyrker, og som ifølge ham har en tung bagasje og kan ha opplevd «masse dritt».
– Rett og slett. Men de har blitt boende i bydelen, også mens den har blitt gentrifisert. De har blitt eksponert for et stadig freshere og hippere nabolag, men det har ikke hatt noen særlig innvirkning på deres egen helsesituasjon, sier han.
Disse bydelene ligger på topp
Bydelene med høyest forventet levealder er Ullern, Vestre Aker, Nordre Aker og Nordstrand.
– Den høye forventede levealderen her handler ikke bare om materiell velstand og lang utdanning, tror jeg. Jeg vil gå såpass langt som å kalle det en annen type privilegium: Frihet.
Heggebø tror ikke nødvendigvis mer penger i seg selv påvirker helsen blant disse privligerte gruppene, men heller opplevelsen av frihet som penger kan føre med seg.
– Det at du har god nok økonomi til å håndtere alle slags problemer du støter på og at du har en jobb som gir deg stor fleksibilitet, tror jeg er ganske avgjørende, sier Heggebø.
Heggebø peker på at tradisjonelle arbeiderklasseyrker ofte er mer styrt av klokka og gjerne er mer fysisk belastende, samtidig som de betaler mindre.
Finner også forskjeller i dødsårsaker
Hjerteinfarkt forekommer ofte som dødsårsak i Gamle Oslo, Grünerløkka og Sagene, men sjeldnere på Ullern, Vestre Aker og Nordre Aker.
– Det er krevende å gi et krystallklart svar på hvorfor det er slik, men det kan være sosiale og geografiske ulikheter i tilgangen til livreddende helsehjelp, sier han.
Kreft er en annen indikator på ulikheter i dødsårsaker.
– Hvor mange som dør av kreft varierer også mellom bydelene, men om du ser på hvor mange som får kreft er det nesten ingen forskjell etter hvor man bor i byen, sier Heggebø.
Opphopning av mer dødelige krefttyper
I Gamle Oslo, Grünerløkka, Alna, Sagene, Grorud og Stovner er kreftdødeligheten høyere enn i Vestre Aker, Nordre Aker, Ullern og Nordstrand.
– Til en viss grad kan det forklares av hvilke krefttyper man får. Det er en opphopning av dødelige og aggressive krefttyper i de klassiske østkantbydelene. Men det forklarer ikke hele forskjellen.
Dette er krefttyper som forekommer oftere blant personer med visse livsstiler.
– Vi må ha i bakhodet hva slags belastninger folk har opplevd gjennom livsløpet. Kanskje de som lever et strevsomt liv med mye psykososialt stress trenger å ta seg en sigarett i ny og ne. Da er det jo stressfaktorene - og ikke røykingen - som er den viktigste årsaken bak helsesvikten, sier han.
Ressurssterke finner lettere fram i helsesystemet
Heggebø tror samtidig mange i bydelene med lavere kreftdødelighet har bedre forutsetninger for å få fullt utbytte av helsesystemet.
– De som er mest ressurssterke klarer å manøvrere i helse- og velferdsapparatet sånn at de får en så god behandling som er mulig å få, og dessuten få så god økonomisk støtte som mulig, sier Heggebø.
Hør hele intervjuet
Referanse
Kristian Heggebø 2026: Dødelighet i Oslo: Hvor betyr sosioøkonomiske
ressurser mest? Bokkapittel fra Jørn Ljunggren (red.) (2026): Oslo. Samme by, ulike livssjanser.
