Slik håndterer muslimske jenter negativ sosial kontroll

jenter i bymiljø

NOVA-forskere ved OsloMet dro østover i Oslo for å finne ut mer om hvordan ungdommene opplever og håndterer å bli utsatt for «negativ sosial kontroll». En kontroll som kan innebære at familien utsetter barna for urimelige og ubehagelige regler og restriksjoner, som bryter med det som er allment akseptert (se faktaboks).

Ikke overraskende er det først og fremst jentene som opplever ubehagelig kontroll fra omgivelsene sine. – Monika Grønli Rosten

Monika Grønli Rosten og Ingrid Smette, begge forskere ved NOVAs voldsforskningsprogram, intervjuet 35 unge jenter og gutter, hvorav de fleste var født og oppvokst i Norge. Ungdommene hadde familiebakgrunn fra Pakistan, Somalia, Afghanistan, Vietnam, Sri Lanka og Norge m.fl.

– Ikke overraskende er det først og fremst jentene som opplever ubehagelig kontroll fra omgivelsene sine, og da særlig jenter som har muslimsk familiebakgrunn. Denne kontrollen er spesielt knyttet til kjønn og seksualitet, sier Monika Grønli Rosten.

Kontrollen kan for eksempel handle om hvordan de kler seg, hva de gjør i fritiden sin, og om de har lov til å ha kjæreste.

Sosial kontroll

Sosial kontroll finnes i alle familier og grupper, og denne kontrollen av menneskelig samhandling er helt nødvendig for at et samfunn skal fungere. Når foreldre sørger for at barna legger seg om kvelden eller at 14-åringen ikke reker rundt i byen nattestid så utøver de altså sosial kontroll.

I «Retten til å bestemme over eget liv. Handlingsplan mot negativ sosial kontroll, tvangsekteskap og kjønnslemlestelse (2017-2020)» fremheves bestemte former for sosial kontroll som begrenser unges frihet som negative.

Negativ sosial kontroll defineres her som «ulike former for oppsyn, press, trusler og tvang som utøves for å sikre at enkeltpersoner lever i tråd med familiens eller gruppens normer». Når barn systematisk utsettes for slik kontroll, kan det være i strid med barnekonvensjonen og norsk lov.

Ulike måter å takle presset på

Med utgangspunkt i intervjuene med jenter med muslimsk familiebakgrunn identifiserte forskerne to ulike måter å håndtere ubehagelig sosial kontroll på: gjennom å være mest mulig diplomatisk eller alternativt gjennom å fremstå som dydige.

Når ingen av disse strategiene fungerte ga jentene utrykk for frustrasjon.

Tilpasser seg forventningene

– Noen prøver å være diplomatiske. De mener selv de håndterer andres forsøk på å kontrollere dem, og klarer å sjonglere mellom ulike forventninger fra familien og samfunnet rundt, sier Rosten.

Disse jentene forsøker å tilpasse seg motstridende kulturelle forventninger i hverdagen, og presenterer seg som kulturelle balansekunstnere, ifølge forskerne.

Jentene anerkjenner at foreldrene eller andre rundt dem har en annen oppfatning enn dem selv, og det er helt greit. Noen ganger innretter de seg etter foreldrenes ønsker, andre ganger bryter de reglene.

Flagger sin muslimske tilhørighet

Den andre reaksjonen er å forsøke å fremstå som «dydig muslim».

Disse jentene flagger tydelig sin muslimske tilhørighet, og forsøker å heve seg over sosial kontroll som ikke er i tråd med det de selv oppfatter som rett islam.

– Disse jentene er veldig opptatte av å skille mellom islamske verdier, sånn de oppfatter dem, og den kontrollen som springer ut av afghansk, pakistansk eller somalisk kultur eksempelvis. 

– Jentene mente at det er først og fremst kulturen som får foreldre til å være for strenge eller sladrete tanter til å heve øyenbrynene, sier Rosten.

De skiller skarpt mellom kulturelle verdier og ekte islam, og forsøker å heve seg over sosial kontroll som er en konsekvens av kulturforskjeller.

Når alt blir feil

– Når ingen av disse tilnærmingene fungerer så ender det ofte med frustrasjon og sinne.

– Noen av jentene har forsøkt å være enten diplomatisk eller dydig, eller kanskje vekslet litt mellom strategiene, uten at det fungerer. Når det av og til føles som om ingen blir fornøyde uansett hva de gjør, får de litt nok rett og slett.

Forskeren forteller om en informant som var frustrert over at muslimske jenter, alltid blir fremstilt som ekstreme i den ene eller andre retningen. Enten fremstilles de som ekstremt frigjorte, ekstremt undertrykte eller ekstremt opptatte av å dyrke sin identitet som religiøs eller etnisk minoritet.

Denne jenta ønsket seg at minoritetsjenter i filmer og TV-serier skulle være litt mer som henne, at de skulle være «normale og ekte, ikke bare karikaturer».

Hun trakk blant annet fram figuren Sana i NRK-serien Skam – som ber på fest. «Det er det jo ingen som gjør».

Blir dratt i ulike retninger

– Det vi erfarer i disse intervjuene er at spørsmål rundt barn og unges selvbestemmelse er så sterkt knyttet til identitet og tilhørighet. Muslimske jenter i Norge opplever å bli dratt i ulike retninger, og mellom ulike sosiale grupperinger som krever deres lojalitet, sier Rosten.

Begrepet negativ sosial kontroll er en samlebetegnelse som skaper forvirring. – Monika Grønli Rosten

Forskeren er tydelig på at når offentlige hjelpere som for eksempel helsepersonell eller pedagoger skal inn og hjelpe, må de gå varsomt frem.

De må se helheten i deres situasjon: at de er unge, at de er minoritetsnorske, at de er muslimer og at de er jenter. De må se hvordan disse ulike sosiale posisjonene også påvirker hverandre, sier forskeren.

Hijaben kan symbolisere mye

Det å bruke hijab kan eksempelvis være et strategisk valg for noen jenter, forklarer Rosten. Hvis en jente har foreldre som er opptatt av hun ikke skal være med gutter, kan hun bruke sjal for å legge spekulasjoner om hennes manglende ærbarhet død.

Selv om hun velger en slik strategi, utelukker ikke det at hun samtidig kan være både oppriktig religiøs, opptatt av kvinners rettigheter, eller av å identifisere seg med andre muslimer som en sårbar gruppe i samfunnet.

– For henne kan hijaben symbolisere mange tilhørigheter på en gang, sier Rosten.

Jentene må få eie kampen

Rosten understreker at studien viser at muslimske jenter opplever å være særlig utsatt for sosial kontroll knyttet til kjønn og seksualitet, samtidig som jentene i stor grad slutter opp om viktige idealer i velferdsstaten som likestilling og selvråderett.

Muslimske jenter i Norge opplever å bli dratt i ulike retninger, og mellom ulike sosiale grupperinger som krever deres lojalitet. – Monika Grønli Rosten

– For å unngå ytterligere press og kontroll må vi la jentene definere og eie denne kampen selv, sier Rosten.

– Hvis ikke kan man risikere å gjøre situasjonen enda vanskeligere for jentene å håndtere.

En samlebetegnelse

Siden handlingsplanen om negativ sosial kontroll, tvangsekteskap og kjønnslemlestelse kom i 2017, har begrepet negativ sosial kontroll blitt ofte brukt av myndigheter og media.

Forskerne er kritiske til måten begrepet brukes på, og mener det er problematisk at begrepet rommer alt fra grove lovbrudd til mildere sosiale restriksjoner og sladder.

– Begrepet negativ sosial kontroll er en samlebetegnelse som skaper forvirring.

– Det er viktig å skille den gjentakende psykiske og fysiske volden som rammer en liten gruppe, fra andre former for sosial kontroll som veldig mange kan oppleve. Hvis ikke risikerer vi at vi mister de grove tilfellene ute av syne.

Forskeren er tydelig på at utfordringene som begrepet negativ sosial kontroll skal håndtere, absolutt er noe som må tas tak i.

Kan ikke endres over natten

– Men vi må ikke tro at vi skal klare å endre folks hardprogrammerte kulturelle verdier over natten. Her må man være tålmodig. Dette tar tid.

Det er et tilbakevendende spørsmål hvor mye staten skal regulere av familiens hverdagsliv. – Monika Grønli Rosten

– Dette er jo helt vanlig praksis i familier over store deler av verden, med kontroll av unge menneskers intimitet og sex før ekteskapet, sier Rosten.

Hun understreker at her er det mange gråsoner, og det er et tilbakevendende spørsmål hvor mye staten skal regulere av familiens hverdagsliv.

Vil du lære mer? Se NOVA-seminaret om vold og kontroll i minoritetsnorske familier (blogg.hioa.no).

Forskningen er gjort av Monika Grønli Rosten ved NOVA og tidligere NOVA-forsker Ingrid Smette som nå er i en forskerstilling ved UiO.

Kontakt

Laster inn ...

Relaterte saker

Mor og datter sitter sammen på gresset i en park med ryggen til. I bakgrunnen sitter og står flere andre personer.

Minoritetsforeldre opplever krysspress

Mange minoritetsforeldre er bekymret for at barna ikke skal passe inn. Samtidig er de opptatt av at barna skal føle tilhørighet til det etniske eller religiøse fellesskapet.

Jente som sitter mellom to trær

Hvordan møter barnevernet minoritetsjenter utsatt for vold og sterk kontroll?

Klarer barnevernet å hjelpe unge minoritetsjenter som opplever sterk sosial kontroll og vold hjemme?

Fire ungdommer går langs en vei, sett bakfra, med armene rundt hverandre.

Overraskende mange unge bruker fritidsklubbene

Hele 1 av 3 tenåringer benytter seg av fritidsklubber der de finnes. – Det viser hvor viktig dette tilbudet er, sier forsker Idunn Seland ved OsloMet.

Publisert: 06.10.20
Sist oppdatert: 07.10.20
Tekst: Stig Nøra
Foto: Maskot