Slik kan elever lære kritisk tenkning

To elver ved pulter i klasserom.

– Ved å trekke veksel på elevenes erfaringer kan lærerne fange oppmerksomheten deres, og det har stor betydning for læring, sier Kirsti Marie Jegstad, prosjektleder for Kritisk tenkning i barneskolen og førsteamanuensis ved Fakultet for lærerutdanning og internasjonale studier, OsloMet.

I prosjektet diskuterte lærere og elever blant annet nyhetssaken om at Erna Solberg hadde brutt koronareglene i forbindelse med sin bursdagsfeiring.

– Ved å trekke elevenes egne erfaringer med i diskusjonen klarte lærerne å fenge elevene, forklarer Jegstad.

I de nye læreplanene legges det opp til kritisk tenkning i alle fag på alle trinn. Hensikten er å fornye innholdet i skolen slik at det reflekterer kravene som stilles i dagens samfunn. – Kirsti Marie Jegstad, førsteamanuensis ved Fakultet for lærerutdanning og internasjonale studier, OsloMet.

Start med å få kontakt

Lærerne og elevene sammenlignet også koronareglene med klassereglene. Elevene er kjente med klassereglene fra før, og derfor ble det tatt opp til diskusjon om det er mer alvorlig å bryte koronareglene, enn å bryte klassereglene.

– Bør alle følge alle regler til enhver tid? For at elevene skal få lyst til å lære mer, erfarte vi at det er lurt å starte undervisningsøkten med å få kontakt med eleven og tenne deres nysgjerrighet, sier Jegstad.

Lyttekultur i klasserommet

Et kjennetegn ved samtaler som fremmer kritisk tenkning, er at de er preget av lytting.

– Eleven må øve på å lytte til hva den forrige som hadde ordet sa, fremfor å bli opptatt av å si det de selv tenkte, sier Tuva Bjørkvold, prosjektdeltaker og førsteamanuensis ved Fakultet for lærerutdanning og internasjonale studier, OsloMet.

Det er ikke heldig hvis elevene begynner gjette på hva lærerne selv tenker er den korrekte løsningen på problemstillingen eller dilemmaet som diskuteres.

– Denne type gjetting blant elevene går fort på bekostning av å utvikle egen kritisk tenkning. Lærerne må være bevisste på å ikke signalisere at det er et rett eller galt svar. Målet er at lærere og elever finner frem til de gode tankene og argumentene sammen, forklarer Bjørkvold.

Rom for uenighet

Det er en kunst å få dialogen i klasserommet til å handle mindre om den enkeltes personlige meninger og mer om å bygge forståelse og kunnskap sammen.

– Men klarer lærerne det, så blir det lettere for elevene å si det stikk motsatte av det bestevenninnen deres sa. Da skjønner elevene at de ikke blir motsagt for å bli satt i et dårlig lys, men at det blir fremført argumenter for å styrke saken, poengterer Bjørkvold.

Det blir mer kritisk tenkning hvis man ikke bare får opp mange argumenter, men også får diskutert de ulike argumentene i fellesskap.

– Lærerne må også lytte på en god måte. Hvis de ikke selv evner å lytte, får de ikke stilt gode oppfølgingsspørsmål. Da har debatten en tendens til å bli litt overfladisk, og man får ikke gått i dybden på ting, supplerer Jegstad.

Norsk språk er ikke det viktigste

Når elevene har svake norskkunnskaper, kreves det ekstra oppmerksomhet og kompetanse blant lærerne for å legge til rette for den kritiske tenkningen.

– Hvis elevene mangler de norske ordene, kan man bruke taktile og visuelle hjelpemidler, slik som bilder.

– Da blir det lettere for elevene å forstå oppgavene, og det norske språket blir litt underordnet. Det viktigste er at eleven får tenke selv, sier Bjørkvold.

I forskningsprosjektet var én av oppgavene at elevene skulle sortere bilder av ulike gjenstander. Bildene skulle sorteres etter hva elevene mente måtte være laget av plast, og hva de mente ikke trengte å være laget av plast. På denne måten skulle de reflektere over miljøpåvirkningen fra tingene.

– Elevene skulle sorterte bilder veldig konkret, så de trengte hverken å skrive eller snakke. Det å gjøre slike praktiske oppgaver er nyttig for alle elever, sier Bjørkvold.

Tilpasset undervisning uansett språkferdigheter

– Det er mange ulike årsaker til at elever har svake leseferdigheter, men denne variasjonen i bruk av pedagogiske virkemidler er uansett klokt, utdyper Jegstad.

– Det handler om å tilpasse undervisningen til den enkelte elev, uavhengig av om eleven har svake norskkunnskaper, dysleksi eller andre lærevansker. i. Å gjøre klasserommet tilgjengelig for alle er viktig.

Forskerne har også utviklet boken «Kritisk tenkning i barneskolen», der de har med populærvitenskapelig framstillinger og forskningsbaserte undervisningsopplegg.

Om Kritisk tenkning i barneskolen

Målet med prosjektet er å utvikle en didaktikk for kritisk tenkning i barneskolen med utgangspunkt i barnelitteratur og nyheter. Med fagfornyelsen ble alle læreplaner i grunnskolen og videregående skole fornyet fra og med skolestart 2020. KriT er et flerfaglig prosjekt som eies av Utdanningsetaten (Oslo kommune) med prosjektledelse på OsloMet.

Les mer om prosjektet Kritisk tenkning i barneskolen.

Kontakt

Laster inn ...

Relatert forskning

Illustrasjonsbilde av voksen kvinne og liten jente som gjemmer seg under en dyne og leser en bok i lyset fra en lommelykt.
– Barn treng eventyr og mytar

Tapar eventyr og mytar for meir moderne litteratur? Førstelektor Torgeir Haugen forklarer kvifor eventyr og mytar er viktige for barn og unge.

Lærer i klasserom med mang elever som rekker opp hånda
Dette må fremtidens lærere kunne

Godt faglig innhold på lærerutdanningen er ikke nok for å utdanne profesjonelle lærere.

To mørhårede 16-årige jenter ser sammen på mobiltelefon og smiler.
Media oppmuntrer til digital generasjonskonflikt

Media tegner et ganske skremmende bilde av barn og unges hverdagsliv på nett. Sånt kan det bli generasjonskonflikt av, mener forskere fra NOVA ved OsloMet.

Publisert: 22.06.22
Sist oppdatert: 22.06.22
Tekst: Ida Viksveen Larsen
Foto: Plainpicture