Slik kan tegning styrke kreativiteten

– Mange voksne har tegneskam etter egen skolegang, og de kan kvie seg for å tegne sammen med barn, sier førstelektor Bente Fønnebø. Hun jobber ved Institutt for barnehagelærerutdanning og har skrevet boka Å tegne sammen. 

– Jeg ønsker å gi studenter og andre et verktøy, slik at de kan tegne for å tenke, få ideer og styrke det kreative tankespranget gjennom å tegne tanker sammen, sier hun.

Alle kan tegne 

Hun mener alle kan tegne, og at det å visualisere ideer, tanker og perspektiver også handler om å styrke glede, hukommelse, tankeliv, kreativitet og fantasi i en skapende prosess. 

– Jeg har erfart at tegning kan rokke ved vaner og åpne for nye perspektiver, helt uavhengig av fag, kunnskapsfelt eller alder, sier hun.

Boka handler ikke om det ferdige produktet tegning, men om hva som skjer når grupper med barn, studenter og andre tegner sammen. 

Skaper nye ideer

– Når flere tegner sammen, skapes et møte, sier Fønnebø. 

– Gjennom tegnesamtaler kan vi for eksempel herme etter hverandre og fortelle historier. Dette kan være med på å dempe flinkhetssyndromet og tanken om at man ikke kan tegne. 

Fønnebøs forskning viser at det å tegne sammen bryter ned tegneskam og utløser andre kvaliteter enn alenetegning, som forskningshistorien og kulturelle tradisjoner har vektlagt i vesten. 

Kreativ gjennom å tegne sammen

Hun viser til en studie hvor 30 studenter var med på å tenke nytt rundt barnehagearkitektur. Først ble studentene utfordret individuelt, deretter i grupper, til å tegne kvaliteter de ville ha med for å fornye og konstruere fremtidens læringsmiljø.

– Gjennom denne samtegningen oppsto helt nye forslag som ble utdypet og gitt stadig nye elementer. Dette har jeg kalt Visual Mind Mapping, sier hun. 

Mer enn bare rabbel

– Alle har vi formet sirkler og buer i sand, i mat eller snø den gang vi var rablere.

– Tenk deg hvordan ettåringer helt sikkert blir inspirert av alle strekene, mønstrene og arkitekturen på bakkenivå der de beveger seg, sier Fønnebø.

– Kan vi ikke kalle barnas tegninger noe annet enn rabbel? Dette er skisselek og har store likheter med profesjonelle tegneres krokier og skisser. Når vi sier «det er jo bare rabbel» til noen, er jeg bekymret for at vi underkjenner det tidligste bildespråket.

Barn anvender tegning i lek gjennom å lage skattekart eller gjengi noe de ser. Blant voksne kan vi finne skaptegnere som sitter i møter der de kjeder seg og derfor tegner.

Ser på hele tegneprosessen

Fønnebø er selv tegner og har de siste 25 årene jobbet med kunstfag i barnehagelærerutdanningen. 

Hun ser egen forskning i et historisk perspektiv, hvor metodene som dominerte var innsamling av ferdige tegninger, mens barnet som tegnet knapt ble omtalt.

– Jeg visste ikke hva slags tegneredskaper barna kunne velge mellom eller hvordan de voksne hadde medvirket. Jeg fikk bare sluttproduktet, men ofte er alt som skjer rundt tegningen enda viktigere enn sluttresultatet.

Tegn i andres tegninger

Tegning er kulturelt betinget, og alle mennesker har en tegnestil, men ofte blir vi presentert for et veldig smalt syn på tegning, mener Fønnebø.

– Tegningen må tilpasses alder og hva barna liker å tegne. Samtidig må vi ikke ha så mye berøringsangst for å tegne i andres tegninger.

Fønnebø hevder i boka at mangel på materialkunnskap kan gi utrygge formidlere. Her handler det om mye mer enn fargeblyanter.

– Kull, kritt, gummi, bivoks og tusj er alle spennende redskaper å bruke når man tegner sammen. Den frie hånds tegning må løftes fram side om side med det digitale, som særlig er begrensende med tanke på å bruke hele rommet og kroppen og variere tegneprosessen.

Et språk tilgjengelig for alle

– Å tegne er et språk som er tilgjengelig for alle, og ikke bare for de få, sier Fønnebø. 

– Tegning kan både være et mål og ha en egenverdi. Det handler om egenledelse og selvdanning.  Tegning kan bli ekstra spennende når folk i ulike aldre tegner sammen.

Referanse 

Bente Fønnebø: Å tegne sammen, Cappelen Damm Akademisk, 2019.