Dette må gjøres for å få nordmenn til å spise sunnere

Illustrasjonsbilde av to personer som spiser hamburgere.

I 2020 har mange voksne i Norge enten overvekt eller fedme. Dette gjelder 75 prosent menn og 60 prosent kvinner, ifølge Folkehelseinstituttet. Vi har mer overvekt og fedme enn de andre nordiske landene.

Overvekt betyr kroppsmasseindeks (KMI) mellom 25 og 30 kg/m2. Fedme betyr KMI på 30 kg/m2 eller over.

Det haster å få gjort noe med dette, mener ernæringseksperter. Ny rapport foreslår de viktigste tiltakene for å få nordmenn til å spise sunnere.

Ekspertene som står bak rapporten Sunnere matomgivelser i Norge, har gått i dybden og sammenlignet Norges innsats med andre land. De har blant annet sett på merking av matvarer, tilbud om sunn skolemat og markedsføring av usunn mat rettet mot barn.

Norge henger etter

Resultatene viser at Norge på mange områder henger etter andre land når det gjelder å få på plass tiltak som bidrar til sunnere kosthold i befolkningen.

For eksempel tas det ikke i bruk virkemidler som lavere avgifter på sunne matvarer og regler for markedsføring på emballasje, påpeker ekspertene.

– Dermed bruker matvareindustrien matemballasjen som reklameplakat, med kjente figurer for å friste barna, sier professor Liv Elin Torheim ved OsloMet, som har ledet forskningsprosjektet.

Portrettbilde av Liv Elin Torheim

Professor Liv Elin Torheim ved OsloMet har ledet forskningsprosjektet som står bak rapporten. Foto: Sonja Balci

Går i feil retning

Nordmenn generelt spiser for lite grønnsaker, frukt, grove kornprodukter og fisk, og mange spiser for mye sukker, salt, mettet fett og rødt og bearbeidet kjøtt.

– Når vi vet at usunt kosthold har sammenheng med sykdommer og økt risiko for tidlig død, er det viktig både for folkehelsen, samfunnsøkonomien og den enkelte å gjøre noe med det, sier Torheim.

– Utviklingen går i feil retning, og vi trenger derfor større krafttak.

Hun understreker at det er to aktører som har størst makt til å endre matomgivelsene våre. Det er matbransjen selv og myndighetene.

– Vi mener at myndighetene bør bruke flere virkemidler enn de gjør i dag. 

Anbefaler skolemåltider

I tillegg til å vurdere den gjeldende politikken i Norge, ble ekspertene bedt om å komme med anbefalinger til hva myndighetene kan gjøre for å få nordmenn til å spise sunnere. De endte opp med 25 forslag.

På topp på denne listen er regulering av matpriser. Ekspertene anbefaler myndighetene å bruke prisvirkemidler for å fremme sunn mat og innføre sukkeravgift.

Myndighetene bør trappe opp innsatsen for sunn mat i barnehagen og skolen, konkluderer rapporten. De bør også pålegge alle kommuner å tilby et enkelt skolemåltid.

Ekspertpanelet i prosjektet var spesielt opptatt av at det er et klart behov for økt innsats fra politikere. De etterlyser en bedre og mer samordnet ledelse når det gjelder ernæringspolitikk.

– Slik det er nå, faller ernæringsarbeidet mellom ulike ministere og blir ikke prioritert i stor nok grad, mener Torheim.

Ikke best i klassen

Norske myndigheter gjør det særlig bra når det blant annet gjelder merking av mat. Her følger de EU-regelverket, ifølge rapporten.

Norske myndigheter presterer også godt på forhold som åpenhet og tilgang på informasjon.

Mens de scorer bra på samarbeid med industrien, mener ekspertene at de ikke har et godt nok samarbeid med sivilsamfunnsorganisasjoner. Eksempler på slike organisasjoner er Kreftforeningen og Nasjonalforeningen for folkehelse.

– Norske myndigheter er langt fra dårligst i klassen når det gjelder å legge til rette for et sunt kosthold, men studien vår viser at de heller ikke er best, sier Torheim, og føyer til:

– Myndighetene bør ha ambisjoner om å sette i gang med mer effektive tiltak enn vi har sett til nå.

Referanse

Rapporten Sunnere matomgivelser i Norge: Vurdering av gjeldende politikk og anbefalinger for videre innsats lanseres i Oslo 15. september 2020.

Kontakt

Laster inn ...
Gutt i t-skjorte om sitter og spiser fra en tallerken med en brødskive ved siden av.
Skoleelever savner sunnere kantinemat

Ungdomsskoleelever som bruker kantinen ofte, spiser oftere snacks, drikker mer brus og spiser sjeldnere frokost.

Notater om matlaging i perm og en penn som ligger oppå et av arkene.
Unge kvinner får i seg for lite jod

Hver tredje unge kvinne har kritisk lave jodnivåer.

Bilde av en lilla matboks med to brødskiver med egg og servelat, to pannekaker og melonbiter.
– Den norske matpakka skaper forskjeller

En norsk forsker har intervjuet minoritetsbarn og barn fra fattige familier. Flere av barna i studien skammer seg over matpakka de har med seg på skolen.

Illustrasjonsbilde av eit eldre par som ser ut mot naturen.
Dette bør du vita om demens

Professor Birgitta Langhammer gir råd om kva som kan hindra utvikling av demens.

Stekt laks på en tallerken med nudler og salat og en gaffel.
Nesten bare godt voksne spiser fisk

Dagens produkter passer ikke inn i de unges spisevaner, viser studie.

Skjærebrett med tomater som noen kutter med kniv samt agurkskiver
Vi spiser ikke mindre kjøtt for miljøets skyld

Svært få av oss er villige til å legge om livsstilen for miljøets skyld.

Forskningsartikkel av:
Fakultet for helsevitenskap (HV)
Publisert: 15.09.2020
Sist oppdatert: 15.09.2020
Tekst: Sonja Balci
Foto: PattyPhoto / Shutterstock / NTB scanpix