Slutten på aprilsnarren? Dette er årsakene til at aprilspøken er på vei ut

Faksimile fra Aftenposten 1. april 1950 med aprilspøk som uthevet sak: "Vinmonopolet realiserer i dag store kvanta vin"

Aprilsnarr - bare i gamle da’r? Før var mediene fulle av aprilspøker 1. april. Nå er det stort sett bare mindre medier som fortsatt lurer leserne. Hva skjedde?

– De digitale medienes utvikling med problematisk spredning av desinformasjon og hat, gjør at aprilspøken er mye vanskeligere i dag enn for bare noen tiår siden, sier professor Kristin Skare Orgeret ved Institutt for journalistikk og mediefag på OsloMet.

Spredningen av falske nyheter

Når vi lever i en verden der mange forsøker å undergrave medienes tillit og troverdighet, er ikke mediene like villige til å lure leserne sine lenger, forteller hun.

Aprilsnarr

Aprilsnarr vil si å narre noen den 1. april. Den som lar seg lure, blir høylytt kalt aprilsnarr av den som står bak spøken. Skikken går igjen i de fleste land i den vestlige kulturkrets.

Det er uklart hvordan aprilspøken oppstod, men en vanlig teori er at den stammer fra da katolske land gikk fra den julianske til den gregorianske kalenderen i 1582. Da ble det bestemt at nyttårsdagen skulle legges til 1. januar, ikke 1. april. En del franskmenn rettet seg ikke etter pavens påbud og holdt på den tradisjonelle nyttårsfeiringen 1. april. De ble da kalt «narrer» og utsatt for narrestreker.

Skikken med å narre folk kan også komme fra de løsslupne festene mellom vinter og vår, som var vanlige i mange land.

Mediene har en lang tradisjon med aprilspøker, men de fleste store medier har nå sluttet med det.

Kilde: Store Norske Leksikon (snl.no)

I tillegg risikerer mediene fort at spøken lever sitt eget liv i kommentarfeltene og på sosiale medier. Før kunne morgenavisene lett servere en artig aprilspøk, som bare levde til avisen forsvant i søpla dagen etter.

– Nå spres nyheter videre uten kontekst. Det fungerer ikke å stoppe spredningen i sosiale medier ved å si «aprilsnarr!», sier Orgeret.

Portrett av forskeren.

Medieprofessor Kristin Skare Orgeret ved OsloMet. Foto: Sonja Balci / OsloMet

Et eksempel på dette er aprilspøken til Drammens Tidende i 2008. Lederen i Drammen innvandrerråd var med på spøken og ba om at alkoholserveringen i en av bygatene ble stengt på fredager av hensyn til muslimenes fredagsbønn.

Aprilsnarren førte til grov rasisme og muslimhets i kommentarfeltet på Drammens Tidenes nettsider.

Vanskeligere å finne felles humor

Det er ikke bare spredningen i sosiale medier som gjør at aprilspøken i mediene er i ferd med å bli avleggs. Før hørte og leste alle de samme nyhetene, nyhetene kom på bestemte tider og agendaen ble styrt av noen få.

– I dag er imidlertid offentligheten splittet opp i mange deloffentligheter, og vi har en mindre homogen befolkning. Da kan det være vanskeligere å finne en felles humor, sier Orgeret.

Dermed sliter mediene med å finne spøker som mange synes er morsomme.

– Det er lett å være litt nostalgisk: det er nok vanskeligere å spøke i dag. Noen vil påstå at mange blir for lett krenket og at det «ikke er lov å spøke med noe» lenger, men det er helt klart også positive sider ved det. Agendaen styres ikke lenger utelukkende av middelaldrende, hvite menn i noen bestemte nettverk, sier professoren.

– Vi trenger satiren

Samtidig håper hun at satiren overlever.

– Det er vanskelig å nå hele Norges befolkning, men vi trenger satiren. Den kan ofte si noe om makt og strukturer vi ikke ser, og hjelpe oss med å se ting på en annen måte. Den kan også fungere som en ventil for å få ut frustrasjon.

Og selv om aprilspøken dør ut i mediene, kan den leve videre folk imellom.

– Når politiske ledere åpenlyst lyver og kaller det de ikke liker for fake news, blir det vanskeligere å spøke med politikk, men kanskje det blir mer familiehumor, kollegahumor og vennehumor på 1. april? spør Skare Orgeret.

Kjent aprilspøk hadde ikke fungert i dag

Hva er så den mest kjente aprilspøken i norske medier?

Mange husker nok Aftenpostens aprilspøk fra 1. april 1950. Aftenposten klarte å lure mange i Oslo til å stille seg i kø, da avisen skrev at Vinmonopolet hadde gått tom for flasker. De som møtte opp med bøtter, skulle få kjøpe inntil fem liter avgiftsfri vin svært billig. Snart stod det en kø med folk med bøtter utenfor Vinmonopolets tapperi på Hasle.

Mens mange gikk på limpinnen i 1950, tror ikke Orgeret denne spøken hadde fungert i dag.

– Den hadde blitt avslørt med én gang i sosiale medier. I tillegg er det mange som ikke hadde fått den med seg, sier hun.

Kontakt

Laster inn ...

Relaterte saker

Et hus i 51 Abakumova Street ødelagt av bomber.
– Partene har tilgang til totalt forskjellige virkelighetsforståelser

Medieforsker og professor Kristin Skare Orgeret følger mediebildet rundt krigen i Ukraina.

Kvinne protesterer i London med et pappskilt der det står: "What happens in Panama doesn't stay in Panama".
Gravejournalister kan trenge kunstig intelligens fremover

I Panama Papers-avsløringene brukte journalistene maskinlæring for å sortere dataene. Et nytt forskningsprosjekt utforsker mulighetene ved å bruke slike metoder i gravejournalistikk.

Illustrasjonsbilde av en kvinne som intervjues av journalister.
– Kvinner er fortsatt underrepresentert i media

Elisabeth Eide har forsket på kjønn og medier i en årrekke, og selv om kjønnsrepresentasjonen i mediesaker har blitt bedre er det mye å gå på.

Publisert: 30.03.2022
Sist oppdatert: 31.03.2022
Tekst: Heidi Ertzeid
Foto: Faksimile fra Aftenposten / Scanpix og Sonja Balci / OsloMet