– Jeg er sikkert ikke den eneste som kan irritere meg over folk med overdreven selvtillit, sier forsker Lewend Mayiwar.
– Hvorfor tror de at de er flinkere enn de er?
Nyttig kunnskap for rekruttering
Overdreven selvtillit, eller «overconfidence», som det heter på det engelske fagspråket, betyr at du overvurderer din egen kompetanse. Du tror du er flinkere enn du er, eller flinkere enn andre – uten at det stemmer.
Sammen med kolleger ved BI og NTNU har Mayiwar forsket på hva som ligger bak et slikt selvbilde.
– Vi fant en tydelig sammenheng mellom ønsket om høy sosial status og overdreven selvtillit, sier Mayiwar.
– Det kan være nyttig kunnskap for organisasjoner og bedrifter, særlig når det kommer til rekruttering.
Vi antar at folk som uttrykker seg med stor sikkerhet, også vet hva de snakker om– Lewend Mayiwar
Dårlig selvinnsikt?
Tidligere har forskere sett på overdreven selvtillit som en kognitiv feilslutning – rett og slett dårlig selvinnsikt.
– Overvurderer du egne evner, tar du kanskje for store sjanser og dårlige beslutninger.
Men hvis det er så negativt, hvorfor er det så vanlig?
– Det gir ikke mening fra et evolusjonsperspektiv, sier Mayiwar.
Vi stoler på de selvsikre
En forklaring er at det handler om status. Forskning har vist at folk som fremstår som selvsikre, blir oppfattet som mer kompetente og får posisjoner med høy status.
– Vi stoler ofte på slike folk; alt fra influensere på Instagram til Donald Trump og selvsikre arbeidssøkere, sier Mayiwar.
Det er dette hans medforfatter og ekspert på feltet, Erik Løhre, kaller «skråsikkerhetsprinsippet».
– Vi antar at folk som uttrykker seg med stor sikkerhet, også vet hva de snakker om, forklarer Mayiwar.
Det er ofte nettopp de mest statusmotiverte som søker seg til lederstillinger, og de kan fremstå som svært selvsikre og kompetente.– Lewend Mayiwar
Kan vi stole på gamle studier?
Han og kollegene har tatt utgangspunkt i en kjent studie fra 2012 (psycnet.apa.org) som viste at personer med et sterkt ønske om sosial status, oftere overvurderer egen evner.
– Ønsket om sosial status handler om hvordan andre ser deg – om å bli respektert og få innflytelse, forklarer Mayiwar.
Forskerne ønsket å teste funnene på nytt, i lys av det som kalles replikasjonskrisen i psykologien. Den har vist at mange eldre studier ikke lar seg gjenta med samme resultater.
– Som mange studier fra den tiden, hadde denne få deltakere, og hypotesene og metodene var ikke forhåndsregistrerte, slik de ofte blir i dag, forklarer Mayiwar.
Replikasjonskrisen i psykologien
- På 2010-tallet ble det tydelig at mange psykologiske studier ikke lot seg replikere – altså at andre forskere ikke fikk de samme resultatene når de gjentok eksperimentene
- Årsaken til dette var blant annet tvilsomme forskningspraksiser, slik som små utvalg, manipulering av analyser for å få signifikante resultater (p-hacking) og tilpasninger av hypoteser etter at dataene er kjent (HARKing).
- Selektiv rapportering og publisering skjevhet har også vært medvirkende til krisen. Forskere og tidsskrifter har latt være å publisere studier som ikke gir tydelige eller forventende resultater. Det har gitt et skjevt bilde av forskningslitteraturen.
- Som svar på krisen har forskningsmiljøet skjerpet kravene til åpenhet og metodisk kvalitet. Det er nå vanlig å forhåndsregistrere hypoteser og analyseplaner, dele data og metoder åpent og publisere replikasjonsstudier og studier der resultatene ikke støtter den hypotesen som har blitt testet.
Flere deltakere, samme resultat
I sin egen studie gjentok forskerne det opprinnelige forsøket – og bygget videre på det. De økte utvalget fra 77 til 550 deltakere.
Det finnes ulike typer overdreven selvtillit. I denne studien handler det om troen på at man presterer bedre enn andre.
Deltakerne tok personlighetstester som målte hvor opptatt de var av status. Så løste de en oppgave og ble spurt om hvordan de trodde de hadde gjort det sammenlignet med andre.
Mayiwar og kollegene fant det samme som den gamle studien.
– Deltakere som var mer opptatt av status, trodde oftere de hadde gjort det bedre enn andre – uten at det stemte med resultatene.
Ønsket om status og overdreven selvtillit ser altså ut til å henge sammen som stabile trekk ved personligheten.
Trigget av konkurranse
I neste del av studien testet forskerne hvordan ulike situasjoner kan påvirke motivasjon og selvtillit.
De delte deltakerne i to grupper: én som skulle samarbeide, og én som skulle konkurrere.
Deltakerne i konkurransegruppa sa jevnt over at det var viktig for dem å oppnå høy status i gruppa. I samarbeidsgruppa var ikke det så viktig.
– Det tyder på at ønsket om status ikke alltid er et personlighetstrekk – det kan også trigges av situasjonen, sier Mayiwar.
Og ja, konkurransegruppa viste også mer overdreven selvtillit enn samarbeidsgruppa.
– Vi kan ikke si at en konkurransesituasjon direkte fører til overdreven selvtillit, men vi fant en indirekte sammenheng: Konkurranse økte ønsket om status, som igjen hang sammen med høyrere grad av overdreven selvtillit, forklarer Mayiwar.
Tips til arbeidsgivere
Han mener funnene særlig er relevante for rekruttering i arbeidslivet.
– Det er ofte nettopp de mest statusmotiverte som søker seg til lederstillinger, og de kan fremstå som svært selvsikre og kompetente.
Han mener også at arbeidsgivere bør tenke over hva slags kultur de skaper.
– En konkurransepreget kultur kan motivere ansatte til å yte mer, men den kan også gjøre det mer attraktivt å søke status – og dermed øker sannsynligheten for at noen overvurderer kompetansen sin.
Gode nettverksbyggere
Men overdreven selvtillit har sine fordeler.
– Slike folk gjør som sagt ofte et godt inntrykk på oss. Derfor kan de være flinke til å skaffe kunder, bygge nettverk og vinne tillit – i hvert fall på kort sikt, sier Mayiwar.
Kan det være en strategi?
Siden vi vet at overdreven selvtillit kan hjelpe folk med å komme seg opp og fram, er det også noen som bruker det bevisst til sin fordel.
– Dette må det forskes mer på, men det trenger ikke alltid å være et resultat av dårlig selvinnsikt, sier Mayiwar.
Han forteller at noen deltakere fortalte at de overdrev hvor selvsikre de var – for å gjøre et godt inntrykk og framstå kompetente.
– Det betyr at overdreven selvtillit også kan være en strategi – en sosial taktikk for å oppnå status.
Referanser
- Mayiwar, L., Løhre, E., Chandrashekar, S. P., & Hærem, T. (2025). Desire for status is positively associated with overconfidence: A replication and extension of study 5 in C. Anderson, Brion, et al. (2012). Journal of Personality and Social Psychology (psycnet.apa.org).
- Bjørn Sætervik (2017). Replikasjonskrisen. Tidsskrift for Norsk psykologforening (psykologitidsskriftet.no).
