Ungdata junior: Mange barn gruer seg til å gå på skolen

I klasserommet: Ung jente med stripete t-skjorte og blyant ser i kamera.

For første gang gir NOVA ut en nasjonal rapport basert på spørreundersøkelsen Ungdata junior. Nå er det nemlig mange nok kommuner i Norge som har gjennomført spørreundersøkelsen blant barn på 5.–7. trinn på barneskolen.

– Ungdata junior gir oss nå et godt bilde av hvordan 10–12-åringer i Norge har det, og hovedbildet er at de aller fleste har det bra og er fornøyd med livet de lever, sier forsker Frøydis Enstad ved NOVA, OsloMet. Hun har skrevet rapporten sammen med Anders Bakken.

92 prosent av barna var enten helt eller litt enige i at livet deres var bra, 76 prosent opplevde at de har alt de ønsker seg i livet, mens 85 prosent var veldig godt fornøyd med hvordan de er.

Selv om de fleste barn er fornøyde med livet sitt, trekker forskerne fram flere områder som vi bør være ekstra oppmerksomme på.

Sju av ti kjeder seg på skolen

Skolen ikke bare er et sted for læring, fag og disiplin, men også en viktig arena for sosialt samvær.

Det er derfor et viktig funn at 91 prosent av barna på mellomtrinnet i Norge trives på skolen.

Selv om de aller fleste sier at de trives, forteller også sju av ti at de kjeder seg i skoletimene, og en av fire gruer seg ofte til å gå på skolen.

– Hva som ligger bak disse tallene, og hvilke konsekvenser det får, er det viktig å undersøke videre, understreker Enstad.

Stolpediagram som viser hva gutter og jenter synes om ulike spørsmål om skolen. Kilde: Ungdata junior. Se tekst for mer detaljer.

Enstad forteller at det er små kjønnsforskjeller i skoletrivsel.

– Der vi ser kjønnsforskjeller, er på spørsmålene som handler om det å grue seg til å ha prøve, eller det å føle seg redde når de skal snakke foran klassen. Flere jenter enn gutter forteller om dette.

Andelen jenter som synes dette er utfordrende, øker også fra 5. til 7. trinn. Blant guttene finner vi ingen tilsvarende økning. Kjønnsforskjellene ser med andre ord ut til å øke med alderen.

På ungdomstrinnet har økningen i antall ungdommer som har negative opplevelser knyttet til skolen, foregått siden 2015, og trenden styrkes i 2022.

– Om dette er en trend som har pågått også på mellomtrinnet, har vi ikke grunnlag for å si noe om, sier Enstad, men det er et område som det er grunn til å vie ekstra oppmerksomhet framover. 

En av fire bruker smertestillende

De fleste barna forteller at de er veldig eller ganske fornøyd med egen helse, men så mange som 24 prosent har brukt smertestillende tabletter i løpet av siste uke.

Det er flere av de eldre barna som bruker smertestillende hyppig: på 7. trinn har 29 prosent av jentene brukt smertestillende, og 21 prosent av guttene.

– Det er på spørsmålene om helse vi ser noen av de største kjønnsforskjellene i undersøkelsen, sier Enstad.

Det langt flere jenter enn gutter som rapporterer at de daglig opplever kvalme, smerter i hode, mage, nakke eller skuldre. Det er også flere jenter som forteller at de ofte har søvnproblemer og opplevelser av nedstemthet.

Jentene skårer i gjennomsnitt dårligere enn guttene på alle helseindikatorene som ble kartlagt.

Små forskjeller etter sosioøkonomisk bakgrunn og mellom kommuner

I Ungdata junior er det flere spørsmål om hvilke ressurser barna har tilgang til gjennom sine foresatte. Svarene bruker de for å undersøke om status har noe å si for barnas oppvekstsvilkår, helse og trivsel.

–  På de fleste områdene som rapporten dekker, finner vi bare små forskjeller, sier Enstad. – Dette er positive funn.

Forskerne har også undersøkt om det er forskjeller etter hvor barn bor i landet. Men heller ikke når de sammenlikner barn som vokser opp i kommuner med ulik grad av sentralitet, som for eksempel bykommuner og kommuner i Distrikts-Norge, finner de spesielt store forskjeller i hvordan barna har det.

–  Det tyder på at de aller fleste barn opplever å ha det bra, har gode relasjoner til de rundt seg, og lever aktive liv, uavhengig av sosial bakgrunn eller hvor de bor i landet.

Unntaket: store forskjeller på deltakelse i fritidsaktiviteter

Det er imidlertid ett viktig område som skiller seg ut. Når det gjelder deltakelse i idrett og andre organiserte aktiviteter, er det tydelige sosiale forskjeller. 

Barn som vokser opp med færrest ressurser hjemme, deltar i langt mindre grad (67 prosent) i idrett og andre organiserte aktiviteter enn barn med mer ressurssterke foreldre (84 prosent).

At det er sosiale forskjeller på fritidsarenaen er ikke et nytt funn fra Ungdata, og særlig ikke blant ungdom. Årets rapport, som ser landet under ett, viser at kimen til ulikheter i ungdomsalderen kan observeres allerede på mellomtrinnet. 

– Barn har rett til fritid og skal gis like muligheter til deltakelse. At det er så tydelige sosiale forskjeller på dette området, er foruroligende, sier Enstad.

Kilde

Enstad, F. og Bakken, A. (2022). Ungdata junior 2022. Nasjonale resultater. NOVA Rapport 6/22. Oslo: NOVA, OsloMet (oda.oslomet.no)

Les også

Bakken, A. (2020). Ungdata 2022. Nasjonal rapport. NOVA Rapport 5/22 (oda.oslomet.no)

Om Ungdata junior

Ungdata-undersøkelsen er et gratistilbud til kommuner og fylkeskommuner. Resultatene gir beslutningstakere et kunnskapsgrunnlag for lokal, regional og nasjonal politikkutforming innen oppvekst- og folkehelseområdene.

Ungdata junior er et samarbeid mellom de regionale kompetansesentrene på rusfeltet (KORUS) og Velferdsforskningsinstituttet NOVA ved OsloMet – storbyuniversitetet og finansieres av Helsedirektoratet. 

Rapporten baserer seg på undersøkelser gjennomført i 199 kommuner og på Svalbard i 2020, 2021 og 2022. Kommunene er spredt over hele landet, og dataene er nasjonalt representative for denne aldersgruppen. Rapporten baserer seg på svar fra til sammen 102.851 barn. Den samlede svarprosenten er 83 prosent. 

Kontakt

Laster inn ...

Relatert forskning

Smilende ungdommer på bassengkant med badehetter
Ungdata 2022: Stadig færre unge deltar i organiserte fritidsaktiviteter

Halvparten av norske ungdommer deltar i organiserte fritidsaktiviteter, men deltakelsen er synkende. Nedgangen startet før pandemien.

Mørkhåret jente med turkis overdel trikser med fotball på gresslette
Fotball for alle – eller mest for gutter?

Guttespillere og jentespillere får ulike muligheter i fotballen, viser fersk forskning fra OsloMet. – Dette kan gi konsekvenser langt utover toppidretten, sier Marlene Persson.

Alvorlig gutt i rosa trøye sitter ved pulten og skriver, med pc i bakgrunnen.
Dette gjør at mange barn med funksjonsnedsettelser faller utenfor sosialt

Spesialundervisning utenfor vanlige klasserom kan føre til at denne gruppen med barn og unge stenges ute fra det sosiale livet, viser ny NOVA-rapport.

Illustrasjonsfoto: Logo for Vår forskning viser
Hvor mye har valg av nabolag å si?

Professor Lena Magnusson Turner ser på om valg av nabolag kan påvirke om barn tar høyere utdanning.

Publisert: 14.08.22
Sist oppdatert: 14.08.22
Tekst: Nina Eriksen
Foto: Colourbox.com