Mangler kompetanse om universell utforming av digitale læremidler

Bilde av student med nettbrett

Digitale læremidler brukes mer og mer i høyere utdanning. Men de er ikke tilgjengelige for alle i en mangfoldig studentgruppe. Lærerne kan spille en viktig rolle for å sikre bedre tilgjengelighet, om institusjonene vil prioritere dette.

Forskerne Weiqin Chen, Norun C. Sanderson og Siri Kessel på OsloMet – storbyuniversitetet, intervjuet 35 lærere innen data- og ingeniørfag på fire universiteter i Norge og Polen. Fokus var holdninger til universell utforming av informasjons- og kommunikasjonsteknologi (IKT) for studenter, og om hva de gjør for å gjøre egne digitale læremidler universelt utformet.

Forskningsresultatene er publisert i artikkelen “Making Digital Learning Materials Accessible in Higher Education—Attitudes Among Technology Faculty Members” som ble lagt fram på konferansen “Universal design and higher education in transformation” i Dublin høsten 2018.

Positive holdninger, men mangler kompetanse

De fleste lærerne var positive til å tilrettelegge for studenter med ulik bakgrunn og utfordringer, men manglende kompetanse om universell utforming av IKT og støtte fra institusjonene gjorde det vanskelig å gjennomføre i praksis.

– Lærerne har «betinget villighet», vil jeg si. Dette betyr at de gjerne vil lage universelt utformede digitale læremidler dersom nødvendige forutsetninger er tilstede, forteller Weiqin.

For eksempel, at studentene selv kommer og ber om hjelp, at lærerne får støtte fra institusjonen, og at de kan bruke verktøy som gjør det lettere å gjennomføre.

– Verktøyene de bruker for å publisere forteller dem ikke at formatering av overskrifter må gjøres med overskriftsstiler, eller om fargekontrastene er for dårlige. De gir heller ikke varsel om at et bilde mangler alternativ tekst, eller om en video ikke er tekstet, legger Siri til.

Trenger trening og prioritering

Det er ingen belønning for å gjøre det. Lærerne trenger mer tid på arbeidsplanen, og de blir ikke premiert på noen måte for å gjøre læringsmaterialet universelt utformet.

Det er heller ingen føringer fra høyere hold: Dette må du gjøre, dette må du prioritere. Det kommer langt ned på prioriteringslista.

Siri tilføyer at universell utforming vil gjøre det lettere for alle studenter, og er ikke nyttig bare for studenter med behov for tilrettelegging.

– Kan lærerne gjøre særlig mye mer hvis et universitet ikke vil legge til rette for det?

– Hvis lærerne skal gjøre egne digitale produksjoner universelt utformet, trengs det opplæring, verktøy som kan hjelpe dem med å gjøre dette, samt påtrykk fra institusjonsledelsen, sier Siri.

– I Norge har vi forskrift om universell utforming av IKT hvor digitale læremidler ble tatt inn fra 2018. I tillegg skal EUs tilgjenglighetsdirektiv implementeres i Norge fra og med 1. juli 2019.

– Hvis det ikke er opplæring og system rundt det, hjelper det da med regelverk, pålegg og sanksjoner?

– Det er ikke nok, i tillegg må det tas initiativ for gjennomføring. Opplæring, også av innkjøpere av digitale verktøy er avgjørende, sier Siri.

Bilde av ordsky

Dette er sentralt når universell utforming av IKT står på dagsorden.

OsloMet kan bli et flaggskip i universell utforming av IKT

Siri og Weiqin mener det er et poeng å bruke resultatene fra undersøkelsen deres til å komme med anbefalinger, og at OsloMet burde gå i spissen.

– OsloMet kunne bli et flaggskip, et forbilde for alle universitet. Andre universiteter har ikke like mye kompetanse som oss i universell utforming av IKT, sier Weiqin.

OsloMet mangler både strategi og handlingsplan for universell utforming av IKT.

Fagmiljøet i universell utforming av IKT har holdt kurs i OsloMet-Akademiet, men det går ikke regelmessig og det eksisterer ingen krav til ansatte om å ta kurset.

– Vårt ønske er at pedagogikken som kreves av alle faglige ansatte, burde inneholde opplæring i hvordan du lager tilgjengelige elektroniske dokumenter, sier Siri.

– Har universell utforming lav status blant lærere og ledelse?

– Inntrykket vi fikk, var at det faglige alltid har høyest prioritet, sier Weiqin.

– Når det snakkes om mangfold, snakkes det lite om universell utforming av IKT.

– Funksjonshemmede er en minst like stor gruppe som innvandrere, legger Siri til.

– Med den kompetansen vi har på OsloMet, burde vi ha en ambisiøs strategi på universell utforming av IKT, sier Weiqin.

– Det er viktig at en slik strategi også omfatter innkjøp og administrasjon av IT-systemer, sier Siri. For eksempel bør det være en standard innstilling for fonter i WORD som oppfyller krav til universell utforming.

– Videre må det være en standardinnstlling ved konvertering til PDF for å beholde overskriftsstiler og innholdsstruktur. Det er også viktig at innkjøpte verktøy for digital eksamen, læringsplattformer, spørreskjemaer, og så videre, er universelt utformet.

– Hovedpoenget vårt er at forskriften som gjelder fra 1. januar 2018, krever at alt læringsmateriell og læringsplattformer i Norge skal være universelt utformet, avslutter Weiqin.

Nye prosjektmidler

I 2019 har forskningsgruppen fått midler fra Universell* (Kunnskapsdepartmentet) til et pilotprosjekt for opplæring av «ildsjeler» i både faglige og administrative stillinger.

Opplæringen skal gi økt kompetanse om hvordan deres digitale produksjoner kan bli universelt utformet. Interesserte kan kontakte Weiqin Chen . Prosjektmidler dekker frikjøp for deltakelse i opplæringen.

Bilde fra konferanse

Weiqin Chen og Norun Sanderson presenterer resultatene på konferansen “Universal design and higher education in transformation”. Foto: Siri Kessel.

Kontakt

Laster inn ...
Publisert: 06.02.19
Sist oppdatert: 27.08.19
Tekst: Olav-Johan Øye
Foto: Mostphotos
Illustrasjonsbilde
Organisering, økonomi og ledelse

Digitalisering handler om mer enn teknologi

I fremtiden kan kunstig intelligens kanskje gjøre arbeid som før ble sett på som umulig å automatisere.

Hendene til bilmekanikere som jobber med verktøy på en bilmotor.
Arbeidsliv, samfunn og velferd

Hvordan få unge med psykiske helseproblemer i jobb?

Hva det er som kjennetegner arbeidsgivere som lykkes i å ansette unge med psykiske helseproblemer?