Hvordan få unge med psykiske helseproblemer i jobb?

Hendene til bilmekanikere som jobber med verktøy på en bilmotor.

Utenforskap blant unge fremstår ved inngangen til 2018 som en av våre store samfunnsutfordringer. Tall fra Nav viser at mens andelen uføre eldre går ned, vokser andelen unge uføre, og økningen er størst i gruppen av unge med psykiske helseproblemer.

– Vi snakker her om ungdom med et uklart sykdomsbilde, ofte i kombinasjon med avbrudd i videregående utdanning og behov for sammensatte tjenester. Noen har over tid opparbeidet seg «hull i CV-en», som kan bli selvforsterkende om ikke sirkelen brytes, forteller NOVA-forsker Janikke Solstad Vedeler ved OsloMet.

Sammen med NOVA-forskerne Miriam Evensen, Elisabeth Ugreninov og Are Vegard Haug har hun gjennomført prosjektet «Modeller for beste og neste inkluderingspraksiser mellom arbeidsgivere og Nav» med finansiering fra Nav FoU.

Om prosjektet

Ved hjelp av både en spørreundersøkelse og dybdeintervjuer har forskerne undersøkt arbeidsgiveres inkluderingspraksiser. 1501 arbeidsgivere i seks bransjer svarte på et spørreskjema med 17 spørsmål, og 12 arbeidsgivere ble bedt om å utdype mange av de samme spørsmålene som ble stilt i spørreskjemaet.

Det er valgt bransjer der unge personer i stor grad jobber. Bransjene var industri, bygg og anlegg, varehandel, overnatting og servering, helse og sosial og barnehager.

Prosjektet er initiert av Nordlandsforskning og Velferdsforskningsinstituttet NOVA ved OsloMet.

Prosjektet er utført med finansiering fra Nav FoU.

Arbeidsgiveres historier er viktig

Gjennom prosjektet har forskerne intervjuet arbeidsgivere om erfaringer med invitasjon til jobbintervju, ansettelse og holdninger til inkludering av unge med psykiske helseproblemer og «hull i CV-en».

Hovedbudskapet fra studien er at mange arbeidsgivere forteller at de rekrutterer og inkluderer unge personer under 30 år som sliter med psykiske utfordringer.

To av tre arbeidsgivere sier de er positive til å innkalle en jobbsøker med «hull i CV-en», som kan skyldes psykiske helseproblemer, til intervju.

17 prosent oppgir at de har ansatt en ung person med slike utfordringer i løpet av de siste to årene, 76 prosent har svart at de ikke har det, mens 6 prosent har svart «vet ikke».

Springbrett inn i arbeidslivet

Arbeidstrening er det mest brukte tiltaket rettet mot å få unge i arbeid. Omtrent halvparten av arbeidsgiverne oppgir å ha tilbudt Nav-kandidater arbeidstrening, og halvparten av disse har ansatt vedkommende i etterkant.

I intervjuene kommer det fram at mens noen av arbeidsgiverne mener at arbeidstrening er «verdens beste jobbintervju» og ser på arbeidstrening som en rekrutteringskanal, forholder andre seg til arbeidstrening i tråd med det som er tiltakets hensikt, nemlig å gi opplæring i vanlige arbeidsoppgaver i en begrenset tidsperiode.

Tre forutsetninger for å lykkes

Uavhengig av hvordan arbeidsgivere forholder seg til arbeidstrening, kom det fram tre hovedbetingelser for at arbeidstrening skal være vellykket for Nav-kandidaten, sett fra arbeidsgivers ståsted:

  1. Nav lokalt må gjøre et godt forarbeid ved å avklare hva kandidaten faktisk ønsker å arbeide med.
  2. Arbeidsgiver må gjøre et godt forarbeid i virksomheten ved å involvere de andre ansatte og planlegge relevante, tilpassede arbeidsoppgaver.
  3. Arbeidstreningen må gjennomføres på en gjennomtenkt måte ved at arbeidsgiver og kandidat må avklare forventningene til hverandre, tidsrammen må være romslig nok til å gi reell opplæring og arbeidsgiver må være tett på hele tiden.

Informasjonsflyten kan bli bedre

I studien fikk arbeidsgiverne spørsmål om hva som må legges til rette fra Nav sin side for at bedriftene ønsker å ansette unge med sammensatte problemer. De to tiltakene som får mest oppslutning er tilgangen på en fast kontaktperson hos Nav samt lønnstilskudd.

Mange av arbeidsgiverne ga uttrykk for at de ikke hadde kunnskap om de ulike ordningene fra Nav på dette området. Her er det ifølge forskerne et forbedringspotensial.

Omtrent halvparten av virksomhetene oppgir å ha hatt erfaring med kandidater på arbeidstrening. Kjennetegnene ved disse er at de har en viss størrelse og at de er inkluderende arbeidsliv virksomheter.

Referanse

Vedeler, J.S, Evensen, M., Ugreninov, E. & Haug., A.V.: Arbeidsgiveres inkluderingspraksiser. Hva kjennetegner arbeidsgivere som ønsker å rekruttere unge med psykiske helseproblemer og «hull i CV-en»? NOVA Notat 1: 2018, NOVA/OsloMet

Denne artikkelen ble opprinnelig publisert på hioa.no/vitenogpraksis 21.02.2018.

Publisert: 25.10.18
Sist oppdatert: 26.06.19
Tekst: Halvard Dyb
Foto: Benjamin A. Ward / OsloMet
Putekrig
Oppvekst, skole og utdanning

Mener småbarn har godt av litt lekeslåssing

Det er lek som er bra for barna, selv om det kan ende med gråt, mener forsker.

To hender håndhilser
Arbeidsliv, samfunn og velferd

Lønner seg å ansette folk som bryr seg om andre

Organisasjoner bør ansatte folk som ikke først og fremst bryr seg om seg selv, men som også er opptatt av andre.

Fasader
Arbeidsliv, samfunn og velferd

Levekårsproblemene hoper seg opp hos innvandrere

Tre ganger så mange innvandrere har økonomiske problemer og dårlige boforhold sammenliknet med befolkningen ellers.

Ungdom som tar selfie
Forbruk, klima og miljø

Jo flere selfies, desto mer kjøper du

Gjennom selfies påvirker ungdom hverandre til å kjøpe enda mer.

Jente som sitter mellom to trær
Oppvekst, skole og utdanning

Hvordan møter barnevernet minoritetsjenter utsatt for vold og sterk kontroll?

Klarer barnevernet å hjelpe unge minoritetsjenter som opplever sterk sosial kontroll og vold hjemme?

Matlaging
Oppvekst, skole og utdanning

Hvordan kan barnehagene skape matglede?

Skal barna spise forskjellige typer mat, må de få prøve ut ulike smaker i trygge omgivelser.