Hvordan hindre at flere unge havner på uføretrygd?

Mann som sitter på en benk med hodet i hendene i en skog.

Inkludering av unge voksne i arbeidslivet er en stor utfordring i Norge, Norden og mange europeiske land. Framveksten av det kunnskaps- og tjenestebaserte samfunnet har endret betingelsene for å delta i arbeidsmarkedet.

Må planlegge framtiden

– Større krav til språkferdigheter, digitale ferdigheter, sosiale ferdigheter og evne til å oppdatere seg faglig, gjør at unge mer aktivt må planlegge framtiden. Overgangen fra utdanning til arbeidsliv tar lengre tid, og terskelen de skal over har blitt høyere, sier forsker Rune Halvorsen ved OsloMet – storbyuniversitetet.

Han kom i desember 2018 med en ny bok om temaet Youthy, Diversity and Employment. Sammen med kollega Bjørn Hvinden har han redigert en bok som tar opp utfordringene de nordiske landene står overfor.

– De som ikke har fullført videregående skole og de som har andre problemer, vil lettere kunne falle fra. Sammenlignet med de andre nordiske landene, skiller Norge seg negativt ut når det gjelder fullføringsgrad på videregående skole, påpeker Halvorsen.

Portrett Rune Halvorsen

Dette må gjøres

OsloMet-forskeren trekker fram fire tiltak for å stoppe veksten i unge uføretrygdede i Norge.

1. Universell utforming og tilrettelegging

Myndighetene kan videreutvikle utdannings- og kvalifiseringstiltakene slik at de blir tilgjengelige for unge funksjonshemmede og ungdom med psykiske helseproblemer.

Det er behov for mer universell utforming og bedre individuell tilrettelegging i utdanning, kurs og arbeidstrening for unge voksne funksjonshemmede.

Det er også et spørsmål om støtteordningene i Statens Lånekasse og arbeidsavklaringspengene i Nav er tilstrekkelig fleksible for de som trenger lengre tid på å bli ferdig med utdannelsen.

2. Styrke håndhevingen av likestillings- og diskrimineringsloven, arbeidsmiljøloven og plan- og bygningsloven

Norske myndigheter kan gi mer ressurser og makt til Likestillingsombudet og Arbeidstilsynet. Dette er institusjoner som er ment å skulle bidra til at unge funksjonshemmede ikke diskrimineres ved ansettelser og at de ikke mister jobben uten saklig grunn.

Likestillingsombudet og Arbeidstilsynet skal være lavterskeltilbud som skal gjøre det enklere for folk å få hjelp enn om de måtte gå til domstolene for å hevde sine rettigheter.

3. Mer bruk av lønnstilskudd

Myndighetene kan i større grad og mer kraftfullt bidra til å skape flere arbeidsplasser ved å gi lønnstilskudd til arbeidsgiverne.

Lønnstilskudd er en ordning som skal sikre at arbeidsgivere ikke taper penger på å ansette noen som kanskje har litt lavere yteevne.

Sammenlignet med Danmark og Sverige er bruken av lønnstilskudd relativt lite utbygd i Norge. Norske myndigheter kan også bidra med støtte til å opprette varige eller midlertidige tiltaksplasser.

4. Trekke fram de gode eksemplene

I arbeidet med ny avtale om inkluderende arbeidsliv (IA-avtalen), bør myndighetene trekke fram bedrifter som går foran og ansetter unge funksjonshemmede og yngre med psykiske helseproblemer, som for eksempel Stormberg.

Så langt har ikke IA-avtalen hatt synlige gevinster for å øke andelen personer med funksjonsnedsettelser i arbeidslivet.

– Må ta nye grep

– Oppsummert dreier det seg mye om å få til en bedre utnyttelse, kombinering og samordning av disse fire strategiene, konkluderer Halvorsen.

– Skal den norske velferdsstaten fortsette å være bærekraftig må myndighetene ta nye grep. Den aldrende befolkningen og endringer i arbeidsmarkedet vil kreve innovative løsninger for å sikre høyest mulig sysselsetting blant unge voksne.

Denne artikkelen ble opprinnelig publisert på hioa.no/vitenogpraksis 17.10.2018.

Kontakt

Laster inn ...
Publisert: 22.10.2018
Sist oppdatert: 25.06.2019
Tekst: Sonja Balci
Foto: Niall Mcdiarmid / Millennium
To personer som skimtes utenfor en stor glassvegg sett innenfra i operaen i Oslo
Arbeidsledighet er skadelig for helsa – uansett

Arbeidsledighet er en åpenbar helsebelastning, uavhengig av hvor høy eller lav arbeidsledigheten er i et land.

Illustrasjonsbilde av eit eldre par som ser ut mot naturen.
Dette bør du vita om demens

Professor Birgitta Langhammer gir råd om kva som kan hindra utvikling av demens.

Sju menn og to kvinner i et panel med IPCC-logo i bakgrunnen
Ekspertens verdier – bør de få plass?

Hvor går skillet mellom naturvitenskapsfolks rolle som forskere og deres rolle som eksperter i politikkutforming?

Stjernehimmel med nærbilde av en stor og lysende galakse
Er planeter eller stjerner størst? Mange norske elever vet ikke svaret på dette

OsloMet-forskere har undersøkt norske ungdomsskoleelevers kunnskap om grunnleggende astronomi.

Portrett Siv Skarstein
Forskar bekymra for pillekultur hos ungdom

Stadig fleire ungdommar er storforbrukarar av smertestillande piller.

Norsk flagg ved siden av Europa-flagg foran stor bygning.
Halvparten av sakene i kommunestyrer og fylkesting berørt av EU eller EØS

Rapport viser at EU berører halvparten av sakene i kommunene.