Høy vekst i bruk av sykepenger, AAP og uføretrygd

Bruken av de helserelaterte ytelsene sykepenger, AAP og uføretrygd i Norge er høy – og øker. Forskere har nå sett på årsakene til veksten og foreslått tiltak som kan bremse utviklingen.

Norge skiller seg ut

Ved utgangen av 2023 mottok 18 prosent av befolkningen i yrkesaktiv alder (18-66 år) en helserelatert ytelse. Av disse mottok 4 prosent sykepenger, 4 prosent arbeidsavklaringspenger og 10 prosent uføretrygd. I 2024 ble det brukt 240 milliarder kroner på slike ytelser.

– Norge har mye høyere utgifter til disse ytelsene enn land vi vanligvis sammenligner oss med, sier Axel West Pedersen, professor ved NOVA, OsloMet og medlem av det faglig rådet ved Kompetansesenter for Arbeidsinkludering - KAI.

Veksten knyttet til diffuse plager

En stor del av veksten i bruk av ytelser er knyttet til diffuse plager, som ikke nødvendigvis kan tilsluttes en konkret diagnose.  Dette gjør legenes rolle som portvoktere utfordrende.

– Det er ofte uklare grenseganger mellom sosiale utfordringer og helseplager, noe som gjør dette til et krevende landskap å stå i for fastlegene, sier Ragnhild Haugli Bråten fra Oslo Economics.

Særlig utfordrende er medisinsk uforklarte plager og symptomer, der det mangler et tydelig behandlingsapparat.

– Forskningen viser at fastlegenes portvokterrolle i mange tilfeller er sterkt begrenset når det gjelder å vurdere grad og varighet av sykefraværet.

Uheldige virkninger

Forskerne mener dagens trygdesystem har flere uheldige virkninger. En av bekymringene handler om at de helserelaterte ytelsene kan virke medikaliserende for personer med sammensatte utfordringer.

-  Dagens system har en uheldig virkning i retning av medikalisering. For å få en ytelse må man ha bekreftet en medisinsk diagnose, og veldig mye oppmerksomhet går med til å dokumentere at ytelsen er berettiget, sier Haugli Bråten.

For å møte denne problemstillingen foreslår prosjektgruppen å fortsette med tiltak som allerede er på gang, for eksempel «Et enklere Nav» – hvor det ikke er helserelatert inngang.

Tiltak på fire ulike områder

Bekymringen for vekst i bruk av helserelaterte ytelser har vært høyt på den politiske dagsorden i flere tiår.  Prosjektgruppen bak gjennomgangen forslår nå tiltak på fire områder for å motvirke videre vekst.

1. Mindre medikalisering.
   Det foreslås støtte til kvalifisering og inntektssikring uten helserelaterte inngangsvilkår. For eksempel ungdomsprogrammet, «Et enklere nav» og kvalifiseringsprogrammet.
2. Stimulere til arbeidsdeltakelse blant personer med varig nedsatt arbeidsevne. 
   Et viktig tiltak under dette punktet er arbeidsorientert uføretrygd og trygdejustert lønn.
3. Felles innsats for å redusere sykefraværet ved å endre finansieringsmodellen i sykelønnsordningen. 
   Arbeidsgiver får større finansieringsansvar for lange sykefravær, arbeidsgiverperioden kortes ned fra 16 til 12 dager og kompensasjonen til lønnstakerne reduseres: 95 % første halvår, 90 % andre halvår.
4. En mer målrettet oppfølging av mottakere av arbeidsavklaringspenger og harmonisering av ytelsesnivå mellom AAP og uføretrygd.

- Å redusere det langvarige frafallet fra arbeidslivet er hensikten med de foreslåtte tiltakene i sykefraværsordningen, sier Ragnhild Haugli Bråten fra Oslo Economics. Foto: Tove R. Nilsen / OsloMet

Kontroversielle tiltak

Ifølge West Pedersen er det mest kontroversielle forslaget å endre finansieringsansvaret for sykefraværet. Det innebærer at arbeidsgiverne skal bidra til finansieringen av lange fravær og at arbeidstakerne vil få et redusert nivå på sykepengene etter arbeidsgiverperioden. 

– Det er mye politisk kontrovers rundt disse tingene, sier han og legger til:

– Det er liten tvil blant forskerne om at et kutt i sykelønnsordningen vil kunne senke sykefraværet, likevel er det lite sannsynlig at et kutt vil få politisk gjennomslag.

I tillegg til endringer i sykelønnsordningen foreslår prosjektgruppen å gjøre satsene for arbeidsavklaringspenger (AAP) og uføretrygd mer like, men på et litt lavere nivå – spesielt for personer under 25 år.

Den minst kontroversielle delen av tiltakene handler om styrket dialog og tidlig oppfølging av sykemeldte, gjennom tettere samarbeid mellom arbeidsgivere, fastleger og bedriftshelsetjenesten.

Forslagene krever en koordinert og felles innsats fra flere aktører. – Ragnhild Haugli Bråten

Om studien

• På oppdrag fra Finansdepartementet og Arbeids- og inkluderingsdepartementet har Oslo Economics, OsloMet (Nova) og Frischsenteret gjennomført en områdegjennomgang av de helserelaterte ytelsene i folketrygden: sykepenger, arbeidsavklaringspenger, og uføretrygd.
• Områdegjennomganger er et av regjeringens verktøy for å utrede og forberede endringer som kan gi bedre måloppnåelse på et budsjettområde.
• Områdegjennomgangen av helserelaterte ytelser er todelt: Del 1 kartlegger og oppsummerer kunnskap, mens del 2 foreslår tiltak.

Identifiserer ti barrierer for sysselsetting

Forskerne trekker frem ti barrierer som bidrar til at bruken av helserelaterte ytelser er høyere enn nødvendig.

1. Arbeidsgivere, leger og arbeidstakere har svake insentiver til innsats for å unngå (lange) helserelaterte ytelsesforløp, spesielt sykefravær 
2. Ytelser og tjenestetilbudet er for lite tilpasset personer med sammensatte utfordringer, hvor helseutfordringer ikke nødvendigvis er eneste årsak til fravær fra arbeid 
3. Det kan være komplisert og lite lønnsomt å kombinere jobb og helserelatert ytelse 
4. Det kan være utfordrende å skaffe arbeid som er forenelig med egen helsesituasjon 
5. Skillet mellom stat og kommune øker tilstrømningen til de helserelaterte ytelsene, og gir dårligere oppfølging 
6. Relevant informasjon deles for sjelden mellom arbeidsgiver, helsetjenesten og Nav 
7. Det er vanskelig å målrette Navs ressursbruk 
8. Legen som sykmelder har mye kompetanse om den enkelte pasient, men mindre kunnskap om arbeidsmedisin, yrker og bransjer 
9. Oppfølgingen av mottakere av arbeidsavklaringspenger fungerer ikke godt nok 
10. Uføretrygden er ikke tilstrekkelig innrettet med tanke på at arbeidsevnen kan variere over tid 

Referanse

Regjeringen. (2025, 7. oktober). Områdegjennomgang av helserelaterte ytelser i folketrygden (regjeringen.no).