Velger kontantstøtte fordi naboen gjør det

Smilende barn i mors armer, kledd i vinterklær.

En ny studie av Lena Magnusson Turner og John Östh, forskere fra henholdsvis NOVA og Universitetet i Uppsala, viser at påvirkning fra andre familier i nabolaget har mye å si når foreldre skal velge mellom barnehage eller kontantstøtte. 

– Vi forventet at nabolagseffekten ville være sterkest i innvandrertetteområder, men slik var det ikke. Nabolagseffekten er også sterk i distriktene og i Sør-Norge, sier Turner. 

Via et datasett fra SSB fulgte forskerne alle norske mødre som fikk sitt første barn i 2009 gjennom barnets første to leveår. 

Venter på barnehagestart

Ifølge Turner utgjorde familier som mottok kontantstøtte mens de ventet på barnehageplass en stor andel av mottakerne. En NAV-analyse fra oktober 2019 støtter dette funnet, og viser at over 70 prosent av foreldre til barn født om våren tok ut kontantstøtte i 2017.

– Familier som fikk kontantstøtte mens de ventet på barnehagestart var ikke interessante i vår studie, vi har valgt å fokusere på familier som fikk kontantstøtte utover denne perioden, sier Turner.  

Ifølge forskeren påvirkes bruken av kontantstøtte av både sosioøkonomiske faktorer, som inntekt, utdannelse og innvandringsbakgrunn, og av geografiske faktorer – som nabofamilienes valg.

Om studien

I studien har forskerne brukt et longitudinelt datasett fra Statistisk Sentralbyrå (SSB), og tallmaterialet inkluderer alle som er registrert i folketrygden. Forskerne tok utgangspunkt i de 22.390 kvinnene som ble mødre for første gang i 2009, og fulgte dem gjennom barnets første to leveår. I studien har forskerne tatt utgangspunkt i et individualisert nabolag, dette blir definert som en mors 100 nærmeste kvinner som var førstegangsfødende det samme året. Studiet inngår i prosjektet «Social inequality and housing over the lifecourse: good choices or lucky outcomes?” finansiert av Forskningsrådet.

Behov for lokale tiltak

Da kontantstøtteordningen ble innført i 1998 var målet å gi foreldre flere muligheter til å ivareta barnet. Familier som ikke ønsket å benytte barnehage, kunne motta et tilsvarende beløp for å være hjemmeværende. 

– Vi ser at 95 prosent av mottakerne av konstantsstøtte er kvinner. Med denne stønaden kan kvinner bidra til å forsørge familien i forbindelse med barnefødsel, men kontantstøtte kan også føre til at flere kvinner havner utenfor arbeidsmarkedet, sier Turner. 

Forskerne fant at kontantstøtte er vanligst blant kvinner med lav utdanning og lave inntekter, og individets valg ble påvirket av nabolaget. Dette kalles nabolagseffekten. 

Ifølge Turner indikerer den at det er et behov for lokale tiltak for å gjøre barnehagene mer attraktive og tilgjengelige dersom målet er å få ned kontantstøttebruken. 

– Vi kan ikke uttale oss om hvorfor noen tar ut kontantstøtte, men flere av disse kvinnene har begrensede muligheter i arbeidslivet. Mange er lavt utdannet, har innvandrerbakgrunn og lave inntekter, sier Turner. 

Store etniske forskjeller

Forskerne fant at norske kvinner fra mer landlige områder og innvandrerkvinner i fra urbane strøk er gruppene som mottar mest kontantstøtte. I studien er kvinnene delt i store grupper etter nasjonalitet, og nabolagseffekten viste seg å være sterkest blant kvinner fra Afrika, Asia og Latin-Amerika. 

– Denne studien mangler kvinnenes perspektiv på hvorfor de ønsker å motta kontantstøtte, men det er tydelig at kvinner med lav utdannelse og innvandrerbakgrunn påvirkes mest av nabolagseffektene, sier Turner. 

Resultatene viste at dersom 90 prosent i kvinnens individualiserte nabolag mottok kontantstøtte, var sannsynligheten for at hun selv valgte kontantstøtte 60 prosent dersom hun hadde bakgrunn fra Afrika, Asia eller Latin-Amerika. 

Hadde kvinnen norsk bakgrunn, var sannsynligheten for valg av kontantstøtte 20 prosent.

Kilde: Turner, L.M. & Östh, J. (2020). Trap or opportunity—What role does geography play in the use of cash for childcare?. Population, Space and Place. 

 

Kontakt

    Laster inn ...

    Relatert forskning

    Fornøyd kvinne på arbeidsplass i samtale to kolleger.

    Stadig flere nordmenn har trygg og stabil inntekt

    Ny studie fra OsloMet viser at arbeidsmarkedet kanskje ikke er så brutalt likevel.

    Kvinne med nyfødt baby på armen.

    Tidlig hjelp gir sårbare foreldre en god start

    Nytt program forhindrer unødige omsorgsovertakelser og kan forebygge omsorgssvikt i Norge.