Vi kan ikke alltid velge når vi skal bruke strøm

Mens kvikksølvet i termometeret kryper nedover, går strømprisene i været. Denne høsten er det spesielt ille, med lite regn og lite vind. Mens bransjen og politikerne diskuterer løsninger, er det ting vi som forbrukere kan gjøre for å få ned strømforbruket.

I utgangspunktet kan vi:

bruke mindre elektrisitet
flytte forbruket til andre tider på døgnet
bytte til en mer prisgunstig strømavtale

– Alle disse tiltakene forutsetter smarte og fleksible forbrukere. Men å være smart og fleksibel er ikke så lett man skulle tro, sier SIFO-forsker Harald Throne-Holst.

Smarte strømmålere gir ikke bedre oversikt

Forskeren trekker fram et eksempel fra et forskningsprosjekt om strømforbruk fra 2018.

Da spurte SIFO-forskerne norske forbrukere om erfaringen med automatiske, såkalte «smarte», strømmålere, som akkurat var innført.

Smarte strømmålere skulle både avlaste husholdningene fra å lese og rapportere inn sitt eget forbruk, men skulle også gi hver av oss bedre oversikt over eget strømforbruk.

Bedre oversikt over strømforbruket skulle legge til rette for forbrukerfleksibilitet. Altså at forbrukerne skulle kunne flytte eller utsette handlinger som krever mye strøm til en tid på døgnet hvor belastningen på strømnettet var lavere, og dermed hadde lavere strømpris.

Det var 16 prosent som mente de hadde fått bedre oversikt, mens 21 prosent oppga det motsatte.

– Det virker ikke som energimyndighetene helt har tenkt igjennom hvordan strøm er en del av en rekke andre hverdagslige handlinger som ikke husholdningene selv er helt herre over når skal skje, sier Throne-Holst.

Vi kan ikke velge når vi skal leve

Det er nemlig ikke så lett å endre vaner over natten. Vanene våre henger sammen med kollektive rutiner, overordnede strukturer og felles forståelser for hva som er riktig oppførsel. Vi vil dusje om morgenen for å gå velstelte ut i dagen, og vi spiser middag og gjør husarbeid når vi har tid etter skole og arbeid. Dessuten er det deilig å dusje rett etter trening og ikke vente til midt på natten når strømmen kanskje er billigere.

– Det er med på å gjøre at fleksibiliteten i strømforbruket som henger sammen med disse aktivitetene, er noe mer begrenset enn energimyndighetene kanskje hadde sett for seg, sier Throne-Holst.

Vi velger komfort

I et annet SIFO-prosjekt undersøkte forskerne hva som skjedde i de husholdningene der de byttet ut panelovnene med varmepumper, en mer energieffektiv strømkilde. Heller ikke her ble utfallet helt som en skulle tro, forteller forsker Nina Heidenstrøm.

– En interessant ting er jo at når man bytter til en mer energieffektiv strømkilde så har man en tendens til å ta ut overskuddet i økt komfort i hjemme, i form av økt innetemperatur eller kjøling om sommeren, sier hun.

Det er altså ikke gitt at lavere strømpriser gir lavere strømregning, det er fullt mulig vi tar gevinsten i høyere temperatur i stedet.

Det kompliserte strømmarkedet

Strømmarkedet er komplisert, og det er ikke lett å være en smart forbruker. Hvilke avtaler er det som lønner seg nå, og vil de lønne seg om seks måneder? Et velfungerende marked forutsetter aktive forbrukere som bytter fritt mellom leverandører og avtaler. Om avtalene ikke er gunstige eller om leverandørene oppfører seg uetisk, så bør vi bytte.

Tidligere forskning viser at mobiliteten i energimarkedet lav.

– En mulig forklaring på det er at forbrukerne opplever at det tidvis er vanskelig få valgt, og beholde, den «beste» strømavtalen, sier Throne-Holst.

Dessuten synes seks av ti nordmenn det er vanskelig å sammenligne strømtjenester, viser en ny rapport fra EU-kommisjonens forbrukerundersøkelser. Strømmarkedet er blant de dårligst fungerende markedene, viser undersøkelsen.

Slik kan du spare strøm

Det er mye du som enkeltforbruker kan gjøre for å spare strøm.

Enkle tiltak som ikke koster noe særlig

Senk innetemperaturen med 1 grad (i gjennomsnitt har norske husholdninger 22 grader i stua).
Legg tetningslister på dører og vinduer. Gjerne fra soverom og ut til resten av boligen dersom du har vinduet åpent på natten.
Skru av lys i rom du ikke er i og skru av lys på natten.
Lukk dørene til rom du ikke bruker, som soverommet.
Hvis det ikke har blitt for kaldt ennå, kan ullklær og tøfler brukes i noen uker til før man skrur på varmeovnen.
Effektiv lufting: Istedenfor å ha vinduet litt åpent hele tiden, bør du lufte i fem minutter et par ganger om dagen. Da får du skiftet ut luften, men holder på varmen.
Dusj to minutter kortere enn det du pleier, eller dusj istedenfor å ta et bad. Trenger du dusje hver dag, eller holder det med en kattevask?
Fyll opp oppvaskmaskin og vaskemaskin før du setter på en vask. Skyll bestikk og tallerkener i kaldt vann eller tørk av med papir før du setter dem inn i oppvaskmaskinen. Husk at det kan gå mye varmtvann med en håndoppvask.
Trekk ut ladere som ikke brukes.
Lær deg riktig vedfyringsteknikk for å få mest mulig energi ut av ovnen du har.

Tiltak som koster litt, men som kan lønne seg i løpet av noen år

Luft til luft varmepumpe dersom du beholder den samme bruken.
Styringssystem for lys og temperaturregulering
Installere rentbrennende vedovn dersom du ikke har det fra før.
Tenk på plasseringen av energikilden din. Hvor kan den stå slik at den varmer opp mest mulig av det du bruker?