– Viktigere enn noen gang at elever lærer kritisk tenkning

Elever i klasserom jobber konsentrert ved pultene.

Kritisk tenkning blir viktigere og viktigere ettersom all tenkelig informasjon bare er noen tastetrykk unna.

– På nettet finner vi alt, ekstremistiske synspunkter og konspirasjoner, falske nyheter og kommersielt stoff forkledd som journalistikk. Derfor blir det viktig å ha en aktiv og spørrende holdning til informasjonen vi møter, sier førsteamanuensis Marlen Ferrer ved Institutt for grunnskole- og faglærerutdanning.

Sammen med kollega og førsteamanuensis Annika Wetlesen har hun redigert boka Kritisk tenkning i samfunnsfag.

Viktig å ikke ta ting for gitt

– I stedet for bare å være opptatt av avsenderens motiver, må elevene lære å se på hva som blir sagt og hvilke argumenter og meninger som deles. De må kunne sette seg inn i andres argumenter og prøve å forstå andres tankegang.

Det er viktig at elevene ikke tar ting for gitt, men at de velger et alternativ på grunn av argumentene, i stedet for å gjøre det som er enklest, mener hun.

Det vanskeligste for en hjerne er å være aktiv

– Det vanskeligste for en hjerne er å være aktiv og ikke passivt bare drive med, sier Ferrer.

I boka ønsker forfatterne å sette søkelys på hvordan man i skolen kan jobbe med fagstoffet for å fremme ferdigheter slik at elevene selv kan se ulike alternativer før de velger.

Eksempler fra klasserommet

Det gjør de blant annet gjennom eksempler fra klasserommet på hvordan kritisk tenkning kan brukes i skolehverdagen.

– Om man har om norske fylker i et geografiprosjekt, kan man bringe inn ressurskonflikter som oljeboring i Nord-Norge og argumentere for ulike handlingsalternativer. Man kan lage folkemøter med debattinnlegg i klassen og diskutere, forklarer Wetlesen.

Kreativitet og kritisk tenkning kan fungere sammen, for eksempel i undervisningsmetoden storyline.

– Her kan for eksempel skoleklassen se for seg en middelalderbosetting og undersøke hvordan det var å leve på den tiden ved å bruke ulike kilder og leve seg inn i karakterene.

Eller elevene kan velge en nyhet de mener er viktig og deretter kritisk undersøke denne.

Portrettbilde av Marlen Ferrer og Annika Wetlesen.

Marlen Ferrer (t.v.) og Annika Wetlesen (t.h.) drøfter hva som ligger i begrepet kritisk tenkning og knytter det til teorier om danning. Foto: Kari Aamli

Mer enn kildekritikk

– Elevene skal kunne tenke komplekst rundt hendelser og gjenkjenne trekk som svart-hvitt tenkning, for eksempel i forbindelse med Holocaust. I utformingen av oppgaver bør lærerne oppfordre elevene til å tenke selv. Men dette trenger de hjelp til, slik at de ikke bare blir opptatt av å reprodusere de riktige svarene, sier Wetlesen.

Wetlesen ser at kritisk tenkning ofte blir til kildekritikk, men hun ønsker også å løfte fram historisk tenkning, perspektivmangfold og samfunnskritikk.

– Elevene må kunne se seg selv i relasjon til andre steder og tider, sier hun.

– Kritisk tenkning er koblet til faginnhold og må være forankret i en konkret problemstilling. Lærerne må tenke gjennom hva som egner seg å tenke kritisk rundt og hva som oppleves relevant for elevene. Eksempler på dette kan være ressurskonflikter, nyhetssaker eller fakta i læreboka, som det ikke alltid finnes en fasit på.

Sentralt i de nye læreplanene

Nylig ble de nye læreplanene for skolen (udir.no) klare. Her har kritisk tenkning fått en sentral plass. Forfatterne ønsker at fagmiljøet på OsloMet skal være med på å legge premisser for hvordan kritisk tenkning kan forstås og brukes i skolen.

– I både overordnet del og i læreplanene er kritisk tenkning viktig, men kompetansemålene er vage og gir lite retning. Mange lærere skal nå fortolke nye læreplaner og trenger kanskje støtte for å forstå hva kritisk tenkning innebærer rent praktisk i klasserommet, sier Ferrer.

– Vi ønsket å være i forkant av implementeringen av kritisk tenkning læreplanene. Skolens styringsdokumenter reflekterer samfunnsutviklingen, det gjør også forskningen vår, supplerer Wetlesen.

Kritisk tenkning i ulike sammenhenger

I tillegg til Ferrer og Wetlesen skriver mange kollegaer ved lærerutdanningen i boka:

Referanse

Marlen Ferrer og Annika Wetlesen (red.): Kritisk tenkning i samfunnsfag, Universitetsforlaget, 2019 (universitetsforlaget.no).

Kontakt

Laster inn ...
Oppvekst, skole og utdanning

Slik kan grunnskolen få flere mannlige lærere

Forskere har undersøkt hvorfor menn ikke blir lærere. Her er forslagene som kan få dem til å velge veien inn i klasserommet.

barn i skolegård
Oppvekst, skole og utdanning

– Vanlige barn gjøres til problembarn

Forskere er kritiske til den økende bruken av standardiserte programmer for å forebygge og løse problemer i skoler og barnehager.

Ungdommer i et klasserom. Foto: NOVA, OsloMet.
Oppvekst, skole og utdanning

Ungdata: Færre ungdommer trives på skolen

Den nasjonale ungdatarapporten for 2019 viser at flere ungdommer kjeder seg på skolen og bruker mindre tid på lekser.

Illustrasjonsbilde av foreldre som følger barnet sitt til første skoledag.
Oppvekst, skole og utdanning

Slik forbereder du barnet til skolestart

Forskere ved OsloMet har flere gode råd til foreldre med skolestartere.

Jente med innvandrerbakgrunn sitter i klasserom, tar notater og leser i en lærebok.
Oppvekst, skole og utdanning

Barn av innvandrere tar høyere utdanning enn foreldrene sine

– Vi ser at barn av innvandrere sikter mot fagfelt som vil gi dem helt andre sjanser i livet enn foreldrene, sier forsker.

Unge studenter spiller badminton i gymsal
Oppvekst, skole og utdanning

– En sekser i kroppsøving krever at du er god i idrett

Toppkarakterene er forbeholdt de som har bakgrunn fra idretten, viser ny doktorgradsavhandling.

Publisert: 27.11.19
Sist oppdatert: 29.11.19
Tekst: Kari Aamli
Foto: Shutterstock