Forskningen vår er nært knyttet til praksis og samfunnets behov, og spenner over hele livsløpet, fra barn, ungdom og familier til eldre, som rammes av kroniske sykdomstilstander.
Et kjernefokus for gruppen er å styrke befolkningens helsekompetanse, spesielt hos mennesker i sårbare livssituasjoner, for å redusere sosiale helseforskjeller.
Målet med vår forskning er å bidra med kunnskap som gjør at flere kan leve gode liv, uavhengig av funksjon, livssituasjon og bakgrunn.
Forskningsområdene våre omhandler ulike pasient- og brukergrupper i primær- og spesialisthelsetjenesten. Vi forsker i tett samarbeid med brukerne av helsetjenestene for å sikre at kunnskapen som utvikles er relevant og aktuell for dem den gjelder.
Forskningsgruppeledere
Medlemmer
Mer om forskningsgruppen
Vår tilnærming
Livskvalitet er et sammensatt fenomen, og forskningen vår favner bredt. I tråd med dr.med. Bert Spilkers tredelte modell, studerer vi
- global livskvalitet – generell tilfredshet med livet
- generell helserelatert livskvalitet – personers egenopplevde fysiske og psykososiale helse og funksjon
- spesifikk helserelatert livskvalitet – knyttet til bestemte helseutfordringer eller livsområder
Mange objektive faktorer, som bosituasjon, arbeidslivsdeltakelse og økonomi, er bestemmende for hvordan vi opplever egen livskvalitet, og dette kan endre seg over tid.
Gruppen består av forskere med bakgrunn fra ulike helseprofesjoner, der de fleste er sykepleiere med vitenskapelig kompetanse på ulike nivå, samt flere doktorgradskandidater. Vi har et utstrakt nasjonalt og internasjonalt samarbeid.
Metoder
Datagrunnlaget i forskningsprosjektene baserer seg i vesentlig grad på pasientrapporterte utfallsmål (PROM) og registerdata, med bred metodisk tilnærming gjennom kvalitative, kvantitative og miksede metoder.
Systematiske kunnskapsoppsummeringer og litteraturstudier gjennomføres både som selvstendige prosjekter og som grunnlag for ny empirisk forskning og intervensjoner. Studier som involverer utvikling og bruk av helseteknologi og KI har en sentral plass i forskningsaktivitetene hos flere gruppemedlemmer.
Fire tematiske hovedområder
For å favne bredden i livskvalitet har vi organisert prosjektene våre tematisk under fire hovedområder med livskvalitet som overordnet paraply. Hovedområdene overlapper delvis tematisk.
Folkehelse
- Sosial ulikhet i helse
- Sosialhjelpsmottakere
- Arbeidsbelastning og arbeidsmiljø
- Håndhygiene, infeksjonsforebygging og antibiotikabruk
- Studenter og søvn
Langvarige sykdomstilstander
- Fedme, forebygging og behandling
- Psykiske lidelser
- Ruslidelser
- Digital oppfølging av diabetes type I og II
- Digital helsekompetanse for personer med langvarige helseutforinger
- Kreftsykepleie
- Palliasjon til barn og unge
- Sjeldne tilstander
- Blærekreft
- Brystkreft
- Kjemoterapis innvirkning på hørsel, lukt og kognisjon
- Hjemmedialyse
- Digital hjemmeoppfølging for personer med kreft
Helsestasjon og skolehelsetjenesten
- Mobbing
- Språk på helsestasjonen
- Vold mot barn
- Foreldre med innvandrerbakgrunn
- Oppfølging av søsken til barn og unge i palliasjon
- Søvn og kolikk
Barn og familier
- Helsekompetanse hos foreldre med innvandrerbakgrunn
- Helsekompetanse hos ungdom
- Barnepalliasjon
- Hjemmebasert palliasjon
- Familier med barn med sammensatte omsorgsbehov
- Søsken
- Foreldre
- Ungdom med smerter
- Inkludering av barn og unge
- Familier med barn med funksjonsnedsettelser
- Ung og aktiv
- Livsmestring på skolen
Prosjekter
- Barnepalliasjon; barnet, søsken og foreldres erfaringer
- Barnepalliasjon i bydel Søndre Nordstrand
- Behandling med kjemoterapi for kreft og innverknad på høyrsel, lukt og kognisjon (CanHear)
- CHIP homeTec: Helseteknologi i hjemmebasert palliasjon til barn – en evidensbasert tilnærming
- Digital helsekompetanse og navigering i helsetjenesten for personer med langvarige helseutfordringer
- Digital oppfølging av pasientar med type 1 diabetes i spesialisthelsetenesta (DigiDiaS)
- Helsekompetanse hos foreldre med innvandrerbakgrunn (OPAL)
- Helsesjukepleiar sitt arbeid med vald mot barn
- HEYoung intervensjonstudie
- Håndhygiene, infeksjonsforebygging og antibiotikabruk på sykehjem
- Involvering av unge i forsking og utvikling av tenester med skolehelsetenesta som eksempel (UngPuls)
- Literacies for helse og livsmestring i skolen
- Mer hjemmedialyse for helse, livskvalitet og kostnadskontroll
- MUSKHEL - Musculoskeletal Health Literacy in Adolescents
- Opne møteplassar for småbarnsfamiliar med innvandrarbakgrunn
- Pasienttryggingskultur og uønskte hendingar i kirurgisk kontekst
- Smerte, ungdom og sjølvmedisinering (SUS)
- Snakk om språk på helsestasjonen
- Tett på profesjonsutøveres daglige innsats for å fremme inkludering og livskvalitet for barn og unge
- Tilgang til og bruk av stønader og tjenester (UPTAKE)
- Tverrprofesjonelt samarbeid innen primærhelsetjenesten for barn med funksjonshemning
- Ung og aktiv – meiningsfylt fysisk aktivitet for å betra fysisk form og auka helserelatert livskvalitet
- Arbeidsinkludering, utdannelse eller velferdsytelser (2016–2020)
- FettVest/Vestlandsstudien – Fedmekirurgi på Vestlandet
- Kognitive og fysiske endringer hos eldre kreftpasienter som mottar kjemoterapi
- Kunstig intelligens i behandling av fedme hos barn og ungdom (hAIco)
- Livskvalitet hos personer som har hatt eller har blærekreft (2021–2026)
- Pilotprosjektet alternativ sosialhjelp (2021–2026)
- Sykepleieres arbeidsmiljø, arbeidshelse og frafall fra yrket (2025–2028)
- Symptomer på spiseforstyrrelser hos pasienter som gjennomgår fedmekirurgi
- Søvn hos foreldre som har barn på sykehus (2017–2021)
- Søvn og kolikk (avsluttet 2022)
- Utdanning i pediatrisk palliasjon (UPP) (–2026)
