Forskningsnyheter

Norske statspenger skal bidra til likestilling i noen av verdens vanskeligste markeder. En ny studie viser at mye faktisk blir gjort, men at det viktigste arbeidet ofte skjer i det skjulte.

Ny forsking frå OsloMet viser at dei fleste barn, unge og familiar kom seg relativt godt gjennom koronapandemien. Samstundes blei skilnadene større for unge i sårbare situasjonar.

Mange seksuelle overgrep mot barn og unge blir gjort av andre barn. Korleis kan barnevernet jobbe godt med å hjelpe desse barna og førebygge fleire hendingar?

Visste du at brunosten ikke er en ost? At kong Abdullah av Jordan serverer den som snacks? Og at sørkoreanere blander den i kaffen og strør den over pizzaen?

I krig og andre kriser er påliteleg informasjon og kampen mot desinformasjon avgjerande. Derfor må biblioteka inn i dei sivile beredskapsplanane, meiner forskar.

Sylting, røyking, tørking og fermentering er på moten. Et nytt prosjekt viser hvordan disse gamle teknikkene også kan være gode løsninger for framtiden.

Annelise Jensen og de andre i seniorgruppa på nabolagshuset møtes ukentlig for å spille biljard. Forskere mener slike møteplasser er noe av det mest effektive for å forebygge ensomhet.

Flere år med positiv utvikling i barnehagesektoren er brutt. For første gang på 20 år, jobber under halvparten av alle utdannede barnehagelærere faktisk i en barnehage, viser en fersk rapport.

191 millionar er sette av til innkjøp av utstyr for å få meir praktisk læring og leik frå 1.-10. trinn. Dette er oppfordringane frå skuleforskarane.

– Det er vanskelig å leve bærekraftig i hverdagen, sier forskeren som samlet inn 3556 tekstiler for å avdekke hvorfor vi kvitter oss med dem.

Kvifor oppstår det sprekkar i bruer, skip og plattformer etter lang tids bruk? Svaret er ofte utmatting: materialet trøytnar av å bli bøygd og belasta om og om igjen. Matematiske modellar kan gjere det lettare å vise om, når og kvar utmattingsbrot kan oppstå.

Utenlandske medier dekker rettssaken mot Marius Borg Høiby med til dels dramatiske og spekulative virkemidler.

– Brorparten av norsk forskning på sikkerhet og beredskap ser ut til å handle om styring og kritisk infrastruktur, sier AFI-forsker Camilla Stub Lundberg.

Då sosiologar forska på ungdommar si deltaking i langrennsporten, såg dei ingen som smurde skia sine sjølve.

Etter modernisering og assimilering har fleire grønlendarar jobba for full lausriving frå Danmark.

En danseforestilling som gjør turbulens synlig kan vise oss at den er til stede i alle deler av livet – og er nyttig, påvirkbar og noe vi kan leve med.

Stadig fleire Nav-kontor tar i bruk ein arbeidsmetode der tett oppfølging og samarbeid med ein mentor på arbeidsplassen gjer det enklare for jobbsøkarar å lykkast.

Personlege priskutt, bonusar og medlemsrabattar: I matbutikken lønner det seg med høg digital kompetanse og god tid.

Forsker Clara Julia Reich er kritisk til strengere aldersgrenser. Hun mener plattformene må reguleres bedre, og at vi må lytte mer til barna.

Ordningar som gjer det mogleg å kjøpa bustad med lite eigenkapital kan gje håp til folk med låg inntekt. Ein ny rapport viser at moglegheitene er store – viss kommunane grip sjansen.

Det er et resultat av bevisst politikk mener forsker.

– Kommunene oppfattes som mer kravstore og rigide enn arbeidsgivere i privat sektor, sier forsker Trine Myrvold ved OsloMet.

Søsken til alvorlig syke barn kan kjenne seg usynlige og tilsidesatt. Det viser ny doktorgradsforskning fra Trine Brun Kittelsen ved OsloMet.

65 prosent av ukrainske flyktninger i Norge opplever mentale helseutfordringer. Kvinner og yngre er særlig utsatt.