Nav: Komplekse problemer krever nye løsninger

Kåre Hagen skriver i en kronikk i Klassekampen 17.12.25 at «nå synes alle at Nav er blitt for stort og kneler under vekten av for mange målsettinger». Løsningen hans er å dele Nav i to, en statlig rettighetsforvaltning, og en (kommunal) inkluderingsforvaltning, slik at Nav blir mindre, arbeidsdelingen mellom stat og kommune klarere, og målkonfliktene færre. 

Denne løsningen har blitt diskutert og forkastet flere ganger tidligere, og den baserer seg på en underliggende antakelse om at det er størrelsen og partnerskapet mellom stat og kommune som er problemet i Nav. 

Kanskje Hagens forslag likevel har noe for seg. Men før man kaster seg ut i en ny makroreform med store transaksjonskostnader, så må man spørre seg hva som egentlig er Navs utfordringer, og om en kommunalisering er svaret på disse.

Sammenvevde utfordringer

En av Navs største utfordringer er og har vært av politisk karakter. Den handler om sammenvevingen av arbeidsinkludering og inntektssikring. Enten du er syk eller har nedsatt arbeidsevne så er målet at du skal (tilbake) i arbeid. Samtidig skal brukeren ha noe å leve av mens de får oppfølging fra Nav.

Dette er vanskelig, og vanskelighetene forsvinner ikke med kommunalisering av arbeidsinkluderingsarbeidet. Lovverket vil fremdeles være skjønnsbasert, inntektssikringen statlig, og vilkårene av medisinsk karakter, mens arbeidsinkluderingen krever at du har søkelys på at du skal inn i eller tilbake til arbeid.

Rettssikkerhethetsutfordringer

En annen utfordring er knyttet til digitaliseringen og automatiseringen. Det er riktig at det er lettere å automatisere lover og regler knyttet til inntektssikring enn oppfølgingsarbeid. Men også reglene om inntektssikring – både når det gjelder sykepenger og arbeidsavklaringspenger - er knyttet til skjønnsbaserte formuleringer og uttrykk, som er vanskelig å omdanne til kode. 

Det er ikke arbeidsinkluderingen som stikker kjepper i hjulene for videre automatisering her. Det er lovverket, uklar rettspraksis og rettssikkerhetsspørsmål, som gjør automatiseringen utfordrende. Man kan ikke kommunalisere seg vekk fra dette.

Vanskelig å legge langsiktige planer

En tredje utfordring som kan nevnes er knyttet til det såkalte markedsarbeidet i Nav. Nav skal klare å gi rask og målrettet bistand til arbeidsgiverne, altså at man har en rekrutterings- og formidlingstjeneste som fungerer. Samtidig skal de levere tiltaksplasser som passer den enkelte arbeidssøkers behov. 

Dette er krevende. Samtidig gjør den sterke politiske styringen av dette feltet det vanskelig for Nav å legge langsiktige kunnskapsbaserte planer og strategier. Flere store bykommuner har lenge ment at de kunne klare jobben bedre enn staten, men ikke fått gjennomslag for det. 

Oppmerksomheten bør rettes utover

Jeg mener det er på tide å droppe omkamp på avslåtte forslag, og heller rette oppmerksomheten utover, mot det arbeidet lovgiver og politisk ledelse skal gjøre.  

For det første ville jeg sett på lovgivningen som ligger til grunn for de helse- og arbeidsrelaterte ytelsene i Nav. Har den en hensiktsmessig innretting, og kan den forenkles? 

Videre ville jeg sett på mulighetene for et tettere samarbeid med helsevesenet, nettopp på grunn av det store volumet på helserelaterte ytelser i Norge. Det var jo tross alt funksjonsnedsettelser og helserelaterte lidelser som var viktige begrunnelser for reformen i sin tid. 

Det er på tide å droppe omkamp på avslåtte forslag, og heller rette oppmerksomheten utover, mot det arbeidet lovgiver og politisk ledelse skal gjøre.

For det tredje ville jeg gjennomgått regelverket med tanke på å gjøre det automatiseringsvennlig, og blitt klarere på de deler av lovgivningen hvor automatisering ikke er mulig eller ønskelig. 

Videre ville jeg vært opptatt av å utvikle en ny forvaltningspolitikk for et digitalt Norge. I en situasjon hvor IT-avdelingene etter hvert er like store som de gamle fagavdelingene i direktoratet, er ikke tradisjonelle hierarkiske ansvars- og kontrollprinsipper lenger tilstrekkelig.

Sist, men ikke minst kunne man brukt forsøkslovgivningen mer aktivt, og gjort eksperimenter knyttet til ansvaret for formidlings- og rekrutteringspolitikken, og nye måter å forvalte de tradisjonelt sterkt styrte statlige arbeidsmarkedstiltakene på. 

Det er fristende med enkle oppskrifter på sammensatte problemer. I stedet for forslag om nye store makroreformer mener jeg at forskerne bør gi politikerne bistand til å tenke klokt rundt hvordan de bedra kan løse Navs utfordringer. Eksperimentering og innovasjon må være en integrert del av dette.