Kunstnerisk forskning

Det er en pågående diskusjon rundt bruk av begrepene kunstnerisk forskning (KF) og kunstnerisk utviklingsarbeid (KU). Vi ved OsloMet, Institutt for estetiske fag, bruker begrepet kunstnerisk forskning som tilsvarer begrepet som brukes internasjonalt, Artistic Research. Begrepet kunstnerisk utviklingsarbeid er den offisielle norske betegnelsen som dekker samme praksis og metoder.  

Kunstnerisk forskning undersøker samfunnsaktuelle temaer gjennom kunstnerisk praksis og utøves ofte i tverrfaglige samarbeid.

Kunstnerisk forskning formidles i dag ikke bare gjennom re-presentasjon, men er også innenfor et performativt paradigme ‘ikke representativ’ forskning, som betyr at forskningen forstås som en skapende praksis som produserer noe som ikke var der før.

Kunstnerisk forskning er forskning og formidling samtidig, med basis i prosesstenkning.

Kunstnerisk forskning søker å utvikle metoder for sitt felt og dele kunnskap.

Det foregår en debatt internasjonalt om kunstnerisk forskning. En slik debatt kjennetegnes av nye kunnskapsparadigmer som bryter fram (Kuhn, 1970).

Skumringsapparat, 2016, på Galleri SOFT. Av Mikkel Wettre, Produktdesign, TKD, OsloMet.

Kunstnerisk forskning ved OsloMet har som mål å utvikle både mindre og større forskningsprosjekter i samarbeid mellom ulike estetiske fag og andre forskningsdisipliner.

De ulike prosjektene vil ha som mål å deles gjennom utstillinger, forestillinger og andre kunstbaserte fremstillingsformer, og også artikler i relevante tidsskrift og eksposisjoner som på Research Catalogue (RC), en internasjonal digital plattform for kunstnerisk forskning.

På OsloMet er mange utøvende forskere innen kunstnerisk forskning opptatt av relasjonen mellom teori og praksis, hvor begge påvirker hverandre gjensidig.

Presentasjon av kunstneriske arbeid på relevante arenaer som utstillinger og forestillinger står like sentralt som språkliggjøring av erfaringer gjennom artikler og andre faglige presentasjoner.

Kunstnerisk forskning har blitt mer aktualisert internasjonalt gjennom Horizon Europes nye satsing på kultur, kreativitet og et inkluderende samfunn (ec.europa.eu)

Det er stort behov for kunstnerisk forskning i høyere utdanning.

Den rommer en bredde av undersøkende og reflekterende praksiser, metoder og begreper som i lovdata er forankret i fagområdene utøvende og skapende musikk, teater, opera, ballett, kunst, kunsthåndverk og design, litteratur (skriveverksted), arkitektur, film og fjernsyn, og fag i lærerutdanningene: dans, drama/teater, musikk, formgiving, kunst og håndverk.

OsloMet har underskrevet den internasjonale Dora Declaration (sfdora.org). Denne kritiserer en alt for ensidig bruk av tellekantsystemet i sammenheng med akademisk karriereløp.

Tellekantsystemet for vitenskapelig publisering har ikke en tilsvarende ordning for registrering og merittering av kunstnerisk forskning, og dermed skapes et kunstig skille.

Ved å underskrive deklarasjonen skal OsloMet arbeide mot bredere og mere helhetlige vurderinger, som peker mot en utjevning mellom hvordan vitenskapelig forskning og kunstnerisk forskning vurderes og vektes.

Kontaktpersoner