Bibliotek- og informasjonsvitenskap

Informasjon om studiestart høsten 2020 finner du på oslomet.no. 

Alle nye studenter bør gjøre seg kjent med studiets programplan: Masterstudium i bibliotek- og informasjonsvitenskap, heltid eller Masterstudium i bibliotek- og informasjonsvitenskap, deltid (student.oslomet.no). Her finner du også pensum og timeplan. NB! Vær obs på at timeplanen ikke nødvendigvis stemmer overens med din personlig tilpassede etter at du har akseptert tilbudet fra oss og registrert deg som student. For å få personlig tilpasset timeplan må du logge deg inn på "Min side" (student.oslomet.no).

Opptakskrav

Bachelorstudium i bibliotek- og informasjonsvitenskap eller bachelorstudium i arkivvitenskap eller bachelorstudium med en faglig fordypning på minst 80 studiepoeng innenfor masterstudiets fagområde(r).

C-krav

For opptak til masterprogrammer ved OsloMet er det krav om at du har gjennomsnittskarakter på minst C fra bachelorgraden din.

Poengberegning og rangering

Les om hvordan vi poengberegner søknader til mastere og videreutdanninger her  

Poenggrense ved forrige opptak

Alle kvalifiserte

Søk med studiekode:

Heltid: 215 6007

Deltid: 215 6008

For å søke må du registrere søknad i Søknadsweb (fsweb.no). Du må registrere opplysninger om deg selv og laste opp relevant dokumentasjon.

Les mer om søknadsprosessen her

Når er søknadsfristen?

• 1. mars: Tidlig opptak
• 15. april: Ordinær søknadsfrist

Når får du svar på søknaden?

• 1. mai: Tidlig opptak
• 10. juli: Hovedopptak

Svarfristen er normalt en uke, enkelte ganger kortere.

Søk med studiekode

215 6007 (heltid) / 215 6008 (deltid)

Slik søker du opptak til enkeltemner på masternivå

Masterstudiet i bibliotek- og informasjonsvitenskap er bygget opp rundt flere av de samme emnene og kategoriene du kjenner fra bachelorstudiet.

Gjennom studiet utvikler du en dypere forståelse for følgende fagområder:

• Kunnskapsorganisasjon og gjenfinning
• Informasjon og samfunn
• Litteratur og kulturformidling
• Arkiv og dokumentbehandling

Ved fullført studium har du inngående kunnskap om:

• Den delen av bibliotek- og informasjonsvitenskap du har valgt å spesialisere deg i
• Teorier og tilnærminger innen bibliotek- og informasjonsvitenskap generelt
• Forskningsmetoder som brukes i bibliotek- og informasjonsvitenskap
• Bruken av ulike teorier og metoder på et bibliotek- og informasjonsvitenskapelig forskningsprosjekt

Du utvikler ferdigheter som gjør at du kan:

• Formulere problemstilling for et bibliotek- og informasjonsvitenskapelig forskningsprosjekt, drive forskning på internasjonalt nivå og håndtere komplekse faglige spørsmål og utfordre etablert kunnskap på fagområdet
• Bruke den bibliotek- og informasjonsfaglige kunnskapen du har tilegnet deg på nye problemfelt og i nye kontekster

Som ferdig utdannet kan du identifisere forskningsetiske problemstillinger, du kan bidra i tverrfaglige forsknings- og utviklingsprosjekter, og kan formidle kunnskap både til spesialister og allmennheten.

Du kan ta masterstudiet i bibliotek- og informasjonsvitenskap på heltid over to år, eller velge å ta det på deltid over fire år.  

• Studiet innledes første semester med et obligatorisk kurs i vitenskapsteori og metode
• De påfølgende semestrene velger du fritt fire emner fra emneporteføljen
• Studiet fullføres med skriving av masteroppgave

Det pedagogiske opplegget vil variere fra emne til emne. Følgende arbeids- og undervisningsformer benyttes underveis:

• Forelesninger
• Diskusjoner
• Selvstudium
• Seminarer
• Oppgaver

I flere av emnene blir det gitt oppgaver i form av skriftlige og muntlige arbeidskrav. Det er også arbeidskrav i form av obligatorisk tilstedeværelse i noen emner.

Du må betale en semesteravgift hvert semester (student.oslomet.no).

En master innen bibliotek- og informasjonsvitenskap gir et bredt spekter av jobbmuligheter. Du vil være bedre kvalifisert i konkurranse med andre jobbsøkere, og du få uttelling i form av høyere lønn sammenlignet med kandidater på bachelornivå.

Kun halvparten av masterkandidatene arbeider i de tradisjonelle institusjonene bibliotek, arkiv og museer. De vanligste arbeidsstedene er det private næringslivet og fagbibliotek, som begge har 27 prosent av kandidatene.

Du kan primært dra på utveksling i andre semester, men det kan være aktuelt å dra ut i tredje eller fjerde semester i forbindelse med masteroppgaven.

Dette er noen av stedene hvor du kan ta utveksling:

• Finland
• Latvia
• Spania
• Sverige
• Sveits
• Tyskland
• Ungarn

Mer om utveksling i bibliotek- og informasjonsvitenskap