Bedriftssamarbeid former fremtidens utviklere

Shatha Amer og Duaa Krenbeh ved en labtop. De studerer statistikk på skjermen

OsloMets IT-studenter samarbeider tett med bedrifter ute i bransjen i sine bacheloroppgaver.

Utviklet ernæringskalkulator 

Miriam Sarpong, Nana Buabeng, Mathangi Murugesu og Kaja Reehorst har i sitt bachelorprosjekt utviklet en ernæringskalkulator for matklyngen Fremtidsmat.

Hensikten med kalkulatoren er at bedrifter skal få hjelp til å se om produktet deres oppfyller kravene til nøkkelhullmerket og Den europeiske myndighet for næringsmiddeltrygghet (EFSA). Kalkulatoren kan brukes både når produkter er under utvikling og når de skal selges.

Gruppa synes samarbeidet med bedrift har vært en ny og spennende erfaring.

– Jeg føler dette er det nærmeste vi har kommet arbeidslivet som utviklere - det å jobbe med ulike bedrifter med forventninger til et system som vi lager, sier Buabeng.

Bacheloroppgave

En bacheloroppgave er et arbeid som studentene må fullføre i sitt siste år av en bachelorgrad.

Oppgaven er en mulighet til å anvende og demonstrere hva du har lært i løpet av studietiden. Studentene velger et emne som er faglig relevant, og arbeider selvstendig under veiledning.

Viktig å teste

Brukertesting, altså at bedriften tester ut produktet underveis, har vært en viktig del av arbeidet med bacheloroppgaven.

Gruppebilde av Nana Buabeng, Miriam Sarpong, Mathangi Murugesu og Kaja Reehorst. De er utendørs i solskinn en forsommerdag, med OsloMet-bygninger i bakgrunnen

Nana Buabeng, Miriam Sarpong, Mathangi Murugesu og Kaja Reehorst går på tre ulike bachelorstudier innen IT. Det gir dem fortrinn når de skal samarbeide om en bacheloroppgave. Foto: Helle Johanne Moen Larsen

– De har gitt oss tilbakemeldinger, og så har vi forbedret produktet ut ifra det, forklarer Sarpong.  

Sluttproduktet har blitt møtt med positive tilbakemeldinger, forteller de.

– Vi er veldig glade for at kunden virker så interessert i produktet. Det virker som at de har lyst til å ta det i bruk, sier Reehorst. 

Jentene har gått ulike bachelorprogrammer på Institutt for informasjonsteknologi. Sarpong tar anvendt datateknologi, Buabeng og Murugesu tar informasjonsteknologi og Reehorst studerer på dataingeniørstudiet. De mener det er flere fordeler med at ulike fagretninger jobber sammen.

– Det gjør det lettere å fordele arbeidet, fordi vi vet hvem som har mest kunnskap på ulike felt. Vi har lært mye av hverandre, sier Sarpong.

Bygget chatbot fra bunnen av  

I sitt bachelorprosjekt har Duaa Krenbeh, Shatha Amer, Hiba Mohmmed og Raya Matouk utviklet en chatbot som kan brukes av ansatte til HR-relaterte spørsmål. Chatboten er utviklet for Husbanken i Drammen, men kan også benyttes av andre bedrifter.

Portrett av Shatha Amer og Duaa Krenbeh.

Shatha Amer og Duaa Krenbeh utviklet en chatbot som ligger an til å bli tatt i bruk på nettsidene til oppdragsgiveren. Foto: Helle Johanne Moen Larsen

– Vi har hatt fokus på at chatboten skal kunne brukes av så mange bedrifter som mulig, sier Krenbeh. 

De har nettopp levert oppgaven, og har fått gode tilbakemeldinger fra kunden, som ønsker å innlemme chatboten i nettsidene sine. Det var likevel en del prøving og feiling før sluttproduktet var klart, forteller de. 

– Prosessen var ikke lett, særlig med dette temaet. Det var veldig nytt for oss, sier Amer.  
Husbanken i Drammen hadde ingen chatbot før dette, så gruppa har bygget opp alt fra bunnen av. 

De utviklet to chatboter, etter to ulike modeller. Deretter kunne Husbanken velge den de selv ønsket. 

Den første, såkalt «lokale» modellen, involverte en arbeids- og tidkrevende prosess. Gruppa mottok 34 PDF-filer fra Husbanken og genererte manuelt et datasett med 4000 spørsmål og svar, som de la inn i et Excel-skjema. 

Med den andre GPT-modellen fra OpenAI, ble svarene hentet direkte fra PDF-filen, gjennom en såkalt «OpenAI API-nøkkel». Dette er en unik kode som gir utviklere autorisert tilgang på de avanserte språkmodellene til OpenAI. 

Til gjengjeld har de lært mye av prosessen, forteller de.  

– Når du er student, handler alt om pensum og forelesninger og eksamen. Her hadde vi ikke pensum, men bare oss selv, sier Krenbeh.   

– Det vi har lært mest om er hvordan vi kan lære og utvikle oss selv, legger hun til.   

– Svenneprøve i prosjektarbeid

– Vi kaster dem ut i det. Studentene finner ofte bedriftene selv, basert på hva de selv er interessert i, sier instituttleder André Brodtkorb.

Brodtkorb forteller at stort sett alle studentene ender opp med eksterne bedriftssamarbeid.

Portrett av André Brotkorb.

André Brodtkorb, instituttleder på Institutt for informasjonsteknologi, framhever at bacheloroppgavene er relevante for arbeidslivet, og ofte gir grunnlag for ansettelser. Foto: Helle Johanne Moen Larsen

– Noen har brukt ordet svenneprøve om bacheloroppgaven. Altså en slags svenneprøve i prosjektarbeid hos en ekstern bedrift, sier han, og legger til:

– Da blir det en veldig realistisk setting.

Mange bedrifter bruker samarbeidet med studentene aktivt som rekrutteringskanal.

– En del av de store konsulentselskapene har alltid tre - fire bachelorgrupper fra OsloMet, og bruker det nærmest som traineestillinger, forteller Brodtkorb.

Fleksibelt studieløp

Gruppa som utviklet Chatboten for Husbanken i Drammen, har gode opplevelser med bachelorløpet på dataingeniørstudiet. Mohmmed fikk barn underveis i studieløpet, og synes det har gått fint å kombinere med studiene.

– Det har fungert fint for meg. Alt materialet ligger i læringsplattformen Canvas og det har vært veldig fleksibelt, sier hun.

Flere på gruppa har dessuten allerede bachelorgrader fra andre land. De opplever at OsloMet tok imot dem på en god måte.

– Vi fikk fritak fra noen av fagene som matcher det vi allerede har tatt, slik at det bare var IT-fagene vi trengte å ta, forteller Amer.

– Vi følte at de vurderte oss på en god måte, og tok hensyn til det vi har gjort tidligere, sier Krenbeh.

– IT har blitt trendy

Gruppa som har samarbeidet med matklyngen Fremtidsmat ble kjent med hverandre gjennom studier og deltidsjobb på OsloMet. De beskriver miljøet som godt, og trekker frem datatorget som en fin og sosial møteplass.

– Det er et fint sted å bli kjent med studenter som man ellers ser i forelesninger, sier Buabeng.  
Alle på gruppa tenker å spesialisere seg etter hvert, for å skille seg ut på arbeidsmarkedet.

– IT har blitt litt trendy, sier Buabeng.

De tror det er mange som har grunnleggende IT-kompetanse, men at det er den dype, spesialiserte kompetansen arbeidsgivere flest ser etter.

– Jeg søker jobber nå, men har også søkt på masterstudiet i anvendt data- og informasjonsteknologi med spesialisering i cybersikkerhet, som jeg synes virker veldig spennende, sier Murugesu.

Studenthistorier

Tre studenter sitter rundt en PC. Gutten i midten peker på skjermen mens hans snakker.
Ti tips til deg som er usikker på hvilken utdanning du skal ta

Lurer du på hvilket fag du skal velge? Da bør du gjøre som en student, finne frem penn og papir og gå systematisk til verks.