Vil styrke sosionomers rolle i helsevesenet

Amy Kristin Østertun Geirdal og Dagny Adriaenssen Johannessen står foran OsloMets lokaler i Stensberggata 26.

– Dette er en utdanning som lenge har vært etterspurt av sosionomer som jobber i helsevesenet, sier professor Amy Kristin Østertun Geirdal.

Studiet er utviklet i tett samarbeid med sosialfaglige miljøer innen både somatikk og psykisk helse ved blant annet Oslo universitetssykehus. Målet er å styrke sosionomenes rolle i helsevesenet gjennom faglig fordypning, analytisk refleksjon og praksisnær kunnskap.

– Vi ønsker å bidra til at sosionomer blir mer bevisste på hva som er deres spesialitet i møte med mennesker med ulike helseutfordringer, og gi dem redskapene til å synliggjøre denne kompetansen på sine arbeidsplasser, sier Geirdal.

Løfter fram sosionomenes kompetanse

Selv om helserelatert arbeid inngår i grunnutdanningen, har det tidligere ikke vært mulig å spesialisere seg innen dette feltet.

– Den medisinske tilnærmingen dominerer helsevesenet, men det er også et stort behov for sosialfaglige perspektiver – både innen somatikk og psykisk helse, sier førsteamanuensis Dagny Adriaenssen Johannessen.

– Sosionomenes kompetanse må synliggjøres og verdsettes som en sentral del av helsetjenestene, understreker hun.

Bred forståelse av helsebegrepet

Studiet er rettet både mot sosionomer som allerede jobber innen helse, og de som ønsker å gjør det.

– Sosionomer har en helhetlig forståelse av begrepet helse. Utdanningen passer både for de som jobber med somatiske sykdommer og skader eller rehabilitering, og de som jobber med behandling eller forebygging innen psykisk helse og rus, sier Johannessen.

Faglig tyngde

Første semester er viet til sosialvitenskapelige perspektiver innen helse og en helhetlig forståelse av helse.

– Studentene lærer å finne og vurdere forskning og kunnskap innen relevante områder, og utvikler kritisk kildekompetanse, sier Geirdal.

Den akademiske tilnærmingen skal bidra til at studentene tar med seg økt faglig og vitenskapelig tyngde når de fremmer sin kompetanse og kunnskap. 

– Det kan bidra til å styrke sosionomers posisjon i helsevesenet. Det er viktig fordi det sosiale perspektivet har stor betydning for brukere og pasienter som helsetjenestene er ment for, sier Johannessen.

Bruke og analysere verktøyene

I andre semester jobber studentene med sosialfaglige praksiser, etiske problemstillinger og formidling av kunnskap i helserelatert sosialt arbeid.

I tillegg til kunnskap om de ulike praksisene får studentene en analytisk tilnærming til dem.

– I en travel arbeidshverdag blir praksiser ofte automatisert. Vi ønsker å gjøre studentene mer bevisste på hvorfor og hvordan ulike sosialfaglige tilnærminger tas i bruk i praksis. Det kan også gjøre det lettere å forklare og begrunne de valgene og vurderingene de gjør i arbeidshverdagen, sier Johannessen.

Påvirkning på systemnivå 

Studiet tar også for seg hvordan man kan påvirke samfunnsstrukturer og helsepolitikk, basert på det man vet om behovene til brukerne.

Helsetjenestene treffer ikke alltid de reelle behovene. Med en mer analytisk og forskningsbasert tilnærming styrker vi sosionomenes rolle som systemaktører, mener Johannessen og Geirdal

– Sosionomers styrke er at vi er trent til å se både individet og hvordan strukturer og systemet påvirker menneskers muligheter og hverdagsliv. Det er en unik kompetanse som bør brukes aktiv for å forbedre helsetjenestene, sier Johannessen.

Praksisnær og relevant kunnskap 

Studentene kan bruke egne problemstillinger fra arbeidshverdagen i semesteroppgavene. 

– Det gir relevant og praksisnær kunnskap som de kan ta med tilbake til arbeidsplassen, sier Johannessen.

–  Når du er ferdig med studiet, skal du vite at du har bidratt til å fylle kunnskapshull eller pekt på viktige mangler og utfordringer ved praksiser og fått oppdatert kunnskap som gagner både brukere og arbeidsgiver, sier Geirdal.

Kan gå videre til master

Studiet gir 30 studiepoeng som kan inngå i en master i sosialfag ved OsloMet.

–  Ikke alle ønsker å ta en mastergrad, men for dem som blir inspirert og får lyst til å gå videre, er det fint å vite at ett av fire semestre allerede er gjennomført, sier Geirdal.

Kontakt

Laster inn ...

Studenthistorier

Portrett av masterstudent Mari Sorteberg på en café.
– Bedre rustet til å takle utfordringene

En master i sosialt arbeid åpner mange muligheter i arbeidslivet, både innen forskning og sosial- og helsetjenester.

Portrett av Irene Rekkbø.
– Stort behov for familieterapeuter

Irene Rekkbø valgte å gå rett fra sosionomutdanningen til masterstudiet i sosialfag, studieretning familiebehandling. – Familien er en viktig ressurs, sier hun.