Mange barn og unge på flukt opplever å bli tatt godt imot i Norge

Rygg og bakhode av mor og datter ankommer flyplass med bagasje.

Forskere ved NOVA har intervjuet barn og unge i familier med fluktbakgrunn og bedt dem fortelle om sine erfaringer med å finne seg til rette i Norge. 

Studien viser at selv om barn og unge føler at de blir tatt godt imot i Norge, er det noen ting de savner. 

– Vi ser at foreldrene blir tettere fulgt opp enn barna, og at det kan være vanskelig for barna å finne ut av ting som foreldrene ikke kan svare på, sier forsker Tina Mathisen.

Hun har skrevet rapporten "Barn og unge i familier med fluktbakgrunn" med Marie Louise Seeberg og Alida Skiple.

Funnene tyder på at mange barn og unge ikke blir tatt med på råd når beslutninger som angår livene deres tas, selv om både barnekonvensjonen og Norges lover gir dem rett til dette.

Savner bedre informasjon om fritidsaktiviteter

Barna beskriver at venner er sentralt for å oppleve en følelse av tilhørighet. Å delta på fritidsaktiviteter er viktig for å finne venner, og mange av barna i studien forteller at de har fått lite informasjon om og hjelp til å finne fram til aktiviteter.

De fleste får informasjon om hvilke aktiviteter som finnes via andre flyktninger, ikke via det kommunale tjenesteapparatet. Funnene viser at det ikke finnes noe enhetlig system for informasjonsdeling om aktiviteter til barn og unge med fluktbakgrunn.

En del nyankomne barn og unge blir bosatt i spredt bebygde områder. Mange bærer med seg traumer og vanskelige opplevelser, og forteller at det føles trygt og rolig å bo i små kommuner.

Samtidig er det gjerne lang avstand til skole og fritidsaktiviteter slike steder, og kollektivtilbudet er begrenset. Disse barna kan slite mer med å finne venner og skape en følelse av tilhørighet i lokalsamfunnet enn barn som blir bosatt nærmere bysentra. 

– Det finnes gode argumenter for å bosette familier på flukt i mindre bygder. Det er mer plass, og det er rolig, sier Mathisen. 

– I teorien skulle kanskje integrering være lettere i små samfunn hvor alle vet hvem alle er. Samtidig kan praktiske hensyn komme i veien. Det er mange små steder i Norge med store avstander, og dårlige kollektivtilbud. 

For en del nyankomne kan det bli vanskelig å delta på sosiale arenaer etter skolen når det er lange avstander og foreldrene ikke har bil.

Funnene viser også at fritidsaktiviteter kan være med å gjenopprette en følelse av trygghet og normalitet etter opplevelser av oppbrudd og utrygghet.

– For barn og unge som har opplevd store omveltninger i livet, kan det å fortsette med en fritidsaktivitet de drev med i det tidligere hjemlandet, skape en følelse av kontinuitet, sier Mathisen.

Trygt å gå i egne klasser, men savner kontakt med norske elever

Skolen er en sentral arena for å utvikle lokal tilhørighet gjennom nye venner og lærere, nye rutiner og en forutsigelig hverdag. 

De fleste unge i studien går i innføringsklasser på grunnskolen eller i kombinasjonsklasser på videregående, og opplever det som trygt med et slikt separat tilbud. 

Mange har fått venner med liknende erfaringer som dem selv fra flukt og krig, og som forstår hva de har gått gjennom. I disse klassene har de blitt sett av lærerne, og lærerne har strukket seg langt for å hjelpe dem med både skolefag, sosiale behov og praktiske spørsmål.

Samtidig er det vanskeligere for elever i innførings- og kombinasjonsklasser å bli kjent med elever som går i ordinære klasser. 

Enkelte elever påpekte også at det ble lagt mindre til rette for rask faglig progresjon i innførings- og kombinasjonsklassene. 

Da opplevde de å bli hengende etter jevnaldrende som følger ordinær undervisning. Barna etterlyste flere felles arenaer hvor de kan gjøre ting sammen med norske barn, på skolen.

– Her står vi overfor et dilemma, sier Mathisen. 

– Mange barn og unge med fluktbakgrunn har ekstra behov for tilpasning. Innførings- og kombinasjonsklassene ivaretar dette på en god måte. Samtidig er det viktig at elevene kommer inn i ordinære klassemiljøer og undervisning og kan følge et ordinært utdanningsløp så snart som mulig.

portrett av forsker Tina Mathisen ved NOVA

Lover som omhandler barns rett til medvirkning i Norge

Barnekonvensjonens artikkel 12 og Grunnloven § 104 understreker at barn skal bli hørt i saker som omhandler dem og deres hverdag. 

I Norge står barns medvirkning sentralt i barnelova, barnevernsloven og barnehageloven. 

I den nye opplæringslova som settes i verk fra høsten 2024, blir elevenes rett til medbestemmelse også lovfestet.

Barn og unges medvirkning må styrkes

I prinsippet har nyankomne elever rett til å velge om de ønsker tilrettelegging i innføringsklasse eller ordinær klasse. De har også rett til å bli hørt i spørsmål om bosetting og andre viktige aspekter ved hverdagen.

Både barnekonvensjonen og grunnloven understreker at barn skal bli hørt i saker som omhandler dem og deres hverdag. En rekke andre lovverk i Norge omhandler også barns rett til medvirkning.

Funnene tyder likevel på at det fortsatt er et stykke igjen før barns rett til medvirkning, i tråd med barnekonvensjonen, blir innfridd. 

Barn og unge i studien beskriver situasjoner der de ikke har blitt gitt god nok informasjon og i liten grad har blitt hørt. Det gjelder både bosetting, opplæringsløp og i møte med tjenesteapparatet. 

Noen forteller om situasjoner på skolen der de føler seg oversett i spørsmål som overføring fra innføringsklasse til ordinær klasse, eller studievalg i overgangen til videregående opplæring. Noen forteller om at ønsker om å bosettes nærmere fritidstilbud ikke blir hørt. 

I kontakt med barnevern og helsevesen finner forskerne også lav grad av medvirkning. Som regel representerer foreldrene familien overfor myndigheter og tjenester, og ofte blir barn aldri spurt om deres mening. 

Forskerne mener at barneperspektivet bør styrkes i de ulike tjenestene nyankomne med fluktbakgrunn møter i Norge.

Viktig å lytte til barna

I alt har 37 barn og unge i alderen ni til 20 år deltatt i studien. Deltakerne har bakgrunn fra ulike land, og har bodd i Norge mellom seks måneder og seks år.

–  Vi kan selvfølgelig ikke trekke generelle slutninger på vegne av alle som kommer til Norge på flukt. Men intervjuene gir et viktig utsnitt av virkeligheten til en gruppe som tidligere har fått lite oppmerksomhet, sier Mathisen. 

Det finnes lite tidligere forskning på barn som kommer på flukt sammen med familien sin til Norge.

 –  Hvis målet er å gjøre Norge til et godt sted å bo for alle, er det viktig å lytte og lære av det barna har å fortelle.

Om studien

Rapporten er en delrapport fra prosjektet "Barn med fluktbakgrunn – tiltak for inkludering og tilhørighet (Barnfluk)" som er finansiert av Integrerings- og mangfoldsdirektoratet. Prosjektet gjennomføres i samarbeid med Oslo Economics.

Les og last ned rapporten: Mathisen, T.; Seeberg, M.L. & Skiple, A. (2023). Barn og unge i familier med fluktbakgrunn. Erfaringer med inkludering og tilhørighet. NOVA rapport 12/23 (oda.oslomet.no)
 

Kontakt

Laster inn ...

Relatert forskning

En sykepleier forbereder en sprøyte, i bakgrunnen ligger en pasient som snakker med en lege.
Flyktningers kompetanse er underutnyttet

En god matching av flyktningers yrkeskompetanse og kommunenes behov for arbeidskraft vil øke sannsynligheten for at flyktninger kommer raskere i arbeid og for en mer vellykket integrering.

Kvinner og barn krysser den ukrainske grenser inn til Polen ved Medyka, 8. mars 2022.
Flyktningkrisen vil prege Europa i årene som kommer

Nabolandene vil trenge hjelp for å kunne håndtere de store flyktningstrømmene fra Ukraina, ifølge forsker.

Jente med ryggen til går alene på en vei.
Papirløse migranter sviktes i helsevesenet

– Helse- og sosialtjenestene må samarbeide mer og bedre for å kunne hjelpe papirløse migranter, sier sykepleier og førstelektor Trine Myhrvold.

Illustrasjonsbilde av jente som sitter alene i skolegården.
– De spurte aldri om familien min

Slik beskriver en ung jente på 21 år i en flyktningfamilie hvordan hun ble møtt av fagfolk i Norge. Hun er en av ungdommene som har deltatt i en ny studie.

Publisert: 19.12.2023
Sist oppdatert: 19.01.2024
Tekst: Trond Tveit
Foto: Colourbox.com og StudioVest/OsloMet