Slik opplevde barn og unge i barnevernet pandemien

Ung gutt med ryggen mot en vegg - stirrer tankefullt

– Vår studie viser at pandemien traff barn og unge som mottar barnevernstiltak, forskjellig. For noen bidro den til økt mestring, for andre det motsatte, forteller Alida Skiple, forsker ved NOVA og OsloMet.

Hun har sammen med kollegaene Maren S. Folkvord og Ida Hydle nylig publisert et notat på oppdrag fra Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet.

Bakgrunnen for studien har vært å fremskaffe ny kunnskap om pandemiens betydning for barn og unge som mottok barnevernstiltak under pandemien.

Notatet som er en del av et større forskningsprosjekt om Langtidskonsekvenser av koronapandemien for oppvekst og likestilling, avdekker at pandemiens smittevernsbegrensninger hadde stor betydning for kontakten mellom mottakere og tilbydere av barnevernstiltak.

Savnet avkobling fra hjemmet

– I motsetning til annen forskning NOVA har gjort på barn og unges opplevelse av koronapandemien (oda.osomet.no), var det ingen av ungdommene i vårt utvalg som gav utrykk for at det var verdifullt å tilbringe mer tid med familien eller de som de bodde med, sier Skiple.

Det var ikke så mye å gjøre, det var ganske kjedelig. Man bodde veldig oppå hverandre – med de andre ungdommene som bodde der. Det er ikke bare bare, liksom. Man påvirket hverandre mye negativt. – ungdom

– Samtlige av ungdommene vi har intervjuet i denne studien, savnet mulighetene for avkobling fra hjemmet, enten de bodde på hybel for seg selv, sammen med foreldre eller i fellesskap med andre ungdommer og voksne, sier Skiple.

– Selv om alle opplevde mer ensomhet under pandemien, brukte likevel enkelte av de eldre ungdommene tiden til å jobbe med sin egen mentale helse og bearbeide tidligere traumer. På den måten kan pandemien ha gitt dem et etterlengtet pusterom, legger hun til. 

Manglende informasjon

– Kun én av ungdommen vi har intervjuet, fortalte at hen hadde like mye kontakt med barnevernet under pandemien som før pandemien, og flere var frustrert over manglende informasjon om barnevernansattes sykdom og fravær, sier Skiple.

På spørsmål om råd til myndighetene svarte en av ungdommene:

Prøve å holde barn og unge mer oppdatert [med tanke på aktuelle smitteverntiltak], vite når og hvor de [ansatte] er tilgjengelige, de må jo ha snakket om dette internt, men jeg fikk ikke vite noe.

Ingen av ungdommene sa at de foretrakk digitale møter med barnevernet eller med skolen. Når det gjelder kontakten med barnevernet, var det også noe ulik praksis.

En av ungdommene utdyper: «Det var veldig rart, veldig ubehagelig, følte ikke at det var et ordentlig møte, liksom. Fikk lov å ikke ha på kameraet, da, det var bra.»

Fjernundervisning en stor utfordring

For mange av ungdommene i studien var hjemmeskole vanskelig.

– Flere av ungdommene vi snakket med, trivdes dårlig med fjernundervisning og slet med å konsentrere seg hjemme og på egenhånd. Dette gjaldt også noen av de som bodde for seg selv, noen av de som bodde hjemme, og samtlige av de som bodde i et bofelleskap, forteller Skiple.

En av ungdommene forklarte det slik: «Å ha skole på skjerm og følge med gjennom det, det var veldig vanskelig. Jeg var flink på skolen, egentlig, men jeg klarte ikke sånn hjemmeskole. Jeg var mye nedfor og sånt, så det var vanskelig.»

For enkelte, spesielt de som ikke trivdes på skolen før pandemien, opplevdes hjemmeskole derimot som en etterlengtet mulighet til å konsentrere seg.

En av ungdommene fortalte:

«Det var et perfekt tidspunkt for meg, fordi da fikk jeg catchet opp med alle fagene mine, så da kunne jeg gå rett ut [av VGS] med ikke så dårlige karakterer»

De som trivdes med hjemmeskole, jobbet selvstendig med skolearbeidet og fikk verken hjelp av foreldre eller fulgte med på fjernundervisning. De som falt ut av undervisningen under pandemien, hadde begynt eller hadde planer om å begynne undervisningen igjen påfølgende skoleår. 

Studien støtter med andre ord hypotesen om at barnevernserfaring kan gi en viss motstandsdyktighet i møte med nye kriser.

portrett av forsker Alida Skiple ved NOVA

Barnevernets tilpasning og fleksibilitet

Selv om de ansatte gjorde så godt de kunne for å opprettholde arbeidet med å ivareta de mest utsatte, ble det totalt sett gjennomført færre fysiske møter med barn og familier under pandemien. Barnevernet mottok også mindre informasjon fra andre samarbeidstjenester.

Undersøkelsene under pandemien ble ikke gjort like nøye som før eller etter pandemien. Det kan godt være at vi har gått glipp av ting. Man går jo glipp av mye når man snakker med barn/ungdom og familier gjennom video/Teams/Facetime enn fysisk. – barnevernsansatt

Barnevernansatte beskrev en krevende periode hvor kreative løsninger måtte til for å opprettholde kontakten med de mest sårbare barna og ungdommene. Fysiske møter ble ofte erstattet med verandamøter, turmøter og digitale konsultasjoner.  

Etter pandemien har de ansatte beholdt muligheten for digitale møter og delvis hjemmekontor, først og fremst fordi det sparer dem for mye reisetid til og fra møter. 

– De fleste barnevernansatte ga uttrykk for at de foretrakk fysiske møter med barn og unge, men at de etter pandemien i større grad spør brukerne hva de selv ønsker, sier Skiple.

– En annen positiv konsekvens er at flere familiemedlemmer kan delta i møter via digitale plattformer, noe som har gjort det lettere å involvere alle parter i omsorgsarbeidet, legger hun til.  

Vi ser jo noen, for eksempel konkluderende undersøkelsessamtaler har jeg hatt på Teams nå. Hvis saken skal henlegges, og at det er en generell enighet, så er det mye bedre for foreldrene at de kan ta seg fri en liten tid på jobb i stedet for å bruke en hel dag for dem. – barnevernsansatt

På spørsmål om hvilken betydning de ansatte tror pandemien kan ha hatt for barn og unge generelt er psykisk uhelse og skolevegring et gjennomgående tema.

En av de ansatte kommentarer: «For de aller fleste barn og ungdom så var nedstengningen negativt. Det har ført til et høyt skolefravær for barn og unge – vi trodde nok lenge at de barna som sliter med «vanlig» skole og undervisning, kunne komme seg gjennom nettundervisning, men de falt fra der òg.»

En annen ansatt forteller: «Mye ensomhet og utenforskap, på grunn av isolasjon blant barn og unge under pandemien. Vennskapsbrudd – med avstand, og kapasiteten de unge har for vennskap har kanskje blitt mindre.»

Dette samsvarer også med Folkehelseinstituttets konklusjoner.

Behov for videre forskning 

Forskerne bak studien anbefaler en videre undersøkelse av barnevernets rutiner for å sikre at ingen saker ble neglisjert på grunn av færre kontaktflater under pandemien.

– Studien vår understreker viktigheten av å forstå og forutse de mest sårbare barnas fremtidige behov, spesielt i krisetider. Dette vil bidra til å styrke barnevernet og sikre at alle barn får den støtten de trenger, uansett ytre omstendigheter, sier Skiple.

–  Det er også behov for mer forskning på de langsiktige konsekvensene av «koronaensomhet», spesielt med tanke på økende psykisk uhelse og skolevegring, avslutter hun. 

Referanse

Skiple, Alida; Folkvord, Maren,S.; Hydle, Ida (2024). Koronapandemiens betydning for barn og unge som mottok tiltak fra barnevernet. Erfaringer fra ungdom og barnevernansatte. NOVA Notat 1/24 (oda.oslomet.no)

Om studien

Denne studien er utført på oppdrag for Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir), og er en del av forskningsprosjektet Langtidskonsekvenser av koronapandemien for oppvekst og likestilling.

Forskningsspørsmålene som besvares er:

  • Hvordan opplevde barn og unge som mottok tiltak fra barnevernet, situasjonen sin under og etter pandemien? 
  • Hvordan opplevde de hjelp og kontakt med barneverntjenesten i samme periode? 
  • På hvilken måte har pandemien påvirket barneverntjenestenes ivaretagelse av særlig utsatte barn og unge?
  • I hvilken grad har pandemien ført til varige endringer i barneverntjenestenes arbeidsmåter?

    Artikkelen denne saken bygger på er basert på intervjuer med 14 barn og unge under tiltak i barnevernet samt 43 ansatte i tolv kommunale barneverntjenester i syv av landets fylker. De fleste ansattintervjuene ble gjennomført i form av digitale gruppeintervjuer. 

Kontakt

Laster inn ...

Relatert forskning

Funksjonshemmet 6-åring i trille med rød kjole og lillebror ved siden av ser i kamera.
Korona-nedstengingen har rammet familier med funksjonshemmede barn hardt

Myndighetene har snakket høyt om å ivareta de sårbare barna under pandemien, men kan se ut til å ha gjort det stikk motsatte, ifølge ny forskning.

OsloMet-fasade med gul OsloMet-logo på mursteinsvegg.
Millionar til forsking på inkludering av born og unge

Eit OsloMet-prosjekt har fått 10 millionar frå Noregs forskingsråd.

Ung pike som blåser såpebobler
Barnevernet er blitt mindre firkantet

Barnevernet er mindre kategoriske i volds- og overgrepssaker, og det er det gode grunner til, viser ny studie.

Rygg og bakhode av mor og datter ankommer flyplass med bagasje.
Mange barn og unge på flukt opplever å bli tatt godt imot i Norge

Samtidig savner mange mer informasjon og medvirkning, ifølge en ny studie.

Publisert: 04.06.2024
Sist oppdatert: 17.06.2024
Tekst: Halvard Dyb
Foto: Colourbox.com og StudioVest/OsloMet