Hvem i Skandinavia er best på å få flyktninger i jobb?

En mann jobber foran pcen på kontoret.

Norge og Sverige er tilnærmet like når det gjelder andelen flyktninger som deltar i arbeidslivet, mens Danmark har en betydelig lavere deltagelse.

På oppdrag fra Nordisk ministerråd har forskere fra By- og regionforskningsinstituttet NIBR fulgt til sammen 280.000 flyktninger bosatt i Sverige, Norge og Danmark i 11 år. Studien er dermed en av de mest omfattende undersøkelsene av integrering som er gjort i Skandinavia. Les hele rapporten hos Nordisk Ministerråd (pub.norden.org).

– Norge og Sverige gjør det betydelig bedre enn Danmark gjennom perioden. De har flere flyktninger i jobb og de har høyere lønnsnivåer, særlig etter tredje året flyktningene bor i landet, sier Vilde Hernes, forsker ved NIBR og leder for studien.

Forskerne har sett på hvorvidt flyktningene er i jobb eller under utdannelse, hvor de befinner seg på lønnsstigen, samt forskjeller i integreringspolitikken i de tre landene.

Vi har målt hvor mange som har en inntekt som nærmer seg medianinntekt, og da er det en relativt liten andel av flyktningene som faktisk er integrert i arbeidsmarkedet, særlig blant kvinner, også på lang sikt. – Vilde Hernes, prosjektleder og forsker ved NIBR

Arbeidet er en oppfølgning av en lignende studie som ble gjort for tre år siden – den gang så forskerne på perioden 2008-2016. Nå har de fulgt de samme flyktningene i tre år til, til og med 2019, i tillegg til dem som kom etter 2015. Det endrer bildet en hel del, ifølge Hernes.

– Forrige gang hadde Norge betydelig bedre resultater enn Sverige, men nå har Sverige kommet opp på nivå med Norge. I tillegg viste tidligere studier at Danmark var relativt bedre de første årene – de fikk flyktningene raskere ut i jobb. Oppdaterte data viser nå at det er relativt likt mellom alle tre landene de første årene, mens Danmark gjør det dårligere på lang sikt, sier Hernes.

Om studien

  • Forskerne har fulgt alle voksne flyktninger til Norge, Sverige og Danmark mellom 2008-2019, som har deltatt i introduksjonsprogram, samt familiemedlemmer som har fått opphold gjennom familiegjenforening.
  • Flyktningene var 20-55 år da de startet introduksjonsprogrammene. 70 prosent var 35 år eller yngre da de startet introduksjonsprogrammet, og således i en alder hvor det er naturlig å være enten under utdanning eller i arbeid.
  • Til sammen omfatter studien 280 000 personer, noe som gjør den til en av de mest omfattende kartleggingene av flyktningers integrasjon i Norden.
  • 2/3 av flyktningene, 190 000, kom til Sverige, mens 55 000 kom til i Norge og 34 000 til Danmark.
  • Sverige har en større andel eldre flyktninger, og en betydelig høyere andel flyktninger med videregående eller høyere utdanning. Danmark har en relativt større andel syrere, i tillegg har de en større andel personer uten høyere utdanning. Norge har færre familiegjenforeninger enn de to andre landene, men en høyere andel kvoteflyktninger.

Store lønnsforskjeller

Forskerne har også sett på forskjellige nivåer av integrering i arbeidsmarkedet.

– Når vi bruker et strengere mål på deltagelse i arbeidslivet, er det betydelig færre som faktisk er i lønnet arbeid. Vi har målt hvor mange som har en inntekt som nærmer seg medianinntekt, og da er det en relativt liten andel av flyktningene som faktisk er integrert i arbeidsmarkedet, særlig blant kvinner, også på lang sikt, sier Hernes.

Medianinntekten er den inntekten som deler befolkningen i to, hvor halvparten tjener over og halvparten tjener under beløpet. Inntekten er forskjellig i de tre landene og varierer gjennom perioden forskerne har studert. I Norge i 2019 var den for eksempel om lag 430 000 kroner.

Studien viser at kun 35-40 prosent av mennene og 15-20 prosent av kvinnene nådde dette lønnsnivået etter 10 år i landet.

Se til Sverige

Sverige har tatt imot betydelig flere flyktninger enn Norge og Danmark, og integrering er et hett tema, særlig etter opptøyene i påsken.

– Vår studie sier ikke noe om situasjonen i Sverige i dag, som i stor grad handler om bosetning og kriminalitet, noe vi ikke ser på. Men vår studie viser at det ikke er noen forskjell på Sverige og Norge når det kommer til deltagelse i arbeidslivet. Det indikerer at problemene i Sverige ikke er begrunnet i arbeidsmarkedspolitikken, sier Hernes.

For i tillegg til å studere hvor mange flyktninger som er i jobb og med hvilken inntekt, har Hernes’ team sett på forskjeller i integreringstiltak som føres i de tre landene, for å kartlegge om politikken kan forklare resultatforskjellene mellom dem.

– I Danmark, etter 2016, var det et veldig tydelig fokus på å få flyktningene raskt ut i arbeid, med tiltak som arbeidspraksis og lønnstilskudd. I Norge og Sverige var det på samme tid mer fokus på komplementær utdannelse, samt å tilby utdannelse til dem som ikke hadde noen fra før. Det viser et ganske tydelig skille i politiske prioriteringer, sier Hernes.

I alle tre land hadde utdanningstiltak for flyktninger liten effekt på arbeidsdeltagelse på kort sikt. På lang sikt, har utdanningstiltak imidlertid sterk effekt på deltagelse i yrkeslivet.

– Før har det blitt satt opp et skille mellom «rask» eller «langsiktig» integrering, som om det er et valg politikerne kan fatte. Våre funn indikerer at det ikke egentlig er en fornuftig måte å dele inn på. Rapporten viser at investering i utdanning er viktig for å bli tettere og bedre integrert i arbeidsmarkedet på lengre sikt. Det er viktig å sikre flyktningene formell kompetanse som det skandinaviske arbeidsmarkedet trenger. Langsiktig arbeid tar – naturlig nok – tid, men vår analyse indikerer at det lønner seg på sikt, for alle parter, sier Hernes.

Det virker som om svenskene har bedre systemer for å validere tidligere utdanning. – Vilde Hernes, prosjektleder og forsker ved NIBR

Det er også i tråd med målene i den nye integreringsloven.

– Den nye loven har et eksplisitt mål om mer formell kompetanse til flyktninger, hvor mer opplæring på videregående nivå er et av de viktigste grepene. Det er helt i tråd med våre funn når det gjelder hva som virker for å få flyktninger inn i arbeidslivet, sier Hernes.

Før har det blitt satt opp et skille mellom «rask» eller «langsiktig» integrering, som om det er et valg politikerne kan fatte. Våre funn indikerer at det ikke egentlig er en fornuftig måte å dele inn på. – Vilde Hernes, prosjektleder og forsker ved NIBR
Portrettbilde av Vilde Hernes

Mye å lære

Sverige har en mer fullstendig kartlegging av flyktningenes kompetanse ved ankomst. Det mener Hernes er særlig interessant.

– Svenskene har mer fullstendige registreringer av utdanningsbakgrunn. De har rett og slett mer fullstendig datainnhenting enn de to andre landene. Det virker som om svenskene har bedre systemer for å validere tidligere utdanning, i tillegg til å supplere og satse mer på utdanning generelt, sier hun.

Studien viser at flyktningene i Sverige jevnt over har større sannsynlighet for å videreutdanne seg. På lengre sikt gir det høyere deltagelse i arbeidslivet, og de ligger høyere på lønnsstatistikken.

Hernes mener de tre landene har en del å lære av hverandre.

– Norge kan for eksempel undersøke hvordan svenskene jobber med validering og supplering av utdanning for dem som allerede har noe utdanning når de kommer til Norge. Og Danmark er relativt gode på bruk av arbeidspraksis. Der har det vært en enorm endring siden 2016, hvor opptil 80 prosent får forskjellige former for arbeidsrettet praksis. Norge kan for eksempel se på hvordan danskene har fått arbeidsgiverne med på laget, sier Hernes.

Hovedfunn

  • Om lag 60 prosent av mennene og 40 prosent av kvinnene deltar i arbeidslivet etter ti år i landet, når forskerne definerer deltagelse som å ha minst én time lønnet arbeid i løpet av en gitt uke. Når de derimot ser på hvem som har en inntekt som nærmer seg medianinntekt i det aktuelle landet, er kun 35-40 prosent av mennene og 15-20 prosent av kvinnene i arbeid. 
  • Norge har generelt høyere deltagelse i arbeidslivet etter de første årene, men på lengre sikt kommer Sverige opp på samme nivå. Danmark ligger generelt 7-10 prosentpoeng lavere når det gjelder mannlige flyktningers deltagelse i arbeidslivet.
  • Alle tre land har betydelige gap mellom menn og kvinner når det kommer til deltagelse i arbeidslivet og nivået på lønn, men gapene blir noe mindre når personene får lengre botid. 
  • Det er forskjeller mellom landene når det gjelder hvilke integreringstiltak det fokuseres på først. I Danmark er det et større fokus på arbeidsmarkedstiltak og spesielt ubetalt jobbtrening. I Norge har fokuset på ordinær utdanning økt de siste åra, særlig på barne- og ungdomsskolenivå, mens Sverige har en betydelig større andel innrullert i utdanning på minimum videregående nivå. 
  • Å sluses inn i et vanlig utdanningsløp de første årene etter ankomst – særlig videregående eller høyere utdanning – gir både høyere deltagelse i arbeidslivet og høyere lønn i det lange løp.
  • I Sverige deltok 55-61 prosent av dem som hadde høyere utdanning ved ankomst i nye studier de første tre årene etter bosetting. I Norge og Danmark var andelen 20-30 prosent. 
  • Norge og Sverige har en relativt høy andel, 25 prosent, flyktninger innrullert i videregående opplæring i løpet av de første fem årene. I Danmark er andelen relativt lav de første årene, men flere tar utdanning etter mange år i landet, særlig kvinner.

Kontakt

Laster inn ...

Relatert forskning

Kvinne med sjal på hodet sittende på en benk foran et stort vindu der hun kan se en sjøpromenade og et havneområde i bakgrunnen.
Hvordan lykkes de skandinaviske landene med integrering av flyktninger?

En ny rapport skrevet for Nordisk ministerråd viser forskjeller i hvordan det går med integreringen av flyktninger i de skandinaviske landene.

En sykepleier forbereder en sprøyte, i bakgrunnen ligger en pasient som snakker med en lege.
Flyktningers kompetanse er underutnyttet

En god matching av flyktningers yrkeskompetanse og kommunenes behov for arbeidskraft vil øke sannsynligheten for at flyktninger kommer raskere i arbeid og for en mer vellykket integrering.

Ukrainske flytkninger står i kø ved passkontroll i Polen.
Fem utfordringer for å få ukrainere raskt i arbeid

Ukrainske flyktninger kommer nå til Norge og skal ut i arbeidslivet. Forskere peker på flere hindringer de kan møte på veien.

Publisert: 06.05.22
Sist oppdatert: 12.05.22
Tekst: Tone C. S. Thorgrimsen
Foto: Maskot / Scanpix