Har du mange venner, men ingen du kan be om en klem når du trenger det? Kanskje følger du livet til venner på sosiale media, mens dere nesten aldri møtes?
Da kan det være at du har mange «catch up-vennskap»: vennskap som lever på statusoppdateringer en gang i blant og som gir sosial kontakt, men lite emosjonell trygghet.
Sosiale medier gjør at vi i dag vet mye om hverandres liv uten å ha snakket sammen på måneder. Når vi da først møtes, blir samtalene gjerne statusrapporter om jobb, barn og prestasjoner.
– Men hvis vi kun har slike vennskap, kan vi lett føle oss ensomme, sier Marja Aartsen, forsker ved instituttet NOVA på OsloMet.
Skiller mellom tre typer ensomhet
Forskeren skiller mellom tre typer ensomhet: den sosiale, den emosjonelle og den eksistensielle. Den sosiale ensomheten kjenner du på hvis du synes antallet kontakter er for lite. Dette er vondt, men Aartsen tror at den emosjonelle ensomheten ofte er vondere.
– Da savner vi en kjæreste eller nær venn som vi kan dele våre dype følelser med.
Er ensomheten derimot eksistensiell, føler du at du ikke hører hjemme i samfunnet. Kanskje gjorde du det før, men ikke lenger.
Hvis vi kun har slike vennskap, kan vi lett føle oss ensomme– Forsker Marja Aartsen
Aartsen tror at «catch up-vennskap» kan redusere følelsen av sosial ensomhet, men at særlig den emosjonelle ensomheten forblir uadressert. Denne kan faktisk forsterkes gjennom en prosess som kalles relativ deprivasjon: at vi tenker at folk rundt oss har det bedre enn oss selv, forklarer hun.
– På sosiale medier deler vi hovedsakelig det som går bra, noe som skaper et inntrykk av at andre alltid har det bedre. Dette kan forsterke følelsen av ensomhet. I tillegg foregår det en kontinuerlig vurdering gjennom «likes», og hvis noen får flere «likes» enn deg, forsterker også det den relative deprivasjonen.
Ensomheten øker mest blant unge
Da Aartsen og en kollega nylig undersøkte forekomsten av ensomhet i Europa, fant de at tallene var relativt stabile over tid. Det var bare én gruppe der opplevelsen av ensomhet hadde økt de siste ti årene, nemlig unge mellom 15 og 29 år. Dette stemmer overens med funn fra andre studier, som knytter utviklingen til internettbruk (onlinelibrary.wiley.com).
– Det var ikke slik at disse unge følte seg ensomme hele tiden. Men de skåret relativt høyt på det vi kaller moderat ensomhet, altså at de føler seg ensomme av og til, sier Aartsen.
Ser du på gjennomsnittet for alle aldersgrupper, rapporterer 21 prosent av de spurte om slik moderat ensomhet.
Blant de under 30 er andelen over dobbelt så høy, nemlig 55 prosent, og den har økt med 9 prosent på ti år, ifølge studien, som er publisert i boken Loneliness Re-Examined: Societal Influences and Future Research Directions (se referanser).
På sosiale medier deler vi hovedsakelig det som går bra, noe som skaper et inntrykk av at andre alltid har det bedre.– Forsker Marja Aartsen
– Men er det egentlig så farlig å kjenne seg ensom av og til?
– Nei, og ifølge den amerikanske psykologen John Cacioppo, er det til og med nyttig. Akkurat som sult er et signal om at vi må spise, kan ensomhet være et signal at vi må å opprettholde sosiale kontakter. Men fordi folk ofte ikke vil innrømme at de er ensomme, kan «av og til» også tyde på mer alvorlige former for ensomhet, sier Aartsen.
Mener at løse bånd ikke er sterke nok
Når ensomheten øker blant de yngste, tror hun at årsaken ligger nettopp i hvilken type nettverk de ulike aldersgruppene har. Unge har ofte det største digitale nettverket, og det kan være vel og bra hvis du har et fysisk nettverk i tillegg, ifølge Aartsen.
– Men er det fysiske nettverket svakt, er det en risiko for at de båndene du har, blir for svake. Av og til trenger du bare en klem. Det kan bety mye mer enn en tommel opp.
Den dypeste ensomheten, som innebærer opplevd ensomhet hele eller mesteparten av tiden, forekommer ifølge Aartsens studie hyppigst blant de over 80 år. Men her har tallene gått ned de siste ti årene.
– I bokkapitlet spør vi om vi har en ensomhetsepidemi, slik det noen ganger blir hevdet. Vi konkluderer med at vi ikke har det, for tallene tyder ikke på at ensomheten totalt sett er økende i Europa nå. Men de yngre ser ut til å være en sårbar gruppe.
– Bare gjør det!
Hvis du skulle kjenne på at du savner nære vennskap, har sosiologen et klart råd:
– Noe jeg selv lærte for lenge siden, var at jeg bare kunne få venner ved å være en venn for andre først. Venner kommer ikke automatisk, du må jobbe for det, sier hun.
Hun oppfordrer til å oppsøke steder der folk er interesserte i det samme som deg selv. Da hun selv var ung, meldte hun seg inn i en dramaklubb og fikk venner som har vært der hele livet.
– Jeg skjønner at det kan være skummelt å oppsøke en ny gruppe. Men bare gjør det! Du vet aldri hva det kan føre til.
– Kan et alternativ være å bygge videre på vennskapet med en «catch up-venn»?
– Ja, absolutt. En svak relasjon kan bli sterkere, og den kan også fungere som en bro til et nytt nettverk. Jo flere svake relasjoner du har, jo større er sjansen for nettopp nye nettverk og også nye vennskap.
Referanser
- Vasile, M. & Aartsen, M., (2025). Loneliness prevalence in different age groups in Europe. I M. Aartsen, I. Precupetu, & B. Suanet (Red.), Loneliness re-examined: societal influences and future research directions (s. 89–113). Springer. (link.springer.com)
- Twenge, J. M., Haidt, J., Blake, A. B., McAllister, C., Lemon, H., & Le Roy, A., (2021). Worldwide increases in adolescent loneliness. Journal of Adolescence 93 (1). (onlinelibrary.wiley.com)
