Disse ungdommene slet med hjemmeskole

Ungdom gjør skolearbeid mens hun har medelev på pc-skjerm foran seg.

I månedsskiftet april/mai 2020 gjennomførte forskere ved NOVA og Universitetet i Oslo en undersøkelse blant elever på ungdoms- og videregående skoler i Oslo. Over 12 000 ungdommer fra 13 til 19 år svarte på spørsmål om hvordan de opplevde situasjonen med nedstenging og digital skole. Spørsmålene dekket alt fra undervisning og læring, familieliv, fritid, smittevern, livskvalitet og helse. 

– Studien er viktig fordi den kan si noe om hva politikere, lærere og skolemyndigheter må være oppmerksomme på dersom det skulle bli aktuelt å stenge skoler igjen, sier forsker Anders Bakken ved forskningsinstituttet NOVA, OsloMet.

De fleste elevene taklet digital hjemmeskole godt. Men så mange som 61 prosent fortalte at de lærte mindre enn de pleide.

– Det er ikke overraskende at noen elever kom bedre ut av hjemmeskole-tiden enn andre, forteller Bakken, vi ser det når det gjelder tilgang på datamaskin og internett hjemme, læring, hjelp fra foreldre til skolearbeidet og skolestress. 

Hjemmeskolen var ingen faglig suksess

Om studien

Rapporten «Oslo-ungdom i koronatiden – en studie av ungdom under covid-19-pandemien» er basert på en kvantitativ undersøkelse med 12.686 deltakere i alderen 13 til 19 år. Den ble gjennomført fra 23. april til 8. mai, seks uker etter at skolene stengte og landet gikk i «lockdown». Undersøkelsen ble gjennomført av forskerne Anders Bakken, Willy Pedersen, Tilmann Von Soest og Mira Aaboen fra Velferdsforskningsinstituttet NOVA, OsloMet og Det samfunnsvitenskapelige fakultet, Universitetet i Oslo, og er et samarbeid med Utdanningsetaten i Oslo.

Undersøkelsen viser at ungdommene opplevde ukene med digital undervisning veldig forskjellig. Nesten halvparten var godt fornøyd med hvordan undervisningen fungerte, og det var like mange som var fornøyd med hjelpen de fikk av lærerne. Men samtidig ga hver fjerde elev uttrykk for at de var direkte misfornøyde med undervisningen. 

Svarene på spørsmålene om læring peker tydelig i negativ retning. 

– Etter elevenes vurdering, var ikke perioden med hjemmeskole noen suksess rent faglig for de fleste elevene, sier Bakken. 

Det er riktignok en del som mente at de lærte mer enn før (14 %), men denne gruppa var langt mindre enn de som mente at de lærte mindre enn de pleier (61 %). 25 prosent svarte at de lærte litt mindre, og 36 prosent at de lærte mye mindre. Elever på videregående lærte mindre enn elever på ungdomsskolen. 

Noen flere jenter enn gutter syntes undervisningsopplegget fungerte godt, og elevene på ungdomsskolen var noe mer fornøyd med undervisningen og lærerne sine enn elevene på videregående. 

Ungdom som kommer fra høyere sosiale lag, kommer bedre ut enn ungdom fra lavere sosiale lag og ungdom med innvandrerbakgrunn.

1 av 10 hadde problemer med data og nett

Digital undervisning forutsetter at elevene har tilgang til datamaskin eller nettbrett og et nett som fungerer, og undersøkelsen viser at for de aller fleste var mye av dette på plass. 

7 av 10 fortalte om gode arbeidsbetingelser, definert ut fra at de alltid hadde tilgang til PC eller nettbrett og et velfungerende nett, samtidig som de hadde et sted der de kunne jobbe i fred. 2 av 10 hadde et nett som ikke alltid fungerte, men likevel tilgang til PC/nettbrett og et sted å jobbe i fred. 

En av ti hadde dårlige arbeidsforhold hjemme og lærte mye mindre enn de som hadde god tilgang på datamaskin, nett og egen arbeidsplass. – Anders Bakken

For hver tiende elev var forutsetningene for å følge digital undervisning mindre optimale. En del av disse hadde ikke alltid tilgang til PC/nettbrett, eller de hadde ikke et sted der de kunne jobbe i fred. Mange av elevene i denne kategorien hadde i tillegg utfordringer med internettilgangen. Ungdom med innvandrerbakgrunn og med lav sosioøkonomisk status var klart overrepresentert i denne kategorien. 

Dårlig hjemmeskolesituasjon ga klart mindre læring

– Et viktig funn er at elevenes hjemmeskolesituasjon tydelig hang sammen med hvordan ungdom vurderte undervisningen, påpeker Bakken. 

44 % av de som hadde en dårlig hjemmeskolesituasjon, lærte mye mindre enn de pleier. Det samme var tilfelle for 22 % av dem med gode forhold hjemme. Ungdom som hadde dårligst hjemmeskolesituasjon, var også langt mindre fornøyd enn andre med hvordan selve undervisningsopplegget hadde fungert. 

Et annet viktig funn er at så mange som 8 av 10 opplevde å få god hjelp av foreldrene sine til skolearbeidet dersom de trengte hjelp. Dette viser at de aller fleste hadde ressurser hjemme å spille på.

Men også på dette området var det sosiale forskjeller. Ungdom med norskfødte foreldre med høy sosioøkonomisk status hadde langt oftere enn ungdom med innvandrerbakgrunn med lav sosioøkonomisk status, foreldre som kunne hjelpe til med skolearbeidet.

Like mye skolestress med hjemmeskole

For de aller fleste utgjorde ikke tiden med hjemmeskole et avbrekk fra skolens krav. Mange ungdommer brukte mye tid på å gjøre oppgaver og lekser og på å delta i undervisning. Men også her var det stor variasjon. 54 prosent av elevene brukte minst fem timer totalt på skolearbeid hver dag, og noen brukte langt mer tid. 12 prosent brukte derimot mindre enn tre timer per dag, og noen få brukte knapt tid på skolearbeid i det hele tatt. Guttene var klart overrepresentert blant de som brukte lite tid. 

Det er likevel lite som tyder på at hjemmeskolen generelt bidro til å endre det generelle skolestresset. Tre spørsmål om dette ble stilt på identiske måter som i Ung i Oslo 2018, og mønstrene er forbausende like. Skolestresset var høyt både før og etter covid-19-pandemien. 

Ett forhold som likevel stresset en del elever, er hva covid-19-pandemien ville gjøre med karakterene. Rundt en av fem var veldig bekymret for dette, og like mange var ganske bekymret. Bekymringene var størst blant 10. klassingene og på videregående. 

Det var også større bekymringer blant ungdom med innvandrerbakgrunn og ungdom fra lavere sosiale lag enn i andre grupper. De med gjennomsnittskarakterer over fem, var aller minst bekymret for hva pandemien ville gjøre med karakterene.

De fleste var misfornøyde med sosiale møter på nett

Etter uker med hjemmeskole, var det nok mange som savnet klassen sin, og alt det sosiale som utspiller seg på en skole. En del skoler innførte digitale møter mellom elevene, møter som ikke handlet direkte om skolearbeid. Rundt halvparten av elevene hadde vært med på slike sosiale møter i løpet av den siste uka. 

Det var likevel langt fra alle som var godt fornøyd med hvordan det digitale samværet hadde vært i klassen under koronatiden. Bare 9 % var veldig godt fornøyd med den sosiale kontakten i klassen, og 26 % var ganske fornøyd. 

Jevnt over kommer ungdom med norskfødte foreldre og med høy sosioøkonomisk status best ut – Anders Bakken

For mange av dem som opplevde den sosiale kontakten i klassen som god, var trolig hjemmeskolen en god opplevelse. Svært mange av disse ungdommene var nemlig også godt fornøyd med hvordan undervisningen generelt fungerte. Og motsatt, blant de elevene som var misfornøyd med den sosiale kontakten i klassen, var det langt flere enn ellers som hadde lært mye mindre enn de vanligvis gjorde. 

Forskerne så også spor av sosiale forskjeller i hvordan undervisningsopplegget og læringen fungerte.

– Jevnt over kommer ungdom med norskfødte foreldre og med høy sosioøkonomisk status best ut. De syntes at de lærte mer, og at undervisningen fungerte bedre, enn ungdom fra lavere sosiale lag, sier Bakken. 

Bakken understreker likevel at selv om noen elever kommer bedre ut enn andre, så er de sosiale forskjellene ikke spesielt store. Og når det gjelder den faglige hjelpen fra lærerne, ble dette vurdert som nokså lik på tvers av sosial bakgrunn og hvor i Oslo ungdom bodde.

Les og last ned hele rapporten: 

Bakken, A., Pedersen, W., von Soest, T. & M. A. Sletten (2020). Oslo-ungdom i koronatiden. En studie av ungdom under covid-19-pandemien. NOVA  Rapport 12/20 

    Laster inn ...

    Relatert forskning

    En ung jente står utendørs og titter utover med telefonen i hånda

    Mange ungdommer opplevde personlig vekst i koronatiden

    En ny NOVA-undersøkelse viser at hele tre av fire ungdommer mente at pandemien påvirket livene deres positivt. Det overrasket ungdomsforsker Anders Bakken.

    En ung gutter sitter og hører på musikk i en trapp

    Smittevern: Innvandrerungdom på Oslo øst viser vei

    Kronikk: Koronasmitten kan når som helst blusse opp igjen. En ny studie av Oslo-ungdom har overraskende funn om hvor smitten mest effektivt er blitt bekjempet.

    Illustrasjonsbilde av skoleelever som sitter og jobber.

    Hvordan påvirker foreldrene norske ungdommers skolestress?

    NOVA-forsker Ingunn Marie Eriksen har intervjuet norske ungdommer om skolestress og foreldrepress.

    Publisert: 19.08.20
    Sist oppdatert: 19.08.20
    Tekst: Nina Eriksen
    Foto: Anthon Unger / Ritzau Scanpix