Mange ungdommer opplevde personlig vekst i koronatiden

En ung jente står utendørs og titter utover med telefonen i hånda

Den 27. april benyttet helseminister Bent Høie regjeringens pressekonferanse til å takke ungdommen for deres innsats under pandemien. Ungdomstiden er ikke noe som enkelt og greit kan settes på vent, sa han. For den kommer ikke tilbake. «Dere er ungdommene som må gjøre ting annerledes. Dere har satt livet på vent – for at andre skal berge livet,» sa han til Norges ungdom.

Hvordan taklet ungdommen at livet ble satt på vent? Dette er blant spørsmålene forskere fra OsloMet og Universitetet i Oslo har stilt i sitt prosjekt om Oslo-ungdom i koronatiden. 

– Mye av det som kun skjer én gang i en ungdoms liv ble avlyst: den viktige fotballcupen, avslutningen i 10. klasse, russetiden. Det som skulle være helt sentrale opplevelser forsvant, og mange har opplevd at livet deres ble negativt påvirket og at de ble mindre tilfreds med livet de levde, sier NOVA-forsker Anders Bakken. 

Pandemiens lyse side

Om studien

Rapporten «Oslo-ungdom i koronatiden – en studie av ungdom under covid-19-pandemien» er basert på en kvantitativ undersøkelse med 12.686 deltakere i alderen 13 til 19 år. Den ble gjennomført fra 23. april til 8. mai, seks uker etter at skolene stengte og landet gikk i «lockdown». Undersøkelsen ble gjennomført av forskerne Anders Bakken, Willy Pedersen, Tilmann Von Soest og Mira Aaboen fra Velferdsforskningsinstituttet NOVA, OsloMet og Det samfunnsvitenskapelige fakultet, Universitetet i Oslo, og er et samarbeid med Utdanningsetaten i Oslo.

– Men pandemien har også hatt flere positive konsekvenser for mange. Ikke minst ble flere klar over viktige ting som betyr noe i livet – for så mange som hver fjerde ungdom bidro pandemien til at tilliten til andre økte, de hadde lært å takle mer enn de trodde de ville klare og de satte mer pris på hverdagslivet, sier Bakken. 

Forskerne gjennomførte studien i månedsskiftet april/mai, og fikk et unikt innsyn i hvordan nærmere 13.000 ungdommer i alderen 13 til 19 år opplevde situasjonen. Ungdommene befant seg da i en situasjon der myndighetene få uker tidligere hadde innført de strengeste restriksjonene Norge har opplevd siden andre verdenskrig, og nyhetssendinger om smitte, sykdom og død fylte alle kanaler.

– Ett av funnene som overrasket mest var at hele tre av fire mente at pandemien faktisk i noen grad hadde påvirket livet deres i positiv retning, sier Bakken. 

Opplevde personlig vekst

– Mange opplevde at den nye hverdagen åpnet et frirom, ikke bare til å sove mer, gjøre flere hyggelige ting med familien, og til å bruke tiden sin annerledes og disponere den mer fritt, men også med ro og pustehull til nye og stimulerende tanker. Det er slående hvor tilpassingsdyktige de fleste har vært, og vi må si at vi er imponert over hvordan ungdommene i Oslo har taklet denne krevende situasjonen, sier Bakken. 

Tidligere forskning har vist at traumatiske eller svært negative personlige opplevelser, også kan ha et potensiale i seg til å trigge indre personlige ressurser og utvikle positive mestringsstrategier. Selv om få opplevde pandemien som en traumatisk opplevelse, rapporterte én av fire ungdommer om slike personlige veksterfaringer. 

Ett av funnene som overrasket mest var at hele tre av fire mente at pandemien faktisk i noen grad hadde påvirket livet deres i positiv retning – Anders Bakken

Tallenes tale

Til tross for at mange har hatt det bra, er tallenes tale forholdsvis klar om man veier det positive mot det negative: det er flere som mener at pandemien alt i alt påvirket dem mest negativt i forhold til dem som mente den påvirket dem mest positivt. 

For undersøkelsen viser at pandemien hadde en rekke negative konsekvenser: tilfredsheten med livet gikk ned, flere enn før opplevde ensomhet, skolestresset var minst like høyt som før skolene stengte, og mange opplevde at den sosiale kontakten med de andre i klassen ikke fungerte særlig bra. Videre mente et klart flertall at de lærte mindre på skolen enn før, og mange ga uttrykk for at de savnet å drive med idrett og andre fritidsaktiviteter. 

– Når ungdom med egne ord skal beskrive de største negative endringene etter at skolene stengte, er det nettopp savnet av venner, den stengte skolen, og organiserte fritidsaktiviteter som ble avviklet det mest slående, sier Bakken. 

For ungdom som mistet det fysiske samværet med vennene sine, ble koronatiden krevende. I den anonyme undersøkelsen beskrev en av ungdommene det slik: «Jeg er redd for at vennene mine ikke savner meg like mye som jeg savner dem».

Jeg er redd for at vennene mine ikke savner meg like mye som jeg savner dem – Anonym ungdom

Store kjønnsforskjeller

Gjennom studien oppdaget forskerne at det var store forskjeller på hvordan gutter og jenter har håndtert og opplevd korona-situasjonen. Jenter opplevde i større grad enn guttene personlig modning og vekst under pandemien, men i enda høyere grad gjaldt dette ungdom med innvandrerbakgrunn. 

– Det er interessant at det som skjedde i familiene på en rekke måter er førende for hvordan ungdommene opplevde denne perioden. Vi fant at mange av dem som brukte mer tid på hyggelige ting med familien opplevde at pandemien hadde gitt en overvekt av positive endringer. De som brukte mindre tid på hyggelige ting med familien, opplevde at det negative var viktigst, sier Bakken. 

Les og last ned hele rapporten: 

Bakken, A., Pedersen, W., von Soest, T. & M. Aa. Sletten (2020). Oslo-ungdom i koronatiden. En studie av ungdom under covid-19-pandemien. NOVA  Rapport 12/20 

    Laster inn ...

    Relatert forskning

    Illustrasjonsbilde av skoleelever som sitter og jobber.

    Hvordan påvirker foreldrene norske ungdommers skolestress?

    NOVA-forsker Ingunn Marie Eriksen har intervjuet norske ungdommer om skolestress og foreldrepress.

    Fire ungdommer går langs en vei, sett bakfra, med armene rundt hverandre.

    Overraskende mange unge bruker fritidsklubbene

    Hele 1 av 3 tenåringer benytter seg av fritidsklubber der de finnes. – Det viser hvor viktig dette tilbudet er, sier forsker Idunn Seland ved OsloMet.

    Illustrasjonsbilde av ungdommer som sitter i et rom.

    Ungdomslivet på bygda og i byene er overraskende likt

    Det er små forskjeller mellom ungdomslivet i distriktene og i sentrale strøk, ifølge nye tall fra Ungdata-undersøkelsen.

    Publisert: 16.06.20
    Sist oppdatert: 16.06.20
    Tekst: Helene Wille Lund
    Foto: Colourbox.com