– Ekstremisme er et uttrykk for misnøye

Ung mann sitter konsentrert over en laptop.

– Ekstremisme er ofte knyttet til misnøye og reelle samfunnsproblemer. Hvis vi antar at problemet bare ligger hos de ekstreme så er det noe vi har misforstått, sier Anne Birgitta Nilsen, professor ved Institutt for internasjonale studier og tolkeutdanning. 

Hun har, sammen med forskere i syv europeiske land, analysert Twitter-samtaler blant både høyreekstreme og ekstreme islamister. 

Det viser seg at det er flere likhetstrekk mellom de høyreekstreme og de ekstreme islamistene. Blant annet opplever begge at samfunnet er preget av doble standarder og urettferdighet.

– Det er behov for å gripe tak i de sosiale problemene som visse grupper opplever, blant annet diskriminering, rasisme og ulikhet, sier hun. 

Bakgrunnene og årsakene til radikalisering

– Mennesker som mener de har færre muligheter, har større sannsynlighet for å bli radikalisert. Subjektivt oppfattet ulikhet kan derfor være en mer relevant faktor bak radikalisering enn objektiv ulikhet, presiserer forskeren.

Sosialpolitisk ulikhet er en mer relevant drivkraft for å forklare radikalisering, enn økonomisk ulikhet. Forbindelsen mellom ulikhet og radikalisering er kontekstavhengig og må vurderes fra tilfelle til tilfelle. 

– Ulikhet slik som fattigdom, marginalisering og manglende innflytelse på individnivå forklarer ikke radikalisering på en overbevisende måte. Følelsen av å være diskriminert, urettferdig behandlet og med manglende menneskerettigheter kan også spille en rolle, både på individ- og gruppenivå.

Radikalisering er mer en prosess enn en tilstand

Den enkeltes opplevelse av urettferdighet begrunnes, tolkes og forsterkes kanskje ut fra en rekke andre faktorer, blant annet sosioøkonomisk situasjon, personlig bakgrunn, familiebånd og nasjonal kontekst.

– Ulikhet skaper radikalisering, men fokuset på radikalisering skaper også ulikhet gjennom urettferdighet og diskriminering. Å redusere sosiale problemer som visse grupper opplever til et radikaliseringsproblem, kan styrke identitetsposisjonen deres og gjøre dem enda mer utsatt for radikalisering.

Opplever doble standarder og urettferdighet

Nilsen har bidratt i prosjektet i DARE «Drivkrefter bak selvradikalisering og digitale omgangsformer». Twitter-samtalene som danner datagrunnlaget foregikk i syv europeiske land i tidsrommet 2010 til 2019.

– Menneskene bak disse utvalgte Twitter-kontoene opplever doble standarder. Det er en standard for muslimer, og en annen standard for majoritetsbefolkningen. 

– Og det samme finner vi blant de høyreekstreme; det er en standard som gjelder for den politiske eliten og en standard som gjelder for «vanlige folk».

Både høyreekstreme og ekstreme islamister beskriver urettferdigheten som strukturell, snarere enn tilfeldig.

– Blant de høyreekstreme er innvandring, «islamisering», og den gradvise svekkelsen av nasjonal identitet og kultur opplevde trusler. Blant islamistiske ekstremister dreier diskusjonen seg om diskriminering og marginalisering av muslimer i europeiske land, men også i andre deler av verden.

Politisk korrekthet får skylden

Staten, utdanningssystemet og mediene betraktes som enheter som bidrar til eller unnlater å ta opp disse opplevde truslene.

– På de høyreekstreme Twitter-kontoene gjentas det at venstreorienterte politikere, tradisjonelle medier og utdanningssystemet dekker til omfanget av den trusselen som innvandring og islam utgjør, sier Nilsen. Politisk korrekthet blant medier og utdanningsinstitusjonene får skylden for samfunnsproblemene.

– Blant de islamistiske ekstremistene pekes det på at doble standarder fører til at muslimer dømmes strengere og nektes muligheter, til tross for påstander om like muligheter.

Twitter-kontoene er ofte mot noe eller noen 

Forskerne fant også at Twitter-kontoene er preget av en generell negativ holdning. Med dette menes at de er mot noe eller noen, ikke for noe.

– Denne negativiteten fra høyreekstreme ble rettet mot innvandring og islam, men den omfattet også et bredere spekter av politiske spørsmål, slik som klima og levekostnader. 

– De islamistisk ekstremistiske kontoene på sin side diskuterte vestlige politiske debatter og vestenes involvering i Midtøsten i negative ordelag. 

Ledende høyrepopulistiske politikere driver frem ekstremisme

Forskerne foretok noen automatiske analyser av tematikk menneskene bak Twitter-samtalene var opptatt av og hvem som var de ledende figurene i disse nettverkene. De undersøkte også nettverk på tvers av land. 

– Donald Trump sto klart sto frem som mest sitert, omtalt og retwitret blant ytterliggående høyre. Han hadde tydelig stor innflytelse i alle de syv landene som vi hentet materialet fra, sier Nilsen.

Forskerne fant at ledende høyrepopulistiske politikere slik som Donald Trump, Jair Bolsonaro og Nigel Farage brukes for å drive frem ekstremisme på nettet.

– Det er ikke alt disse nevnte politikerene ytrer som er ytterliggående, men det de sier trigger ofte ytterliggående diskusjoner. De bereder grunnen for en mer ekstrem debatt på nett.

Inkludere eller sensurere?

Det er en vanskelig balansegang mellom å sikre deltakelse og inkludering på den ene siden, og å fjerne ekstremt innhold på sosiale medier på den andre siden.

– Vi bør være varsomme med å fjerne mer av det ekstremistiske innholdet på nett. Ved å gjøre nettopp det står man i fare for at disse Twitter-brukerne oppfatter det som et forsøk på å skjule sannheten om det de opplever som trusler og urett, sier Nilsen.

– Det kan bidra til mer ekstremisme, i stedet for å dempe ekstremisme.

De fleste som eksponeres for ytterliggående ideer på nett, eller bidrar i slike samtaler, vil aldri ta steget ut og handle på disse ideene. Men enkelte personer befinner seg i risikosoner, og disse kan bli påvirket til å planlegge og utføre voldelige ekstreme handlinger. 

– Vi mener det er viktig å fremme ansvarlighet, for eksempel at det ikke gis anledning til å opptre anonymt på nettet. Løsningen på ekstremismeproblemet er ikke mer kontroll, slik vi har sett de siste årene etter 22. juli 2011, men å få innsikt i den opplevde urettferdigheten folk opplever og gjøre noe med den.

Fakta om Dialogue about radicalisation and equality

DARE finansieres av Horisont 2020, EUs rammeprogram for forskning og innovasjon. Prosjektet inkluderer partnere i Belgia, Kroatia, Frankrike, Tyskland, Hellas, Malta, Norge, Polen, Russland, Nederland, Storbritannia, Tunisia og Tyrkia, til sammen 13 land.

Prosjektet startet i mai 2017, vil vare i fire år og koordineres av Universitetet i Manchester. Norske partnere er OsloMet, ved Velferdsforskningsinstituttet NOVA og Fakultet for lærerutdanning og internasjonale studier (LUI), i tillegg til CERES, Universitetet i Oslo.

Les mer om DARE – Dialogue about radicalisation and equality (dare-h2020.org)

Demokrati, læring og mobilisering for unge medborgere (DEMOCIT)

    Laster inn ...
    Publisert: 11.08.21
    Sist oppdatert: 11.08.21
    Tekst: Ida Viksveen Larsen
    Foto: Harry Lidy / Plainpicture

    Relaterte saker

    Illustrasjonsbilde av kvinnelig lærer ved pulten til tre elever.
    Hvordan kan elever lære mer om livsmestring?

    Ny forskning skal hjelpe lærere med å undervise elever til å tenke kritisk om kroppsidealer og bruk av sosiale medier.

    Portrett Halla B. Holmarsdottir
    – Vi vet for lite om barn og unges digitale hverdagsliv

    Halla B. Holmarsdottir skal undersøke hvordan teknologi påvirker barn og unges liv.