Hvordan kan elever lære mer om livsmestring?

Illustrasjonsbilde av kvinnelig lærer ved pulten til tre elever.

Professor Kristin Walseth skal undersøke hvordan undervisningen i det nye tverrfaglige emnet Folkehelse og livsmestring kan bli best mulig. Emnet er nytt og en del av Fagfornyelsen.

Fagfornyelsen er de nye læreplanene som kom for fag i grunnskolen og videregående opplæring i 2020. Disse ble tatt i bruk trinnvis fra skolestart i fjor høst. 

Walseth leder et nytt forskningsprosjekt om Folkehelse og livsmestring i skolen finansiert av Norges Forskningsråd.

- Mye av drivkraften bak forskningen har vært å gjøre lærerstudentene i stand til å undervise i Folkehelse og livsmestring. Siden dette er helt nytt så har ikke studenten hatt dette som en del av sin utdanning tidligere.

Forskerne skal benytte unges bruk av sosiale medier som en innfallsvinkel til å diskutere psykisk helse med elevene.

- Vi forsker på et tema som er relevant for elever i norsk skole i dag, og derfor kommer vi tett på ungdommers liv. Det er veldig fint å få være med på, sier Walseth.

Tverrfaglighet er sentralt i Fagfornyelsen og målet er at de ulike skolefagene skal ta med seg kompetansemål og oppgaver inn i de nye tverrfaglige emnene. Det finnes derfor ikke læreplaner i de nye tverrfaglige emnene.

- Bakgrunnen for opprettelsen av Folkehelse og livsmestring er økningen i psykiske helseplager blant unge som vi har sett de siste årene. En grunnleggende tanke er at livet blir lettere å mestre med god psykisk helse.

Forskningen ønsker å gi lærerstudenter gode undervisningsverktøy for å legge til rette for at elever reflekterer kritisk både over egen adferd på sosiale medier, men også over hvilke inntrykk og hva slags påvirkning de blir utsatt for.

- For å få til dette jobber vi med visuelle metoder, og ønsker at studentene skal lære seg å bruke visuelle metoder i folkehelse og livsmestringsemnet. 

Fakta om Folkehelse og livsmestring

Folkehelse og livsmestring som tverrfaglig tema i skolen skal gi elevene kompetanse som fremmer god psykisk og fysisk helse, og som gir muligheter til å ta ansvarlige livsvalg. I barne- og ungdomsårene er utvikling av et positivt selvbilde og en trygg identitet særlig avgjørende.

Aktuelle områder innenfor temaet er fysisk og psykisk helse, levevaner, seksualitet og kjønn, rusmidler, mediebruk, og forbruk og personlig økonomi. Verdivalg og betydningen av mening i livet, mellommenneskelige relasjoner, å kunne sette grenser og respektere andres, og å kunne håndtere tanker, følelser og relasjoner hører også hjemme under dette temaet.

Kilde: Utdanningsdirektoratet

- For å illustrere med et eksempel så kan lærere sammen med elevene se på Instagram-kontoer som eleven følger og be dem analysere hvilke kroppsideal som formidles, om bildene er retusjert og identifisere eventuell produktplassering.

- Et annet eksempel er fra kroppsøvingsfaget der man kan ta opp temaet kroppsbevissthet og la elvene jobbe med kroppslige erfaringer gjennom yoga og meditasjon. 

På hvilken måte er denne forskningen nybrottsarbeid?

- Lærerstudentene har ikke hatt dette som en del av utdanningen sin tidligere og de skal anvende denne undervisningen i skolepraksisen sin. I den forstand er det et nybrottsarbeid å forske på studentene og hvordan de anvender undervisningen på campus i skolepraksisen sin.

Når forskerne er i kontakt med samarbeidsskolene i prosjektet så erfarer de at det undervises i Folkehelse og livsmestring svært ulikt. 

- Noen av skolene har hatt det mer som «klassens time». Andre skoler anvender ferdig utviklede undervisningspakker laget av eksterne aktører.

Hva er målet med forskningsprosjektet?

- Det er å gi lærerstudenter gode undervisningsverktøy og gjøre dem i stand til å undervise i Folkehelse og livsmestring.

Hva jobber du med akkurat nå?  

- Nå skriver jeg på en artikkel om hva lærerstudenter lærer om kropp på sosiale medier. Som lærerutdanner når man ikke alltid ut med kunnskap til studentene, og vi ønsker derfor å se på det vi kaller «public pedagogy» det vil si hva de lærer utenfor utdanningskonteksten.

Hva er du aller mest stolt av å ha gjort som forsker?  

- Da vil jeg svare artikkelen fra hovedfagsoppgaven. Jeg var tidlig ute med å forske på islam og idrett. Jeg gjorde feltarbeid i Egypt og skrev en artikkel som ble publisert internasjonalt som en av de første på tematikken. Den var med å danne grunnlaget for forskningen på feltet internasjonalt. Og det er morsomt at en hovedfagsoppgave kan få en slik rolle.

Hvordan ser en skikkelig god forskerarbeidsdag ut?  

- Jeg trives aller best på feltarbeid, ute blant elever eller ungdommer. Men en produktiv dag på kontoret hvor jeg har fått skrevet en del kan også være tilfredsstillende.

Hvem vil du helst at skal lese forskningen din?  

- Når det gjelder det nye prosjektet fra Norges Forskningsråd Literacies for helse og livsmestring i skolen så håper jeg at andre lærerutdannere og praksisfeltet leser forskningen vår. 

  • Literacies for helse og livsmestring i skolen

    Dette forskningsprosjektet har som målsetning å både utvikle og prøve ut en ny didaktisk tilnærming til hvordan lærere kan undervise i det nye tverrfaglige emnet «Folkehelse og livsmestring» i grunnskolen.

    Laster inn ...
    Publisert: 15.12.20
    Sist oppdatert: 15.12.20
    Tekst: Ida Viksveen Larsen
    Foto: NTB Scanpix / Maskot

    Relaterte saker

    Gutt på vei ut av stemmeavlukke etter å ha avlagt stemme i skolevalg.
    Hvordan få unge til å delta mer i demokratiet?

    Skoleelever lærer mye fakta om demokratiet, men det er ikke avgjørende for at unge deltar i demokratiet.

    Portrett Halla B. Holmarsdottir
    – Vi vet for lite om barn og unges digitale hverdagsliv

    Halla B. Holmarsdottir skal undersøke hvordan teknologi påvirker barn og unges liv.

    Seks elever sittende i et klasserom som jobber konsentrert ved pultene.
    – Viktigere enn noen gang at elever lærer kritisk tenkning

    Ny bok viser hvordan kritisk tenkning kan brukes i skolehverdagen.

    Unge studenter spiller badminton i gymsal
    – En sekser i kroppsøving krever at du er god i idrett

    Toppkarakterene er forbeholdt de som har bakgrunn fra idretten, viser ny doktorgradsavhandling.