Familievernet er et lavterskeltilbud som gir terapeutisk behandling og veiledning til brukere med familierelaterte problemer. Dette arbeidet utføres i en befolkning som er stadig mer kulturell kompleks og i en samfunnskontekst hvor bevisstheten om betydningen av mangfold i befolkningen er stadig økende. For at tilbudet skal være likeverdig må tjenesten tilpasse seg.
– Det handler både om å bygge opp spesifikk minoritetskunnskap som tjenesten har bruk for i møte med bestemte minoritetsgrupper, men også om å få på plass en mer grunnleggende mangfoldskompetanse, forteller Monica Five Aarset.
– Mangfoldskompetanse vil si en bevissthet rundt betydningen av forskjell hvor man tar seg selv og sin egen sosiale og kulturelle posisjon med i beregningen.
Aarset har sammen med forskerkollega Monika Grønli Rosten ved NOVA, OsloMet, undersøkt familievernets arbeid med mangfold og minoriteter. De har sett på hvilke tilpasninger ansatte i familieverntjenesten gjør i møte med brukere i ulike minoritetsposisjoner, for eksempel med utgangspunkt i etnisitet, religion, seksuell orientering, kjønnsidentitet, funksjonsvariasjon og familiekonstellasjon.
Sliter med å nå ut til etniske minoriteter
Det finnes i dag ingen form for telling eller registrering i familievernet av brukergruppene. Forskernes samtaler med de ansatte i familievernet om hvem som bruker tjenesten i dag, og hvem som ikke bruker den, avdekker to ulike og til dels konkurrerende fortellinger.
– Der mange i tjenesten oppfatter at familievernet i utgangspunktet når bredt ut i befolkningen, så mener andre at tjenesten først og fremst brukes av majoritetsnorske par med høy utdannelse og god inntekt, sier Rosten.
Ifølge forskerne ser det ut til å være stor enighet blant de ansatte om at familievernet sliter med å nå ut til etniske minoriteter. Tjenesten når bredt ut gjennom den obligatoriske meklingsordningen ved samlivsbrudd, men det ser ut til at etniske minoriteter er underrepresentert i det kliniske lavterskeltilbudet.
Når det gjelder LHBT+-befolkningen, ser oppfatningene ut til å være noe mer delt. Her er terapeutene litt uenige om problemet er at LHBT+-brukere er underrepresenterte, eller snarere at denne gruppen ikke blir møtt på en likeverdig måte i terapirom og gruppetilbud.
– De ansatte i familieverntjenesten står i spagat mellom det å gjøre sitt generelle tilbud mer inkluderende for alle brukere, og det å aktivt forsøke å nå ut til og å tilpasse seg særskilte behov blant minoritetsbrukere, sier Rosten.
– Samtidig er det en tjeneste som allerede har «nok å gjøre» – og mange kontorer har ventelister.
Lite koordinering
Det finnes mange ulike eksempler på fagutvikling i tjenesten, både med tanke på å få nye grupper til å oppsøke familievernet og for å sikre at de som kommer får et likeverdig tilbud.
Arbeidet har først og fremst fokusert på etniske minoriteter (herunder også urbefolkning), og i mindre grad LHBT+ og funksjonsmangfold.
De ansatte i familieverntjenesten står i spagat mellom det å gjøre sitt generelle tilbud mer inkluderende for alle brukere, og det å aktivt forsøke å nå ut til og å tilpasse seg særskilte behov blant minoritetsbrukere.– Monika Grønli Rosten
– Blant familievernets terapeuter ser det ut til å være vanlig å forbinde mangfoldsarbeid med etnisk mangfold. Samtidig er det enkelte som argumenterer for at slikt fagutviklingsarbeid i tjenesten nødvendigvis må inkludere flere forskjellsdimensjoner, utdyper Rosten.
Brukernes erfaringer
Få av de forskerne intervjuet, kjente til tjenesten før de kom i kontakt med den. Flertallet har gode erfaringer med familievernet når de først har kommet i kontakt med tjenesten. Det varierer imidlertid hva de trekker frem som betydningsfullt for opplevelsen av å bli sett og forstått.
I tilfeller hvor brukerne ikke opplevde seg som sett eller forstått av tjenesten, handlet dette ofte om at de mente terapeuten ikke hadde den kompetanse som var nødvendig, eller om at det ikke var gjort tilstrekkelige språklige tilpasninger av tilbudet. Mangelfull bruk av tolk eller at begreper og prosesser ikke ble forklart godt nok, ble nevnt av flere som eksempler på dette.
Lite kunnskap om familievernet
Forskerne finner at det er en utbredt mangel på kjennskap til tjenesten og da særlig til det kliniske lavterskeltilbudet. I tillegg uttrykker flere usikkerhet når det gjelder grenseoppgangen mellom barnevernet og familievernet.
– Det vi oppfatter som en utbredt mistillit til eller frykt for barnevernet, særlig blant familier med etnisk minoritetsbakgrunn, ser ut til å påvirke tilliten til familievernet, forteller Aarset.
Flere beskriver at de oppsøker andre aktører enn familievernet – familie, venner, religiøse ledere, frivillige organisasjoner – når de har behov for hjelp, rådgivning eller konfliktløsning.
– At deler av befolkningen ikke benytter seg av offentlige tjenester som familievernet, er ikke et problem i seg selv. Men det er et problem når dette skyldes manglende kjennskap til tjenesten, at tjenesten ikke oppfattes som en tjeneste som også er der for dem, eller når det er andre mekanismer, enten i minoritets- eller majoritetssamfunnet, som hindrer bruk av tjenesten, legger hun til.
«Jeg hadde jo for så vidt hørt om det, men for meg så var det bare et sted hvor folk som skulle skille seg dro. Nå skal vi skille oss og må … ja liksom bare det. Det var det jeg trodde familievernet var. Så jeg ble veldig positivt overrasket.» (kvinne, familiebakgrunn fra Nord-Afrika)
– Det er et stort behov for å gjøre familieverntjenesten mer kjent i befolkningen, og særlig blant etniske minoritetsfamilier. Dette kan blant annet gjøres gjennom at ansatte i familievernet deltar på arenaer hvor de kan møte ulike minoritetsgrupper, og gjennom samarbeid med frivillige organisasjoner og trossamfunn, avslutter Aarset.
Det er et stort behov for å gjøre familieverntjenesten mer kjent i befolkningen, og særlig blant etniske minoritetsfamilier.– Monica Five Aarset
Anbefalinger
- Forskerne anbefaler at fagutviklingsarbeidet på mangfold må forankres systemisk i tjenesten, sånn at det ikke må være avhengig av engasjerte enkeltpersoner og tidsavgrensede prosjekter.
- Godt mangfoldsarbeid i familievern forutsetter at det etableres et minste felles multiplum for minoritetskunnskap, og at det tas grep for å gjøre mangfoldskompetanse til en del av familieterapeutenes systemiske tilnærming.
- Alle terapeuter må kunne håndtere mangfold, men alle kan ikke ha spesifikk minoritetskunnskap om alle minoritetsgrupper.
- Videre peker forskerne på behov for informasjonsspredning om tjenesten, særlig lavterskeltilbudet, og at det arbeides mer systematisk med rekruttering både av brukere og av ansatte i et mangfoldsperspektiv.
- De peker også på at det er flere utfordringer knyttet til bruk tolk i tjenesten, særlig i forbindelse med mekling.
- Til slutt peker de på behov for mer kunnskap om hvordan ulike velferdstjenester treffer ulike typer familier.
Om rapporten, datamateriale og metode
Arbeidet med rapporten er gjennomført i rammen av et større forskningsprogram på NOVA, OsloMet om familievernet som et likeverdig tjenestetilbud. NOVA-forsker Tonje Gundersen har ledet prosjektet. Forskningen er finansiert av Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir).
Denne rapporten er en kvalitativ undersøkelse av de ansatte i familieverntjenestens forståelse av mangfoldsarbeid og deres tilpasning av tilbudet til ulike minoritetsgrupper.
I tillegg undersøkes erfaringer med og kjennskap til familievernet i deler av befolkningen som antas å benytte seg av dette tilbudet i mindre grad enn andre.
Rapporten bygger på et bredt og sammensatt datamateriale bestående av intervjuer, observasjon og møtedeltakelser. Det er gjennomført intervjuer med til sammen 46 ansatte og ledere fordelt på 15 familievernkontor, samt intervjuer med ansatte i spisskompetansemiljøene og ansatte i NASÁG/NASAK (Nasjonalt samisk kompetansesenter). I tillegg har forskerne deltatt på flere samlinger og grupper i regi av familievernet eller spisskompetansemiljøene.
Referanse
Aarset, M.F. & Rosten, M.G. (2023). «Alt som (ikke) ramler inn døra ...» Familieverntjenesten i en mangfoldig befolkning. NOVA Rapport 2/23 (oda, oslomet.no)
