Hans Christoffer Aargaard Terjesen
Hans Christoffer Aargaard Terjesen, forsker II, Arbeidsforskningsinstituttet AFI. Foto: Pål Arne Kvalnes
Hva er den viktigste valgkampsaken, og hvorfor?
Debatten om det høye norske sykefraværet er blitt én av de viktigste sakene i årets valgkamp. Denne debatten er svært viktig fordi den dypest sett handler om hva slags arbeidsliv vi ønsker oss i fremtiden.
Skal vi bevare eller bygge ned den norske arbeidslivsmodellen. Temaet berører dermed selve DNA-et i norsk arbeidsliv og da kan man ikke unngå at det blir temperatur.
Hvilken valgkampsak fortjener større oppmerksomhet, og hvorfor?
Nedleggelsen av Ullevål sykehus var en stor sak ved forrige valg, men i årets valgkamp hører vi nesten ingenting om den. Det er egentlig helt ubegripelig. Nedleggelsen innebærer en enorm risiko for hele landet.
Sett i lys av sykefraværsdebatten, og behovet for at vi alle skal kunne stå lenger i arbeid, fremstår det som et paradoks at man samtidig velger å gamble med norsk helsevesen på denne måten. Redd Ullevål sykehus stiller liste ved valget i år og kjemper tappert for å få beslutningen om nedleggelse reversert, og den saken får altfor lite oppmerksomhet.
Er det fersk forskning som du mener burde fått mer oppmerksomhet i valgkampen?
Denne våren ga jeg ut boken Lederens ti nøkler til god håndtering av sykmeldte, som gir ledere kunnskap og verktøy til å håndtere langvarig og komplisert sykefravær. Mye kan løses med god ledelse, men ledere kan ikke utrette mirakler.
Noen ganger blir ansatte så alvorlig syke eller hardt skadet at de trenger mer tid, samtidig som de kan bli helt friske og arbeidsføre igjen innen to år. Denne gruppen faller ofte mellom to stoler i dagens sykelønns- og AAP-ordning.
Jeg har derfor tatt til orde for å utvide sykepengerettighetene til to år i tilfeller der ansatte ikke rekker å bli friske innen ett år, men har gode muligheter til å klare det innen to. På den måten kan vi både hindre at bedrifter mister viktige ressurser de allerede har investert i, og at mennesker skyves over på AAP – noe vi vet ofte fører til varig utenforskap.
For å unngå at vi mister arbeidskraft vi ikke har råd til å miste, i et arbeidsliv som stadig vil trenge flere folk, må vi tenke mer taktisk og langsiktig i slike tilfeller. Det betyr at systemet må innrettes etter situasjonene – ikke at vi tvinger situasjonene til å passe inn i systemet.
Jeg har presentert dette forslaget både for politikere og i media, men foreløpig er det ingen politikere som har fulgt det opp.
Kristin Skare Orgeret
Kristin Skare Orgeret, professor, Institutt for journalistikk og mediefag Foto: Sonja Balci
Vi er veldig privilegerte som får leve i et fritt og demokratisk land der ytringsfriheten står sterkt, og det å avgi stemme ved politisk valg opplever jeg som en sann glede.
Hva er den viktigste valgkampsaken, og hvorfor?
Personlig økonomi og skatt dominerer i stor grad valgkampen i år, trolig etterfulgt av beredskap og helse.
For meg personlig er klima den aller viktigste valgkampsaken. Klimakrisen er den største trusselen for menneskeheten på lengre sikt. Norge trenger å ta modige avgjørelser og få fortgang i utviklingen av nye næringer.
Hvilken valgkampsak fortjener større oppmerksomhet, og hvorfor?
Vi trenger en seriøs diskusjon om nye former for internasjonalt samarbeid. På felt som klima, beredskap, forskning, regulering av de store teknologigigantene for å motvirke desinformasjonstrusselen og styrke medieutvikling, trenger vi nye former for demokratisk samarbeid over landegrensene.
Er det fersk forskning som du mener burde fått mer oppmerksomhet i valgkampen?
Resultatene fra forskerne som gjennomgikk åpent tilgjengelig informasjon om 64 israelske selskaper Oljefondet er investert i, lå jo på bordet i begynnelsen av juni, og det tok altså over to måneder før de store mediene og deretter politikerne brydde seg. De forskningsfunnene kunne med fordel fått oppmerksomhet tidligere i valgkampen.
Kristian Rose Tronstad
Kristian Rose Tronstad, forskningssjef, By- og regionforskningsinstituttet NIBR. Foto: Sonja Balci
Hva er den viktigste valgkampsaken, og hvorfor?
For meg er den viktigste valgkampsaken krig og fred – og Norges rolle i Europa og verden. Vi lever i en tid med økende geopolitisk uro, der krigen i Ukraina og en mer usikker internasjonal orden påvirker vår sikkerhet, økonomi og allianser.
Hvordan Norge posisjonerer seg i dette bildet, både gjennom NATO og EU-samarbeidet, har store konsekvenser for vår fremtid. Dette er spørsmål som burde stå helt øverst på dagsordenen.
Hvilken valgkampsak fortjener større oppmerksomhet, og hvorfor?
En sak som får altfor lite oppmerksomhet, er innvandring og integrering. Norge har hatt rekordhøy innvandring de siste årene. Det gir både muligheter og utfordringer, men er påfallende fraværende i valgkampen.
Innvandring handler ikke bare om tall, men om hvordan vi lykkes med å inkludere mennesker i arbeids- og hverdagsliv. Dette er avgjørende for velferdsstatens bærekraft, og fortjener en mer åpen og kunnskapsbasert debatt i valgkampen.
Er det fersk forskning som du mener burde fått mer oppmerksomhet i valgkampen?
Fra NIBRs forskning ser vi at usikkerheten blant ukrainske flyktninger som fikk midlertidig opphold etter den russiske fullskala-invasjonen, tærer på. Vi står ved et veiskille: skal vi fortsette med midlertidighet, eller finne mer varige løsninger?
Midlertidighet kan virke hensiktsmessig i en krisesituasjon, men over tid skaper det usikkerhet for både individene og samfunnet. Per i dag bor det 4,3 millioner ukrainere med denne usikkerheten i Europa. Dette er en problemstilling som ikke bare gjelder Norge, men hele Europa – og som bør inn i valgkampen.
Ingun Grimstad Klepp
Ingun Grimstad Klepp, professor, Forbruksforskningsinstituttet SIFO Foto: Sonja Balci
Hva er den viktigste valgkampsaken, og hvorfor?
For meg er spørsmål omkring miljø viktigst, både i valgkampen og ellers.
Hvilken valgkampsak fortjener større oppmerksomhet, og hvorfor?
Miljø. Fordi det står om vår alles, inkludert alt levende) s fremtid.
Er det fersk forskning som du mener burde fått mer oppmerksomhet i valgkampen?
Ja – miljøforskning. Jeg synes det er et tankekors at politikken innen miljø, inkludert klima, ikke tar forskningen på alvor. De tiltakene som blir forslått, er både for små og for lite rettet mot de reelle problemene.
Det meste handler om «sirkulær økonomi», mens forholdet mellom dette og besparelser i miljøbelastning er svært uklart, spekulativt og ja, lite forskningsbasert.
Jeg og flere miljøforskere lurer derfor på hvorfor vi i det hele tatt forsker. Altså hva skal vi med kunnskap når samfunnet blir mindre og mindre kunnskapsbasert? Dette misforholdet mellom kunnskap og politikk på miljøområdet er alvorlig, fordi den bygger ned tillit og fremtidstro.
Åsmund Hermansen
Åsmund Hermansen, professor, Institutt for sosialfag. Foto: Pål Arne Kvalnes
Hvilken valgkampsak fortjener større oppmerksomhet, og hvorfor?
Valgkampsaken jeg mener burde fått større oppmerksomhet er unge som opplever langvarig utenforskap og hvordan vi som samfunn kan inkludere denne gruppen som faller helt utenom. I debatten rundt ungt utenforskap blir det ofte fremstilt at stadig flere unge faller utenfor - ny forskning av Mari Amdahl Heglum ved AFI, viser at det det har blitt færre over tid, men at utenforskapet har blitt mer langvarig.
Jeg savner en debatt hvor velferdsstatens fortsatte suksess ikke bare reduseres til arbeid eller utdanning. En debatt hvor det er rom for de lange utviklingslinjene og åpenhet for å tenke alternative løsninger. Slik Mari Amdahl Heglum er inne på i denne kronikken (aftenposten.no), så kan en debatt på feil premisser gi feil løsninger.
Et statistisk øyeblikksbilde av unges liv en gitt måned i ett gitt år gir kanskje overskrifter og politiske poeng, men bidrar ikke til en meningsfull debatt om ungt utenforskap.
Heidi Gautun
Heidi Gautun, forsker I, Velferdsforskningsinstituttet NOVA. Foto: Studio Vest
Hvilken valgkampsak fortjener større oppmerksomhet, og hvorfor?
Eldreomsorgen fortjener større oppmerksomhet i årets stortingsvalg.
I 2026 runder det største fødselskullet i Norsk historie 80 år, og fødselskullene som er født etter er også historisk store. Vi står ovenfor en brå og akselererende vekst i antall eldre med behov for kommunale omsorgstjenester.
Forskning og statistikk viser at det først og fremst er eldre over 80 år som har behov for og bruker omsorgstjenester. Eldreomsorgsforskningen har over år vist at dette er tjenester som er på strekk allerede før den bråe og sterke veksten i eldre.
Det er et stort fokus fra myndighetene på at økende knapphet på helsefagutdannet personell utgjør den største utfordringen for å klare å løse utfordringene i eldreomsorgen. Kommunene har ansvar for å yte disse tjenestene, og mange omorganiserer tjenestene i den hensikt å bruke ressursene bedre.
De økte utfordringene kommunene nå opplever med å dekke innbyggernes behov for helse og omsorgstjenester skyldes ikke bare en økende knapphet på helsefagutdannet personell. Det handler også om ressursmangel.
Kommunesektorens Organisasjon (KS) har rapportert at nesten alle landets kommuner står i en alvorlig økonomisk situasjon, og har bedt regjering og storting om å ta grep og fullfinansiere oppgavene kommunen er lovpålagt.
I og med at hvor godt kommunene vil klare å løse utfordringene i eldreomsorgen avhenger av økonomiske overføringer fra staten, burde eldreomsorgen være en av de viktigste valgkampsakene i stortingsvalget.
Er det fersk forskning som du mener burde fått mer oppmerksomhet i valgkampen?
Jeg har over flere år gjort en del forskning på ressurssituasjonen, mangel på bemanning og kompetanse i eldreomsorgen. Jeg analyserer nå data fra pårørende som ble samlet inn i mars-april i år, om familieomsorg til eldre, og hvorvidt pårørende er villige til å bidra mer fremover som følge av at eldreomsorgstjenestene mest sannsynlig vil bli strammet inn.
Anders Kjøstvedt
Anders Granås Kjøstvedt, førsteamanuensis, Institutt for grunnskole- og faglærerutdanning. Foto: Sonja Balci
Hva er den viktigste valgkampsaken, og hvorfor?
Jeg synes skole og utdanning er den klart viktigste politiske saken. Det berører oss alle, og har stor påvirkning på hvilket samfunn vi får i årene som kommer.
Hvis vi skal kunne håndtere de store samfunnsspørsmålene som ligger foran oss, som klimakrisen, eldrebølgen, demokratisk forvitring og et endret trusselbilde globalt, er det som skjer på skolen og universitetene av avgjørende betydning.
Vi trenger en skole hvor det er rom for ulike former for læring, og hvor lærere har tid og kompetanse til å formidle faglig nysgjerrighet. Vi trenger en bred satsning på utdanning og forskning, ikke minst den frie grunnforskningen, slik at vi i større grad er rustet til å møte framtidige utfordringer, også de som vi ikke vet noe om ennå.
Hvilken valgkampsak fortjener større oppmerksomhet, og hvorfor?
Forskning og høyere utdanning. Det virker, som vanlig, å være fullstendig fraværende i valgkampen, samtidig som det er en helt avgjørende samfunnsarena. Vi har et politisk ordskifte i dette landet som er nærmest blottet for interesse for forskning og høyere utdanning.
Er det fersk forskning som du mener burde fått mer oppmerksomhet i valgkampen?
Årets Ungdata-undersøkelse fra NOVA på OsloMet forteller oss at de aller, aller fleste ungdommer i Norge opplever at de har det bra, til tross for en del negativt fokus i mediene.
Samtidig sier undersøkelsen at så mange som 7 av 10 kjeder seg på skolen, og at andelen ungdommer som har et negativt forhold til skolen har vært økende over lang tid. Det må vi gjøre noe med!
Sølve Selstø
Sølve Selstø, professor, Institutt for informasjonsteknologi. Foto: Sonja Balci
Kva er den viktigaste valkampsaka, og kvifor?
For meg er klima og rettferdig fordeling dei viktigaste sakene. Desse sakene heng saman, og begge baserar seg på menneskeverdet.
Kva valkampsak fortener større merksemd, og kvifor?
Eg synest menneskeverdet i seg sjølv er noko fleire burde snakke høgt og eksplisitt om - ikkje minst i ei tid der dei største ser ut til å bli større og dei minste blir lettare å gløyme - både lokalt og globalt.
Er det fersk forsking som du meiner burde fått meir merksemd i valkampen?
I møte med store utfordringar som klima og energibruk, er teknologi ein del av problemet. Og ny teknologi må også vere ein del av løysinga. Difor er det gledeleg at regjeringa har fått augo opp for ny kvanteteknologi, til dømes. Offentleg finansiering vil kunne bidra til at fleire enn globale komersielle aktørar får tilgang.
Vi som jobbar med kvanteteknologi på OsloMet er stolte over å kunne bidra på dette feltet og taknemlege for at vi ser gryande finansiering.
Camilla Eeg-Tverbakk
Hva er den viktigste valgkampsaken, og hvorfor?
Den viktigste valgkampsaken er klima og bærekraft.
Hvilken valgkampsak fortjener større oppmerksomhet, og hvorfor?
Kunsten og kulturens rolle knyttet til beredskap, samhold og demokratiutvikling fortjener større oppmerksomhet. Kunstnere og kulturarbeidere skaper prosjekter og forskning som knytter folk sammen, gir dem meningsinnhold i hverdagen og gir håp gjennom å utforske fremtidsfortellinger og estetiske erfaringer.
Er det fersk forskning som du mener burde fått mer oppmerksomhet i valgkampen?
Det burde være mer oppmerksomhet knyttet til forskning på utdanning og kunnskapsutvikling, samt alternative energikilder.
Ellen Blix
Ellen Blix, professor, Institutt for sykepleie og helsefremmende arbeid. Foto: Sonja Balci
Hva er den viktigste valgkampsaken, og hvorfor?
Jeg synes det er mange viktige saker, som for eksempel klimatiltak, for å sikre at våre etterkommere kan få et godt liv på planeten Jorden, og at Norge må ha samme sanksjoner mot Israel som mot Russland.
Når det gjelder mitt fagfelt, har jeg to saker: Det er en svangerskaps- og fødselsomsorg, som har nok ressurser til at alle kvinner kan få god omsorg, og mer valgfrihet for kvinnene. Vi bør prøve ut flere modeller for kontinuitet gjennom svangerskap, fødsel og barseltid, og kvinner må ha mulighet til å velge hjemmefødsel med jordmor.
Den andre saken er at jordmorutdanningen bør styrkes for å møte framtidens utfordringer. Masterprogrammet i jordmorfag er for tettpakket og krevende.
Hvilken valgkampsak fortjener større oppmerksomhet, og hvorfor?
Jeg ønsker at en femårig direkte jordmorutdanning skal prøves ut og evalueres.
Er det fersk forskning som du mener burde fått mer oppmerksomhet i valgkampen?
Helseøkonom Pål Joranger har stått i spissen for en studie om kostnader ved hjemmefødsler med jordmor. Resultatet var at hjemmefødsler er billigere enn når friske kvinner med lav forventet risiko for komplikasjoner føder i sykehus. Da har vi tatt hensyn til at noen kvinner blir overflyttet og ender med å føde på sykehus.
Politikerne kan finne løsninger for å legge til rette for hjemmefødsler. Dersom ikke helseforetakene vil organisere det, kan de heve takstene for privatpraktiserende jordmødre slik at de ikke trenger å ta en egenandel fra kvinnene. I dag koster en hjemmefødsel samfunnet 30 prosent av hva en sykehusfødsel koster.
Marthe Indset, NIBR
Marthe Indset, forsker II, By- og regionforskningsinstituttet NIBR Foto: Sonja Balci
Hva er den viktigste valgkampsaken, og hvorfor?
Jeg mener at en av de viktigste sakene, nå og på kort og lang sikt, er hvordan Norge skal møte natur- og klimakrisen på en måte som både reduserer utslipp og sikrer naturens bæreevne.
FNs naturpanel har dokumentert at vi står overfor en dobbel krise: Både klimaendringene og tapet av biologisk mangfold og naturgoder forsterker hverandre og direkte truer vårt felles velferdsgrunnlag.
Hvilken valgkampsak fortjener større oppmerksomhet, og hvorfor?
En sak som fortjener langt større oppmerksomhet, er behovet for å stanse klimaendringene og tapet av natur. Arealbruksendringer er den største driveren bak naturtap i Norge, samtidig som intakte økosystemer er blant våre mest effektive virkemidler for karbonlagring, flomdemping og klimatilpasning.
Forskning viser at arealpolitikk har stor betydning for både natur- og klimamål, men dette diskuteres lite i valgkampen.
Er det fersk forskning som du mener burde fått mer oppmerksomhet i valgkampen?
Vi vet at norske kommuner har planlagt for et historisk høyt arealforbruk i årene som kommer, med om lag 3100 km2 som er godkjent for framtidig utbygging i gjeldende kommuneplaner.
Det er et område som er omtrent like stort som Hardangervidda, Norges største nasjonalpark. Skal dette naturtapet stoppes må kommunene istandsettes på en langt bedre måte, noe NIBR har vist i vår forskning på kommunal planlegging.
Flere av NIBRs forskningsprosjekter dokumenterer hvordan tettere samarbeid i forvaltningen og verktøy som naturregnskap faktisk styrker politiske beslutninger og den demokratiske legitimiteten, men denne kunnskapen er i liten grad tatt inn i den politiske debatten.
