Har barnehagebarn nok plass til utelek? Ny studie viser store forskjeller i Oslo

Oslo har en pågående befolkningsvekst og fortetting. Samtidig er barn mindre ute på fritiden enn tidligere.

– I barnehagen er utelek en stor del av barnas hverdag. Størrelsen på uteområdene er derfor av stor betydning for at barna skal få utfolde seg utendørs, sier Unni Vik, førsteamanuensis ved Institutt for barnehagelærerutdanning ved OsloMet.

I en nylig publisert studie har hun målt opp uteområdene til alle ordinære barnehager i Oslo, og analysert hvordan størrelsen på utearealene henger sammen med befolkningstettheten i de ulike bydelene, og med antall barn i barnehagen.

Store forskjeller mellom bydeler

Resultatene viser at i tett befolkede bydeler, har barnehagene mindre plass ute per barn enn i bydeler med lavere befolkningstetthet. Dessuten har barnehager med mange barn mindre uteplass per barn enn barnehager med færre barn.

–Tallene er urovekkende. Samtidig som byen vokser, og barnehager bygges for å romme flere barn, blir uteområdene i barnehagene mindre. Jeg er litt bekymret for om barna i barnehagene blir tatt nok hensyn til i byplanleggingen, sier Vik.

Det er stor variasjon i størrelsen på utearealer målt opp mot antall barn i barnehagen, med et spenn fra litt over 3 kvadratmeter per barn til litt over 200 kvadratmeter per barn. Om barnehagen er kommunal eller privat innvirker ikke på disse tallene. 

Variasjonen mellom bydelene er derimot betydelig. Alna og Stovner hadde høyest antall kvadratmeter per barn, mens Sagene, Grünerløkka og Gamle Oslo hadde færrest antall kvadratmeter per barn.   

Må organisere utetiden

Det er også i de tettest befolkede bydelene man finner de fleste store barnehagene, målt etter antall barn. At barnehager med mange barn har mindre uteplass enn barnehager med færre barn, kan ha konsekvenser for organiseringen av barnehagehverdagen, forteller Vik.

– Barnehagene med mange barn må kanskje organisere utetiden på en annen måte, fordi det ikke er plass til at alle avdelinger kan være ute samtidig. Dette kan potensielt påvirke hvor mye utetid barna får.

Fant ingen sammenheng med sosioøkonomiske forhold

Vik undersøkte også om det var noen sammenheng mellom størrelsen på utearealene i barnehagen og sosioøkonomiske forhold. Hun så på størrelsen på barnehagens uteområder målt opp mot gjennomsnittsinntekten for innbyggere mellom 35-44 år, og andel barn i husholdninger med lav inntekt.  

– Jeg fant ingen sammenheng mellom disse sosioøkonomiske faktorene og størrelsen på utearealene, forteller Vik.

– Ettersom studien er gjennomført på bydelsnivå, kan imidlertid demografiske variasjoner innad i den enkelte bydelen ha hindret at eventuelle sammenhenger ble avdekket.

Ingen lovfestede krav til utearealer

Fram til 2006 fantes det en lovfestet norm for utearealene i norske barnehager. Den var på 33 kvadratmeter for barn mellom 0-3 år, og 24 kvadratmeter for barn mellom 3 og 6 år. 

De tidligere lovfestede kravene til utearealenes størrelser er fortsatt med som anbefalinger i Kunnskapsdepartementets veileder for utforming av barnehagens utearealer (regjeringen.no).

Vik mener det er tydelig at opphevingen av normen for utearealer har gått på bekostning av utearealene i barnehagen.

– Når man sammenligner innearealer og utearealer, ser man at størrelsen på innearealene i veldig liten grad avviker fra normen. For utearealene er det derimot store variasjoner, og mange barnehager som ligger under anbefalt størrelse, sier Vik.

64 prosent av barnehagene i studien hadde et uteområde som var mindre enn normen for de yngste barna, og 33 prosent hadde et uteområde som var mindre enn normen for de eldste barna.

Det er heller ikke slik at barnehager med små inneområder kompenserer med store uteområder, eller omvendt. Barnehagene som har mye inneplass, har også mye uteplass, viser studien.

Kan ha konsekvenser for fellesarealene i byen

Hvis en barnehage mangler tilstrekkelige utearealer, sier Kunnskapsdepartementets veileder at de kan kompensere for dette gjennom å bruke nærliggende arealer. I hvilken grad slike nærliggende arealer er tilgjengelige for Oslo-barnehagene, er noe Vik sammen med kollegaer ønsker å undersøke nærmere i sin videre forskning. 

Her ligger det noen viktige spørsmål for byplanleggingen, mener hun. 

– Det å skulle bevege seg utenfor barnehagegjerdet krever litt mer organisering, som igjen krever god nok bemanning i barnehagen. Bruken av slike arealer kan også føre til økt slitasje på byens parker og naturområder.

Bør vi gjeninnføre normen for utearealer?

Tidligere forskning har pekt på en sammenheng mellom størrelsen på utearealene i barnehagen og hvor mye tid barna får til utelek.

Utelek er av stor betydning for barns fysiske og mentale helse, både i barndommen og senere i livet, forteller Vik.

– Ute skjer det en annen type lek og en annen type læring enn inne. Ofte er det mye mer fysisk lek og konstruksjonslek ute. Barna kommer i kontakt med naturen, og får brukt hele kroppen.

Dessuten har de ansatte i barnehagen gjerne større toleranse for bråk når barna leker ute, og man ser mindre konflikter i utelek enn i innelek.

– Barn må få plass i byen. Det trengs nok utearealer i barnehagene til at barna får mest mulig av utetiden som er så gunstig for dem, oppfordrer Vik.

– Å gjeninnføre en lovfestet norm for utearealer i barnehagen kan være en måte å sikre dette på.

Referanse

Vik, U. (2026). Shrinking playgrounds: how urban density and daycare size limit children’s outdoor space in Oslo (tandfonline.com). Cities& Health.