Kommuner med formannskapsmodell har én politisk leder: Ordføreren. I kommuner med parlamentarisk styringsordning har kommunen to fremtredende politiske lederposisjoner: Ordføreren og lederen av kommunerådet. De to største byene i landet har denne styringsordningen, og disse utgjør nærmere en femtedel av befolkningen.
Ordførerens rolle i kommuner med parlamentarisk styringsordning er ikke undergitt tydelig regulering og har noen uklare elementer. Forskere ved OsloMet har i rapporten «To tårn, to ledere» undersøkt fordelingen av representasjonsoppgaver mellom byrådslederen og ordføreren i Oslo kommune.
– Selv om «snorklipping» i seg selv ikke er maktutøvelse, berører prosjektet viktige sider ved maktfordelingen mellom byrådet og bystyret, sier jurist og prosjektleder Sigrid Stokstad. Hun er forsker ved By- og regionforskningsinstituttet NIBR.
Uklarheter rundt ordførerens rolle gjenspeiler uavklarte sider ved forholdet mellom bystyret som kommunens øverste folkevalgte organ, og byrådet som leder av den samlede kommunale administrasjon.– Forsker Sigrid Stokstad, NIBR, OsloMet
30 år gammel ordning
Den kommunale parlamentariske styringsmodellen i Norge er i hovedsak utviklet i Oslo kommune. I 2016 kunne kommunen markere 30-årsjubileet for innføring av kommunal parlamentarisme. Dette faktum alene er en klar indikasjon på at den parlamentariske styringsformen oppleves som hensiktsmessig og fordelaktig. Samtidig er det visse sider av styringsformen som fremdeles oppleves som uavklarte.
– Denne grunnleggende tosidigheten er fortsatt ikke helt avklart, mer enn 30 år etter at styringsordningen ble innført, sier Stokstad.
Oppfatninger og forventninger knyttet til ordførerens rolle og posisjon er trolig fremdeles formet av tradisjonen tilbake til formannskapslovene av 1837. Når ordføreren gjennom over 180 år har vært norske kommuners fremste folkevalgte og ubestridte leder, er det rimelig å anta at dette også former ordførerens posisjon i en kommune med parlamentarisk styringsform, mener hun.
Byrådsleder Raymond Johansen (Ap), Oslo kommune. Foto: Oslo kommune / Wesenberg, Kolonihaven
Forskerne mener at det at lovgivningen fortsatt fastsetter at det skal være ordfører i kommuner med parlamentarisk styringsform, er et signal om at denne posisjonen er ansett som viktig også i slike kommuner.
Kommuner med denne styringsformen utgjør nærmere en femtedel av befolkningen. I den nye og svært folkerike fylkeskommunen Viken legger den politiske ledelsen opp til at det skal etableres parlamentarisk styringsordning etter neste valg. Det er derfor god grunn til å ha fortsatt fokus på uavklarte sider ved denne styringsmodellen, ikke minst når det gjelder kommunestyrets posisjon, mener prosjektlederen.
Referanse
Klausen, Myrvold og Stokstad (2018): To tårn, to ledere - Hvem skal representere Oslo kommune?, NIBR-rapport 2018:10, By- og regionforskningsinstituttet NIBR, OsloMet – storbyuniversitetet
Denne artikkelen ble opprinnelig publisert på hioa.no 10. september 2018.
