Lovregulerte yrker fins i alle bransjer og for alle utdanningsnivå, men de er spesielt utbredt innen utdanning, helse og transport.
Eksempler på slike yrker er sykepleier, allmennlege, advokat, elektriker og bioingeniør. Se full liste over regulerte yrker i Norge her (hkdir.no).
– Innvandrere som er kvalifisert til å utøve regulerte yrker i Norge gjør det mye bedre på arbeidsmarkedet enn høyt utdannede innvandrere i andre yrker, sier forsker og prosjektleder Ida Drange ved OsloMet.
Men for at arbeidskraften kan flyte fritt, så trenger både arbeidstakere og arbeidsgivere tilgang til effektive og gode ordninger for godkjenning av utdanning.
Høyt på agendaen i EU
Men det er krevende for voksne mennesker med økonomiske forpliktelser, kanskje familie og andre oppgaver, å studere fulltid i ett år.– Ida Drange, førsteamanuensis ved Senter for profesjonsforskning, OsloMet.
På den ene siden kan yrkesreguleringer bidra til å sikre et minimumsnivå av kvalitet på tjenester og arbeid med mulighet for å gjøre skade.
På den andre siden kan nasjonale reguleringer og strenge krav gjøre det vanskelig å få tak i nok arbeidskraft – og vanskelig for personer utdannet i utlandet å få anerkjent sin kompetanse.
Spesielt hvis innvandrerne mangler tilgang på organiserte tilbud for etter- og videreutdanning som kvalifiserer til yrkets kompetansekrav.
I EU er både harmoniserte utdanninger og yrkeskvalifikasjonsdirektivet iverksatt for å gjøre overføringen mellom land enklere, men denne ordningen dekker ikke søkere fra land utenfor EØS. Innvandrere fra land utenfor EU mangler ofte fag eller praksis som er påkrevd i Norge.
Ny kunnskap om godkjenning av utdanning
Tidligere var det ingen samkjørt måte å gjøre dette på, men flere tilbud er blitt utviklet for sykepleiere, lærere og ingeniører.
I prosjektet Reconnect har forskerne fulgt studenter som har fått opptak på komplettende utdanning, og undersøkt deres erfaringer fra utdanningen og overgang til arbeid.
Forskerne har også intervjuet arbeidsgivere for de samme profesjonsgruppene.
Resultatet er ny kunnskap som kan gjøre det enklere for arbeidstakere å få jobb innenfor sitt yrke, og for arbeidsgivere å ta i bruk utenlandsk kompetanse.
I Sverige kan de lære svensk mens de tar denne utdanningen og/eller har praksis. De lærer seg altså språket og tar den kompletterende utdanningen parallelt. Vi ser her at de kommer seg i opplæring mye fortere.– Ida Drange, førsteamanuensis ved Senter for profesjonsforskning, OsloMet.

Sykepleiere får raskt jobb
Ett klart resultat er at de nye programmene for kompletterende utdanning ved OsloMet har gjort veien til autorisasjon mye enklere.
– Det var mye mer uforutsigbart før, for kriteriene endret seg hele tiden.– Deltaker i studien.
Det som oftest mangler for å få godkjent utenlandsk utdanning, er spesifikke fag, som geriatri og psykiatri for sykepleiere.
– Arbeidsinnvandrere mangler også språkkunnskap, og kunnskap om lovgivning og lokale forhold, sier Ida Drange.
De kompletterende utdanningene går over minimum ett år, og er et fulltidsstudium.
– Sykepleierne får lett jobb når autorisasjonen er i boks, sier Drange.
Mer uforutsigbart før
Før det ble orden på de kompletterende utdanningsprogrammene, havnet flere utdannede lærere og sykepleiere fra land utenfor EU i tilstøtende yrker – lærere jobbet i voksenopplæring, og sykepleiere som ufaglærte i kommunal eldreomsorg.
Mange gikk i flere år før de fikk sin autorisasjon:
– Det var mye mer uforutsigbart før, for kriteriene endret seg hele tiden, sier en av deltakerne.
Flere beskriver opprettelsen av de nye påbygningsløpene som en lettelse – endelig en sikrere vei videre mot autorisasjon og fast jobb. Men ikke alle får jobb like enkelt.
Vanskeligere for ingeniører
For ingeniørstudentene, som ofte har flyktningbakgrunn, er overgangen til jobb mer variabel. Mange har møtt utfordringer med å finne relevante stillinger, til tross for praksisplasser som gir verdifull erfaring.
De ulike erfaringene med overgang til jobb handler til dels om ulike arbeidsmarkeder for de forskjellige profesjonene, forklarer Drange.
I tillegg har innvandrerne med sykepleierutdanning gjerne arbeidet som helsefagarbeidere før de autoriseres som sykepleiere, som gjør at de har relevant erfaring.
En anbefaling fra forskningsgruppen er å styrke samarbeidet med arbeidslivet for å forbedre utbyttet av praksisplasseringen og overgang til jobb:
– Å treffe de riktige personene på riktig tidspunkt kan være avgjørende for hvilke jobbmuligheter som åpner seg, slik at tiltak under og etter utdanningsprogrammene som bidrar til å utvide studentenes nettverk, kan ha positive ringvirkninger, sier Drange.
Språkkravet er spesielt krevende
I Norge må de arbeidssøkende ha bestått B1- eller B2-nivå i norsk før de i det hele tatt søker opptak på den kompletterende utdanningen. Muntlig og skriftlig B2-nivå i norsk er også en del av autorisasjonskravene for flere yrker.
– I Sverige kan de lære svensk mens de tar denne utdanningen og/eller har praksis. De lærer seg altså språket og tar den kompletterende utdanningen parallelt. Vi ser her at de kommer seg i opplæring mye fortere, sier Drange.
Arbeidsgivere påpeker at språkkravet er ekstra viktig for lærere innen realfag, som må kunne forklare abstrakte fenomener til elever. For sykepleiere er det annerledes, de jobber ofte i team og kan bistå hverandre om det skulle oppstå misforståelser.
Fulltidsstudium er ikke for alle
– Det er krevende for voksne mennesker med økonomiske forpliktelser, kanskje familie og andre oppgaver, å studere fulltid i ett år, sier Drange.
En løsning kunne vært at løpene var mer fleksible og at programmene ble tilbud flere steder i landet.
Det er også en utfordring at det fremdeles er flere regulerte yrker der det ikke finnes tilbud om kompletterende utdanning i Norge, leger og advokater, avslutter Drange.