Vil bruke kunstig intelligens til å øve på barneavhør

En utvikler sitter med et VR-headset og ser på en avatar av et barn på en dataskjerm.

– Vi vet i dag mye om barns kapasitet til å fortelle om det de har opplevd eller blitt utsatt for, helt ned i treårsalderen, forteller forsker og prosjektleder Gunn Astrid Baugerud. 

Hun leder forskningsprosjektet "Bruk av interaktive avatarer ved intervju av omsorgssviktede barn" som skal utvikle et digitalt opplæringsprogram, på sikt med lyd, tekst og en digital barneavatar, som vil gjøre det mulig å øve seg på barneavhør. 

– Når man bruker rett metodikk i avhøret forteller barnet mer korrekt, og ofte med flere detaljer. Det finnes mye empiri på hva som fungerer, men så ser vi ut fra forskning ute i praksisfeltet innen politiet og barnevernet at de ikke klarer å følge anbefalt metodikk i nødvendig grad. Spriket mellom metode og praksis er for stort. De ikke får det til, sier hun. 

Baugerud mener det er behov for et øvingsprogram slik at ferdighetene kan vedlikeholdes. 

– Kort tid etter opplæring så faller ferdighetene ute i feltet. Ideelt sett kan barnevernet og ansatte starte med trening allerede i utdanningsløpet, og så ha oppfriskningssesjoner og vedlikehold med en avatar, sier hun.

Slik foregår et barneavhør

– I Norge brukes den dialogiske samtalemodellen, som er basert på internasjonal forskning. Metoden baserer seg på store empiriske studier om hva som er beste praksis, men den norske modellen er ikke evaluert. Dette er grunnpakka når du tar en etter- eller videreutdanning i barneavhør og avdekkende samtaler i barnevernet, sier Baugerud.

Den dialogiske samtalemodellen omfatter en del fremgangsmåter der målet er for intervjuer eller avhører å få barnet i tale om vanskelige temaer. Metoden er opprinnelig utviklet for dommeravhør av barn. For barn som trenger mer tilrettelegging benyttes en videreutviklet versjon av denne modellen.

– Da har vi den sekvensielle avhørsmetoden, som er en videreutvikling av den dialogiske samtalemodellen etter en modell fra USA. Den brukes når det er mot  små barn, førskolebarn, og barn, unge og voksne med ulike funksjonshemminger som trenger mer tilrettelegging og mer tid, sier hun. 

Portrettbilde av Gunn Astrid Baugerud.

Gunn Astrid Baugerud leder forskningsprosjektet Bruk av interaktive avatarer ved intervju av omsorgssviktede barn. Foto: Pål Arne Kvalnes

Den sekvensielle avhørsmetoden er en god del mer tidkrevende. Den skiller seg fra den dialogiske samtalemodellen ved at krever grundigere forarbeid, er inndelt i sekvenser, er tilpasset hvert enkelt barn og har pauser lagt inn. 

– Mens et vanlig tilrettelagt avhør med bruk av den dialogiske samtalemodellen kan gå over en times tid, kan et sekvensielt avhør av en femåring vare over flere timer med tilsvarende mange pauser for barnet, sier Baugerud. 

Beste praksis for utføring av et barneavhør følger noen hovedregler der målet er at barnet skal snakke fritt uten føringer.

– Barnet må få fortelle fritt, du må ikke legge ord i munnen på barnet og ikke introdusere informasjon barnet ikke har kommet med selv. Du stiller åpne og fokuserte spørsmål. Det betyr at du stiller spørsmål som oppfølging på hva barnet forteller. 

Politiet i Norge har kommet langt på dette feltet, også i internasjonal sammenheng, men det er fortsatt et behov for å komme nærmere anbefalt metode og vi mener det er en vei å gå – Gunn Astrid Baugerud

Mye av kommunikasjonen mellom avhører og barnet foregår ikke verbalt. Også dette må det trenes på. 

– Det er det non-verbale som det de siste årene har kommet en god del forskning på betydningen av. Du gir «sosial støtte» til barnet: Skaper tillit med kroppsspråk og blikkontakt, bruker navnet til barnet, sier hun. 

Dine egne forventninger til avhøret plukkes raskt opp. 

– Barn vil gjerne levere. Så om de får inntrykk av at du er ute etter en spesifikk bit av informasjon så gir du en føring allerede der, sier hun. 

Utvikler et digitalt barn

Gjennom samarbeidspartnere i Australia har forskningsprosjektet fått tilgang til lydopptak av 2000 «mock-intervjuer». Det vil si samtaler som er gjort av avhører og en skuespiller. 

– Dette er skuespillere som spiller rollen som barnet, og som etter hvert har fått en veldig kompetanse på å tilpasse sine svar ut ifra det tenkte barnets alder og sakens problematikk. Samtalene er tatt opp på lyd og vi jobber nå med å transkribere det. Dette bruker vi som det første grunnlaget til en chatbot, sier Baugerud.

Deretter trenes denne chatboten opp ved at man øver med den. Altså utfører avhør gjennom tekst på en data. Chatboter kjenner du kanskje igjen fra nettbanken din, og det er samme type teknologi som brukes her.

– Neste skritt igjen er å bruke anonyme transkripsjoner av reelle avhør, omtrent tusen stykker, som vi har tilgang på gjennom Barneavhørsprosjektet. Da vil det begynne å danne seg mønstre på hva som har fungert i avhør og ikke. Chatboten skal svare dynamisk med bakgrunn i alt vi har matet den med, sier hun. 

Allerede før julen 2021 begynner de testing av en visuell avatar. 

Portrettbilde av forskningsgruppen bak avatarprosjektet.

Medlemmer i forskningsgruppen. Fra venstre: Miriam S. Johnson, Pål Halvorsen, Ingvild Riiser, Gunn Astrid Baugerud, Saeed Shafee Shabet, Syed Zohaib Hassan og Lars Anvil. Ikke med på bildet: Michael Riegler, Ragnhild K. Røed, Pegah Salehi og Myrte Lammersee. Foto: Pål Arne Kvalnes

– Det blir med tekst og bilde i første omgang. Avatarene skal gjenspeile ulike personlighetstrekk, persontyper og ha ulike kjønn. Den skal speile emosjoner og språket til et barn, forteller Baugerud. 

Kunstig, men menneskelig

Selve utseende til avataren vil baseres på flere bilder av barn som den kunstige intelligensen mates med slik at det ikke blir et bilde av et faktisk eksisterende barn. 

– Målet er å ende opp med en avatar som kan bruke tekst, lyd og bilde, som har et tydelig kroppsspråk, sier hun. 

En stor utfordring er all kommunikasjonen som gjøres uten lyd eller tekst. For eksempel kroppsspråk og blikkontakt.

– Det er ikke noe som vi kommer til å løse med en gang. Men det viktigste er å få inn riktig metodikk. 

Men hvorfor trenger man å øve på dette?

– Ja, er det så vanskelig å stille åpne spørsmål? Det er kjempevanskelig. Når du sitter med et barn, mye står på spill, stresset øker, barnet reagerer på en måte du ikke hadde forutsett, da øker sannsynligheten for at intervjuet ikke gjennomføres etter hva som er beste praksis. Dersom du har automatisert anbefalt spørsmålsstilling øker sannsynligheten for at du holder deg til metoden også i krevende situasjoner, sier Baugerud. 

Mye på spill

– I norsk kontekst er politiet som gjør avhør av omsorgssviktede eller voldsutsatte barn.

I disse avhørene er det mye som står på spill. i slike avhør. Selv om det ofte skal andre bevis til for å få til en domfellelse, er det i overgrepssaker ofte ikke andre bevis enn barnets vitneprov.

– Barnevernet har ofte flere muligheter til å snakke med disse barna enn politiet. De er jo ofte inne på et tidligere stadium. Men dersom barnevernet ikke foretar samtaler som følger beste praksis kan det også ødelegge for politiet i en mulig straffesak, sier hun. 

De yngste barna er spesielt sårbare for påvirkning.

– Hvis en barnevernsansatt har en samtale med et barn der barnet påvirkes på en eller annen måte kan de ødelegge for avhøret politiet gjør i neste omgang, sier hun. 

Hvordan trener man på det i dag? 

– Det har skjedd mye hos politiet siden 1990-tallet i Norge. Det er større søkelys på opplæring i barneavhør og det er en erkjennelse av at dette er noe som må trenes på og jobbes systematisk med, sier Baugerud. 

I dag tilbyr Politihøgskolen egne videreutdanninger i barneavhør. For å få opptak kreves det at en har gjennomført minst 10 avhør med lyd og bilde. Barnevernet tilbyr også egne kurs i samtalemetodikken som politiet bruker.

– Politiet i Norge har kommet langt på dette feltet, også i internasjonal sammenheng, men det er fortsatt et behov for å komme nærmere  anbefalt metode  og vi mener det er en vei å gå

Opplæringen for barnevernet foregår i lokalt hos de enkelte barnevernskontor eller i Barne- og familieetaten som regel. Felles for både politiet og barnevernet er at det er mye klasseromsundervisning. 

– Det er tradisjonell undervisningsform som gjelder fremdeles når det kommer til etter- og videreutdanning på dette feltet. De har ikke noe digitalt øvingsprogram, forteller Baugerud. 

Referanse

Baugerud, Gunn Astrid med flere (2021): Multimodal Virtual Avatars for Investigative Interviews with Children (dl.acm.org), Association for computing machinery 

Kontakt

Laster inn ...

Relatert forskning

6-årig lyshåret gutt sitter og ser på et nettbrett og har hånd med pekefinger opp i været.
Manglende kursing gir barn med funksjonsnedsettelse dårligere tilbud

Kommunens fagpersoner får ikke kursing i barnekonvensjonen – barn med funksjonsnedsettelse kan dermed gå glipp av rettigheter de har krav på, viser fersk rapport.

To smilende 16-åringe gutter med hettegenser ute i landlig miljø.
Ny rapport viser at vi bør tenke nytt for å bekjempe det store frafallet i videregående skole

– Det er ikke nødvendigvis så mye som skal til for å gjøre en veldig stor forskjell, sier OsloMet-forsker Jon Rogstad og viser til livsmestringskurset Flyt.

Illustrasjonsbilde av en kvinne som intervjues av journalister.
– Kvinner er fortsatt underrepresentert i media

Elisabeth Eide har forsket på kjønn og medier i en årrekke, og selv om kjønnsrepresentasjonen i mediesaker har blitt bedre er det mye å gå på.

Illustrasjonsbilde av mann foran datamaskin.
Hvordan stopper politiske partier hat på Facebook?

Fersk studie viser at politiske partier heller skjuler hatefulle ytringer på Facebook enn å slette dem.

Publisert: 29.09.21
Sist oppdatert: 29.09.21
Tekst: Pål Arne Kvalnes
Foto: Pål Arne Kvalnes