Den viktigste livsstilsendringen etter kreftdiagnosen starter med jobben

Fargeportrett av mann i rutete skjorte med vernehjelm på hodet. Han smiler til to kolleger. I bakgrunnen skimtes et verksted.

Om lag 17.000 personer i arbeidsfør alder rammes av kreft i Norge hvert år. Gjennom screening diagnostiseres kreft, eller forstadier til kreft, tidligere. Det gjør at man oppdager og behandler flere krefttilfeller blant folk i arbeidsfør alder.

Beregninger viser dessuten at produksjonstapet knyttet til jobb koster mer enn helsetjenestekostnadene (osloeconomics.no). Likevel inngår ikke arbeidshelse som et tidlig tiltak i pakkeløpene for kreft.

– Pasienten har ikke nødvendigvis redusert arbeidsevne, men blir likevel sykmeldt og mister de gode tingene som arbeid gir, sier professor og ergoterapeut Randi Wågø Aas.

– Når et menneske får kreft, er det fra helsevesenets side mest fokus på det medisinske, naturlig nok. Dette vil også lett bli tilfellet i det nye pakkeforløpet. Det vektlegger pasientenes behov utover selve kreftbehandlingen og oppfølgingen. Likevel stilles det ikke krav til annen og mer tverrfaglig kompetanse enn den som allerede er involvert i den medisinske behandlingen, opplyser professoren.

Portrett av forskeren.

Professor og ergoterapeut Randi Wågø Aas mener at arbeidshelse og livsstilsendringer må inn i pakkeforløpene for kreft. Foto: Sonja Balci / OsloMet

Hva er et pakkeforløp?

Formålet med pakkeforløp på kreftområdet er at pasienter skal oppleve et godt organisert, helhetlig og forutsigbart forløp uten unødvendige forsinkelser (helsedirektoratet.no).

Det finnes over 30 pakkeforløp for kreft, og det nyeste  heter "Pakkeforløp hjem" (helsedirektoratet.no), som har hovedfokus på å kartlegge pasientenes behov utover selve kreftbehandlingen og oppfølgingen.

Arbeid og kolleger er bra for helsa, også når du har kreft

– Den generelle oppfatningen i samfunnet og i helsevesenet er ofte at arbeid er skadelig for helsa når du har kreft. Samtidig vet vi fra forskningen at arbeid sjelden er negativt for helsa, unntatt dersom du jobber i et negativt psykososialt miljø, sier Aas.

Arbeid regulerer livsstil, og arbeid på et visst nivå bidrar til at andre ting faller på plass, som for eksempel fysisk og sosial aktivitet, rutiner, roller og søvn. 

– Det å jobbe mens man er i behandling kan gi alt dette, og forebygge at man mister sosialt nettverk. Alene kan man oppleve mye frykt, som ikke akkurat er helsefremmende, sier Aas.

Har tro på gradert sykemelding

Hun er opptatt av at en sykemelding som isolerer deg fra arbeid og kolleger kanskje ikke er et godt tiltak, for alle, alltid.

– Det er sjelden at kreften i seg selv gir symptomer før den er kommet langt, men behandlingen kan være tøff og i perioder gjøre deg dårlig. Det er oftere behandlingsbyrden heller enn sykdomsbyrden som tynger, sier hun.

Aas mener at en gradert sykemelding ville vært bedre for mange.  

– Men da trengs kompetanse på funksjons- og arbeidsplassvurdering, og tilrettelegging, understreker hun.

– I Nasjonalt fagråd for arbeid og helse, der jeg er medlem, jobbet vi for å få en tverrfaglig vurdering av arbeidshelse inn i pakkeforløpene for kreft. Vi kom med konkrete forslag, men lyktes ikke i første runde, forteller professoren.

Snakker ikke om livsstil

I kreftforløpet nevnes sjelden livsstil verken som årsak eller tiltak, og det er godt ment, tror Aas.

– De vil ikke belaste pasienten med skyldfølelse på toppen av kreftdiagnosen. Men, for mange som får diagnosen er det nettopp spørsmålet "hva kan jeg gjøre selv for å overleve sykdommen" som blir viktig. Det er det mange kreftsyke i dag som ikke lærer noe om, og det på tross av at vi har mye forskning tilgjengelig.

En kunnskapsoppsummering viste at det samlet sett var 37 prosent mindre sannsynlighet for å dø av kreft, når personen endret til en mer fysisk aktiv livsstil rett etter kreftdiagnose (ncbi.nlm.nih.gov).

Det er godt dokumentert at om du øker aktivitetsnivået ditt fra null til litt har det aller størst betydning. Slik kunnskap bidrar til å gjøre livsstilsendringer lettere for flere. Dette snakkes det lite om, selv om det kan være livsviktig kunnskap, påpeker Aas.

– Livsstilsfaktorer har stor innvirkning på både kreftforekomst, prognose og risiko for tilbakefall. Så når du først har fått en kreftdiagnose kan livsstilsendring redusere fare for spredning. I USA regner de at over 40 prosent av krefttilfellene skyldes livsstil (acsjournals.onlinelibrary.wiley.com), og at de derved kan være mulig å forebygge.

Fikk selv kreft

Aas har selv erfaring med at livsstil ikke snakkes om, og at arbeid ses på som noe som kan true behandlingsutbyttet. Hun fikk kreft selv for 2,5 år siden.

– Jeg fikk mange råd om å ikke jobbe. Jeg fikk velmente råd om at jeg burde bruke kreftene mine på å bli frisk, forteller Aas.

– Jeg hadde forskningstermin i dette rare korona-året, og skulle paradoksalt nok utvikle en ny satsning på forskning om kreft og arbeidshelse. Da jeg selv oppdaget svulsten, var sykdommen allerede kommet langt. Samtidig hadde jeg rukket å lese mange hundre artikler om kreft, arbeidshelse og livsstil, sier hun. 

Ble sykmeldt før hun visste det selv

Hun kan ikke få fullrost det medisinske tilbudet nok – der fem legespesialiteter utgjør et livsviktig tverrfaglig team og kreftsykepleierne følger opp behandlingen på en utmerket måte. Men hun er forbauset over at det ikke finnes mer tverrfaglig og funksjonsrettet kompetanse på rehabilitering i krefttilbudet.

– Da diagnosen kom ble jeg 100 prosent sykmeldt med en gang. Ja, faktisk var jeg blitt sykmeldt før jeg visste det selv. Men det opplevdes verken mulig eller ønskelig for meg å pause jobben min. Jobben ble mitt pusterom fra sykdom, behandling og mange sykehusopphold når jeg klarte å bidra, forteller Aas.

I Norge har vi 12 måneders rettigheter til sykelønn, mens kreftbehandling kan vare lengre.

– Du får ikke 24 måneder hvis du har jobbet 50 prosent for eksempel. Vi bør få ordninger som gjør det trygt å jobbe så mye en klarer underveis. Når det er gått 12 måneder og du fortsatt er på et krevende sted i behandlings- og sykdomsforløpet, og sykelønnen er brukt opp, blir livet vanskelig å håndtere for mange, forteller Aas.

Redesigne livsstilen

– Det vi ergoterapeuter kaller "Lifestyle redesign" handler om å få oversikt over nåværende og ønsket aktivitetsmønster og redesigne hverdagen i tråd med dette. Vi fremhever det å komme tilbake til normal aktivitet som det beste, hvis det ikke er åpenbare grunner for det motsatte.

Hun forteller at å oppleve mening betyr mye for arbeids- og funksjonsevnen, og for de fleste voksne er det meningsfylt å være i arbeid.

– Å være frarøvet muligheten til å delta i meningsfulle aktiviteter, ses innen aktivitetsvitenskapen som ett av de største helseutfordringer vi har i verden.

– Forskningen vi har til nå om effekt av arbeid, viser spesielt god effekt av arbeidsdeltagelse på psykisk helse. Derfor vil jeg påstå at livsstilsendringer ved kreft bør begynne umiddelbart etter diagnose. Med en kvalifisert arbeidsplassvurdering og tilrettelegging av arbeidsmulighetene for den enkelte, før en konkluderer med 100 prosent sykmelding, avslutter professor og ergoterapeut Aas.

 

Om Randi Wågø Aas

Randi Wågø Aas mottok Erganeprisen 2022 (ergoterapeutene.org) for mangeårig forskning og kunnskapsutvikling på folkehelse, arbeidshelse, retur til arbeid og aktivitet og deltakelse som behandling.

Hun er sosial entreprenør i tillegg til forsker. Hun grunnla "Sense of Science" som utvikler nye digitale løsninger for å korte ned tiden det tar fra forskning når ut i praksis og politikk. Sense of Science er nå lokalisert i Gründergarasjen ved OsloMet.

Kontakt

Laster inn ...

Relaterte saker

Mann sitter ute på benk med ryggen til og ser utover landskap.
Depresjon: – En fjerdedel av oss vil bli rammet i løpet av livet

Depresjon er en av de vanligste psykiske lidelsene. Hvilke tegn bør vi se etter og når er det på tide å oppsøke hjelp?

Geir Hammer i midten løper opp en bakke sammen med andre fra treningsgruppa.
Trening etter hjertesykdom kan redde liv

Hjertepasienter som deltar på rehabilitering, har mye lavere risiko for å dø av ny hjertesykdom. Problemet er at mange ikke får tilbud om rehabilitering.

Person i rullestol, sett bakfra
Skadde får lite hjelp når de vil tilbake i jobb

Hvordan fungerer samarbeidet mellom NAV, lokale helsetjenester og spesialisthelsetjenesten når de møter et menneske i krise?

Illustrasjonsbilder av person i rullestol som sitter ved et bord og fyller ut et skjema.
Funksjonshemmede går fra å være problem til å bli ressurs i arbeidslivet

Funksjonshemmede kan være en stor ressurs i arbeidslivet, samtidig som mange trenger tilrettelegging. Her møter ansatte i NAV dilemmaer når de skal bistå folk i arbeid.

Forskningsartikkel av:
Fakultet for helsevitenskap (HV)
Publisert: 16.01.23
Sist oppdatert: 17.01.23
Tekst: Marit Christiansen
Foto: NTB / Maskot