I rettssaken mot tidligere Norsk Industri-leder Stein Lier Hansen, kom de svært tette båndene mellom han og daværende leder for Fellesforbundet, Jørn Eggum, fram.
Flere reagerte, og mente avsløringen av det nære forholdet mellom toppene på arbeidsgiver- og arbeidstakersiden rokket ved tilliten til hele modellen.
– Når Jørn Eggum og Stein Lier Hansen sitter sammen og drikker seg fulle på bar, så er det uttrykk for et samvirke som ikke er noe nytt, sier historiker Per Bonde Hansen.
– Et tett samvirke mellom partene på toppnivå er på en måte det denne modellen handler om.
Fra voldsomme streiker til samarbeid
Samarbeidet mellom partene i arbeidslivet har røtter helt tilbake til tidlig på 1900-tallet. Grunnlaget for modellen oppstod etter en periode med voldsomme streiker og store konflikter mellom industriarbeidere og arbeidsgivere.
– Man har ofte framstilt partene som to boksere i ringen, som dengte løs på hverandre. Ingen hadde styrke til å slå den andre ut, så da lå man der utslitt etter mange streiker og arbeidskamper og skjønte at nå må vi gjøre ting på en annen måte, sier Hansen.
I 1907 kom den første landsdekkende tariffavtalen mellom Norsk jern- og Metallarbeiderforbund og Mekaniske Verksteders Landsforening, og i årene som fulgte kom stadig flere av spillereglene i arbeidslivet på plass.
– Hovedavtalen kom i 1935, men allerede fra 1920-tallet hadde du en tilnærmingsfase mellom de mest sentrale partene, som har vært LO og Norsk Arbeidsgiverforening, som i dag er NHO.
Slik begynte et nytt, og etter hvert nært samarbeid.
Jobben som tillitsvalgt på toppnivå handler ikke bare om å bli enig og overbevise motparten om sine krav, men kan også innebære å overbevise egne medlemmer om at det man har kommet fram til er bra.– Per Bonde Hansen
«Toppfolkenes partnerskap»
Så tidlig som på 1950-tallet karakteriserte historikeren Edvard Bull forholdet mellom LO, Norsk Arbeidsgiverforening og staten, som et «toppfolkenes partnerskap».
– Da var det et tett samvirke mellom toppene på arbeidsgiver- og arbeidstakersida. De omgikk hverandre, og delte etter hvert verdensanskuelse også, sier Hansen.
I noen toneangivende bedrifter gikk relasjonen mellom tillitsvalgt og ledelse fra å være part til å bli en partner. Dermed oppstod nye utfordringer.
Må overbevise egne medlemmer
– Jobben som tillitsvalgt på toppnivå handler ikke bare om å bli enig og overbevise motparten om sine krav, men kan også innebære å overbevise egne medlemmer om at det man har kommet fram til er bra, sier Hansen.
Det finnes eksempler på at man har gått ut i media og vært tydelig på at her er det stor avstand, og så sitter man på bakrommet og snakker om hvordan man skal bli enig.– Per Bonde Hansen
Det kan være krevende hvis samarbeidet med motparten ser for tett ut i offentligheten.
Forskeren mener drevne forhandlere ofte vet hva som må til for å bli enige helt fra starten. Likevel må de gjennom noen runder, kanskje nettopp for å overbevise egne medlemmer om at de har kjempet fram et godt resultat.
Et klassisk utsagn som «Partene står langt fra hverandre» trenger derfor ikke å være til hinder for å møtes i baren samme kveld.
– Det finnes eksempler på at man har gått ut i media og vært tydelig på at her er det stor avstand, og så sitter man på bakrommet og snakker om hvordan man skal bli enig.
– I mange tilfeller er det åpenbart at det må harde forhandlinger til for å bli enige, men noen ganger er det nok mer et spill for galleriet.
Fagforeningene må kunne «selge arbeidsfred»
Hvis forholdet mellom partene blir for tett kan det også oppstå andre utfordringer. En forutsetning for at modellen skal fungere er at partene har evne til å mobilisere medlemmene sine.
– Hvis det skal være attraktivt å «selge arbeidsfred» så forutsetter det at den andre parten vet at man er i stand til å gå hardere til verks, kall det gjerne å ta på seg boksehanskene, hvis det skulle være nødvendig. Ellers har det ikke så stor verdi.
For sykepleiere og en del andre i offentlig sektor er muligheten til å streike ofte begrenset fordi en streik kan gå hardt utover pasienter, skoleelever eller andre.
Hansen mener det kan undergrave tilliten til modellen blant arbeidstakerne, spesielt når lønnsutviklingen til disse gruppene er helt avhengig av hva partene i de såkalte frontfagene blir enige om.
Hvis det skal være attraktivt å «selge arbeidsfred» så forutsetter det at den andre parten vet at man er i stand til å gå hardere til verks, kall det gjerne å ta på seg boksehanskene.– Per Bonde Hansen
Selv om frontfagsmodellen har vært en viktig del av trepartssamarbeidet og den norske modellen er forskeren åpen for at det kan komme endringer i framtida.
– Når man snakker om den norske modellen, så er det viktig å ta høyde for at den historisk sett var bygd på spesielle forutsetninger, som kan se veldig annerledes ut nå.
– Det er viktig å huske at frontfagsmodellen først og fremst er politikk. Det finnes mange måter å organisere et samfunn på, og det er ingenting som er hogd i stein.
