Éin av tre nordmenn har vore utsette for lovbrot

Ikkje alle lovbrot blir oppdaga. Og ikkje alle blir melde. Bak den offisielle kriminalstatistikken skjuler det seg derfor store mørketal, viser Nasjonal trygghetsundersøkelse 2024. Undersøkinga er leidd av Mette Løvgren ved Velferdsforskingsinstituttet NOVA, OsloMet.

Rapporten viser både for kor mange som faktisk har blitt utsett for lovbrot, og korleis folk opplever tryggleik i kvardagen. Den gir eit meir presist bilde av kriminaliteten i Noreg enn det talet til politiet aleine kan vise.

– Statistikken til politiet seier noko om kva som blir meldt, men ikkje om alt som faktisk skjer der ute, seier Løvgren. – Trygghetsundersøkelsen gir oss eit vindauge inn i den verkelege sårbarheita.

Unge er mest utsett

Undersøkinga viser at ungdom og unge vaksne er mest utsett for kriminalitet. Vald rammar yngre menn oftast, medan unge kvinner er mest utsett for seksuell vald.

Personar med innvandringsbakgrunn oppgir også oftare å ha vore utsette for lovbrot enn resten av befolkninga.

Blant dei vanlegaste typane lovbrot finn forskarane tjuveri, innbrot og svindel. Studien viser at den digitale kriminaliteten aukar, som netthandelsvindel og misbruk av personopplysningar.

Statistikken til politiet seier noko om kva som blir meldt, men ikkje om alt som faktisk skjer der ute. – Mette Løvgren

Berre éin av fire melder

Sjølv om mange blir ramma, er det få som melder. Berre éin av fire vel å gå til politiet etter eit lovbrot.

Ifølgje Løvgren er forklaringa på dette at mange trur det ikkje vil ha nokon effekt, dei er redde for å ikkje bli trudde – eller dei opplever at saka er for liten til å melde.

– Det er altså mange grunnar til at folk let vere å melde. Derfor er Nasjonal trygghetsundersøkelse så viktig, seier Løvgren. – Gjennom den får vi viktig kunnskap om sårbarheit for lovbrot og ei rettare forståing av problema.

Aukande uro – men dei fleste kjenner seg trygge

Sjølv om ein god del personar i befolkninga er utsette for lovbrot, eller lovbrotsliknande hendingar, oppgir dei fleste at dei kjenner seg trygge i kvardagen. Likevel viser rapporten ein gradvis auke i uro:

Éin av fire seier dei er urolege for kriminalitet – talet har auka sidan 2020. Bekymringa er størst blant kvinner og eldre, mens menn i større grad seier dei kjenner seg trygge.

– Tryggleik handlar ikkje berre om kor mykje kriminalitet som faktisk finn stad, men også om korleis folk opplever risikoen, seier Løvgren. – Å forstå begge delar er viktig for å skape eit samfunn som både er og blir opplevd trygt. 

Tryggleik handlar ikkje berre om kor mykje kriminalitet som faktisk finn stad, men også om korleis folk opplever risikoen. – Mette Løvgren

Eit viktig kunnskapsgrunnlag

Nasjonal trygghetsundersøkelse er den største kartlegginga av kriminalitet og tryggleik i Noreg. Sidan oppstarten har over 100 000 personar frå heile landet deltatt.

– Undersøkinga gir eit unikt innblikk i korleis kriminalitet og utryggleik påverkar folks kvardag, og dannar eit viktig kunnskapsgrunnlag for politi, myndigheiter og forskarar, seier Løvgren. – Målet er å bidra til eit meir heilskapleg bilde av kriminalitet i Noreg, slik at vi kan sette i verk betre tiltak. 

Referanse

Løvgren, Mette; Frøyland, Lars Roar; Jacobsen, Sigurd Eid; Høgestøl, Asle; Kotsadam, Andreas; Bjørnebekk, Olav Laug. Nasjonal trygghetsundersøkelse 2024. NOVA Rapport 6/25 (nva.sikt.no).